Ønsker færre barnelovsaker i domstolene

Det bør megles mer, mener Domstoladministrasjonen, som ønsker færre barnelovsaker ført for retten.
<p><b>DOMSTOLLEDER:</b> - Kostnadene til sakkyndige i barnelovsaker har økt med 31 prosent siden 2009, sier DA-direktør Tor Langbach.</p>

DOMSTOLLEDER: - Kostnadene til sakkyndige i barnelovsaker har økt med 31 prosent siden 2009, sier DA-direktør Tor Langbach.

Megling, ikke domstol. Det innebærer at partene i et samlivsbrudd oppfordres til å snakke mer sammen hos familievernkontorene for å finne gode løsninger til barnas beste – i stedet for å løpe til retten.

Dette vil frigjøre kapasitet i hardt pressede domstoler og spare samfunnet for millionbeløp. Bare i 2011 brukte domstolene 70 millioner kroner til å betale sakkyndige psykologer i barnelovsaker.

Megling ved et familievernkontor er i praksis obligatorisk og en betingelse for å bringe en tvist om barn inn for retten.

Les også:Tabu å nevne penger i barnefordelingen

Rett kompetanse. – Disse sakene bør i større grad avgjøres på det laveste effektive nivået med bruk av rett kompetanse. Det betyr at mange av sakene burde vært løst før de kom til retten, sier direktør Tor Langbach i Domstoladministrasjonen.

På landsbasis ble det i 2011 gjennomført 20.800 meglinger ved familievernkontorene. 2700 saker gikk videre til tingrettene, men bare 20 prosent ble tatt opp til doms.

– Resten ble forlikt på en eller annen måte. Dette viser at meglingspotensialet er svært stort i Norge.

Domstoladministrasjonens regnestykke er klart: En times obligatorisk megling koster 500 kroner timen, videre megling 250-300 kroner timen. En sakkyndig som engasjeres av retten koster 925 kroner timen. Full sakkyndig utredning antas å koste rundt 50.000 kroner.

– Domstolenes ressursbruk i disse saker er meget høyt. Det bør derfor overveies å innføre et skjerpet meglingskrav til foreldre i saker som er aktuelle for rettslig behandling. Det innebærer at saken ikke kan bringes inn for retten uten at foreldrene har gjennomført en utvidet megling, for eksempel på fire timer.

– Dette vil trolig begrense antall saker som havner i domstolene, ikke minst hvis det kombineres med en rett for familievernkontorene til også å snakke med barnet. Besparelsene vil bli betydelige.

Les også:Slik bestemmer dommeren hvor barna skal bo

Rettslig kamp. Like viktig er at en tidlig løsning mellom foreldrene, uten å ende opp i retten, klart er det beste for barna.

I de fleste sakene er begge foreldre skikket til å ta seg av barna. Mange av sakene blir likevel en rettslig kamp mellom kompetente foreldre, mener Tor Langbach.


Fakta: Barneloven

Barnelovsak er en tvist mellom foreldrene om hvem barnet skal bo fast sammen med, om samvær eller om det formelle foreldreansvaret.

I saker der foreldrene ikke blir enige gjennom megling, bør megler ta opp spørsmålet om hvordan foreldrene skal forholde seg videre og drøfte hvilke alternativer de har for å komme fram til en løsning.


– Misbruk av dommertid

- Alt for mange barnelovsaker havner i domstolene, fastslår lagdommer Iver Huitfeldt i Borgarting.

– Økt likestilling har ført til at fedrene tar mer ansvar for daglige oppgaver i hjemmet. Det er bra for familien og barna. Dette er ikke baksiden av likestillingspolitikken, men en sunn og naturlig utvikling.

Huitfeldt mener imidlertid at det er uheldig at saker om barn etter samlivsbrudd i mange tingretter utgjør en fjerdedel av alle innkomne saker.

– Det er ikke «suksess» at 80 prosent forlikes. Det viser at sakene aldri skulle vært i tingretten. Det er misbruk av dommertid, det er ressurser på avveie. Tingrettene har blitt til familievernkontorer som tilbyr megling av merke Rolls-Royce. Ressursene må styres til familievernkontorene, mener Huitfeldt.


Følg Dine Penger på Facebook

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå