Slik kan du arve hytta sammen med søsken

Foreldre kan ønske at neste generasjon skal eie hytta sammen. Det kan gå bra, men krever planlegging, forteller advokat.
<p>UNNGÅ ARVESTRID: Overta familiehytta sammen med søsken.<br/></p>

UNNGÅ ARVESTRID: Overta familiehytta sammen med søsken.

Fredelig idyll. Mange i foreldregenerasjonen ønsker at hyttene skal være i hele familiens eie etter at de er borte. Men det er ikke bare enkelt, forteller advokat Birgitte Schjøtt Christensen i Help forsikring.

– Mange foreldre har en urealistisk drøm om at etterkommerne skal leve et idyllisk hytteliv i generasjoner. Foreldregenerasjonen må skjønne at et hyttesameie må fungere også etter at en selv er borte. Det er ikke alltid de innser det, sier advokaten.

Hun råder derfor ofte sine klienter til å ikke legge for mange føringer:

– Jeg oppfordrer foreldregenerasjonen til å unngå føringer og la barna finne ut av dette selv etter at foreldrene er gått bort.

Les mer om sameie for arvinger her:Slik kan arvingene eie sammen

Hva ønsker arvingene? Et av problemene kan være at barnas ønsker er forskjellige fra foreldrenes:

<p><b>HVA VIL ARVINGENE:</b> - Foreldre ønsker ofte at hytta skal bli brukt som før, da arvingene var barn. Men er ikke alltid arvingenes ønske, påpeker advokat Birgitte Schjøtt Christensen i Help forsikring. Hun har likevel et tips om hvordan foreldre kan fremme sameie mellom søsken.<br/></p>

HVA VIL ARVINGENE: - Foreldre ønsker ofte at hytta skal bli brukt som før, da arvingene var barn. Men er ikke alltid arvingenes ønske, påpeker advokat Birgitte Schjøtt Christensen i Help forsikring. Hun har likevel et tips om hvordan foreldre kan fremme sameie mellom søsken.

– Det er ikke gitt at alle barna er interessert i å binde opp hele formuen i en hytte de ikke har full kontroll over, kommenterer Christensen.

Et annet klassisk problem i hyttesameier er at eierfølelsen kan variere. Dermed blir det noen som trekker lasset på vedlikeholdssiden, og andre som ikke er så mye med.

Les også:Lov å gi mer til gullungen

Vedlikeholdsproblemet. Noen vil ha det originalt og enkelt, mens andre ønsker oppgradering og komfort. Den ene vil bytte taket, mens den andre ikke har råd.

Den som bor langt unna vil ikke bruke penger på en hytte hun knapt bruker. Dette er kimer til konflikt mellom sameierne.

Slik kommer du deg ut. Hvis man som arving vil ut av sameiet med sine søsken, har man som sameier alltid krav på å kreve at sameiet blir oppløst jf sameigelova paragraf 15.

– Dette kan virke oppdragende og fremme samarbeid og fleksibilitet. Får en sameier nok, kan han dra i håndbrekket og kreve oppløsning, kommenterer Christensen.

<p><b>SMARTE FORELDRE:</b> Smarte foreldre som vil at barna skal eie hytta sammen, kan fremme at sameiet ikke går i oppløsning ved å overdra hytta i gave med en spesiell klausul om hva som skjer ved oppheving av sameiet.<br/></p>

SMARTE FORELDRE: Smarte foreldre som vil at barna skal eie hytta sammen, kan fremme at sameiet ikke går i oppløsning ved å overdra hytta i gave med en spesiell klausul om hva som skjer ved oppheving av sameiet.

Smart triks. Hun peker på at «lure» foreldre kan overdra hytta i gave til barna mens de lever, og klausulere gaven slik at ved oppløsning av sameiet har de øvrige rett til å overta til en verdi langt under markedspris.

– Da er utløsning så ugunstig at barna i praksis er bundet i sameiet inntil alle vil selge.

Hvis forelderen virkelig vil dette, bør det bestemmes at prisreguleringen faller bort etter en viss tid, så barna står fritt deretter. Det er uansett begrenset hvor mange generasjoner og personer som kan bruke hytta sammen.

Les også:Disse vil gi studentene 33.500 kroner mer hvert år

Bruksrett kan være et alternativ. Et alternativ til sameie er at en av arvingene overtar hytta, mens de andre arvingene får bruksrett på familiestedet.

<p><b>BRUKSRETT:</b> Selv om et av barna overtar som eier, kan de andre barna få bruksrett.</p><p>Foto: Ida Aamodt-Hansen</p>

BRUKSRETT: Selv om et av barna overtar som eier, kan de andre barna få bruksrett.

Foto: Ida Aamodt-Hansen

– Et eksempel man kan bruke er at man blir enig om loddtrekning. En vinner og betaler den avtalte prisen for hytta.

De andre får bruksrett i en visst tid, for eksempel faste uker de neste 10 eller 20 år, forteller Christensen.

Prisen kan settes under markedspris for å kompensere for at de andre barna har bruksrett.

En slik løsning må gjøres ferdig i levende live, for hvis ikke vil man i mange tilfeller få problemer med pliktdelsarvens bestemmelser.

Les også:Stor økning: Flere på sykehus i ferien

Fakta: Husk på pliktdelen!

  • Pliktdel er den delen av arven som ektefeller og barn har lovmessig krav på:
  • Ektefeller har etter loven krav på 1/4 av arven, minst 4G - for tiden ca 340.000 kroner
  • Barna har krav på 2/3 av arven etter avdøde som skal fordeles likt mellom barna. Denne arven kan begrenses oppad til 1 million i testament.
  • Disse reglene gjør at det er viktig at større formuesoverføringer blir gjort mens foreldrene lever.

Les mer om pliktdel her!

Følg oss på Facebook!


Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå