– Må reguleres før «the shit hits the fan»

Forbrukerrådet mener det er altfor lett å få forbrukslån, og at aktørene må reguleres før det er for sent.


<p>FLERE TILTAK: Fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, Jorge Jensen, mener det ikke er nok med et gjeldsregister i seg selv for å håndtere situasjonen med økt forbruksgjeld.</p>

FLERE TILTAK: Fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, Jorge Jensen, mener det ikke er nok med et gjeldsregister i seg selv for å håndtere situasjonen med økt forbruksgjeld.

– Vi er genuint bekymret for nordmenns økende gjeldsopptak, og mener det er altfor enkelt å få forbrukslån i dag. Går man inn for å få flere hundre tusen, til og med millioner i lån, så greier skremmende mange å få til det. Samtidig begynner forestillingen om evigvarende lave renter å falme, sier fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, Jorge Jensen, til E24.

Hovedårsaken til at det er enkelt å ta opp forbrukslån, er først og fremst at Norge har en ordning hvor man tillater forenklet kredittvurdering, ifølge Jensen.

– Denne ordningen innebærer at man ikke må anstrenge seg for å få det fulle og hele gjeldsbildet til den som søker lån. Det fører til at mange innvilger lån til de som ikke skulle hatt det. I mange tilfeller er tildelingen av forbrukslån direkte uforsvarlig, sier direktøren.

Når man søker om forbrukslån bruker aktørene stort sett bare kredittinformasjonsbyråer, ifølge Jensen.

– Til sammenligning må man legge frem blant annet ligninger og lønnsslipper for flere måneder om man skal søke om boliglån. Aktørene som gir forbrukslån har sjelden ferske opplysninger, og har generelt mye mindre informasjon om hvor mye gjeld en person allerede har. Derfor kan det bli lett for mange å ta opp veldig mye på kort tid, sier Jensen.

Han poengterer dog at de ordinære bankene, som for eksempel DNB og Nordea, er mer nøye på kredittvurderingene enn enkeltstående kredittbanker.

– Gjeldsregister er ikke nok

Gjeldsregisteret kommer trolig på plass i løpet av neste år.

Et gjeldsregister kan gi bedre oversikt over hvilke grupper som tar opp forbrukslån, og bidra til at folk slipper å havne i en gjeldsspiral. Et slikt register i seg selv er likevel langt fra nok, mener Jensen.

– Det er en nødvendig brikke i det store bildet, men det hjelper ikke om aktørene ikke bruker det. For oss har det vært et viktig poeng at alle er nødt til å bruke det, og la det bli førende for om man gir lån eller ikke. Et annet støttetiltak som må til er at markedsføringen av slike lån må bli sunnere, sier Jensen.

– Det må reguleres før «the shit hits the fan», legger han til.

Rekordhøyt mislighold

E24 har den siste tiden skrevet mye om den kraftige veksten i forbrukslån.

Nordmenns samlede forbrukslån er snart 100 milliarder kroner, og stadig flere aktører konkurrerer om sin del kaken.

Flere aktører i forbrukslånbransjen reklamerer for å bruke de dyre lånene til egenkapital, og en rekke kjente fjes har tjent rått på at nordmenn vil ha mer å rutte med. Førsteamanuensis Trond M. Døskeland ved NHH mener forbrukslånene truer norsk økonomi.

Forbrukslån kjennetegnes av at de er gjennomgående dyre. Effektiv rente er ofte 20 prosent. Det gir høye avdrag og kan gi trøbbel med tilbakebetalingen.

5,9 prosent av forbrukslån var misligholdt 90 dager etter at de ble innvilget i fjor, ifølge tall fra Finanstilsynet. Det er den høyeste graden av mislighold siden 2010.

7 av 10 synes det er for enkelt

Kristina Picard, forbrukerøkonom i Storebrand.
Kristina Picard, forbrukerøkonom i Storebrand.

Storebrand har nylig gjennomført en Norstat-undersøkelse som viser at 66 prosent synes det er for enkelt å ta opp forbrukslån i dag.

27 prosent svarer at de ikke vet, mens syv prosent svarer nei.

Bankens forbrukerøkonom, Kristina Picard, er bekymret over utviklingen.

– Dette er forbruksvaner som vil gå i arv til neste generasjon – har man ikke penger, er det bare å ta opp et dyrt lån når du skal betale for noe, sier Picard til E24.

Fagdirektør i Forbrukerombudet, Jo Gjedrem mener tallene som viser økt mislighold av forbruksgjeld, i kombinasjon med at flere tar opp slike lån, er indikatorer som tyder på at det er for lett å få slike lån innvilget.

– Samtidig kan av markedsføringen av slike lån, som ofte fokuserer på at man kan få lån på timen eller dagen, tyde på at det er for lett. Derfor vil vi at spesielt markedsføring på tid bør strammes inn vesentlig, men også all markedsføring som spiller på impulsivitet, sier Gjedrem til E24.

 <p>Jo Gjedrem, fagdirektør hos Forbrukerombudet.</p>

Jo Gjedrem, fagdirektør hos Forbrukerombudet.

Flere kanaler

Han trekker også frem en annen indikator på at det har blitt lettere å få forbrukslån.

– Det finnes stadig flere kanaler, særlig om man også regner med kredittkort. Er man med i en fagforening, får man ofte kredittkort der, og også om man kjøper bensinkort. I tillegg har man fenomener som Klarna, som tilbyr avbetalingskjøp i svært mange nettbutikker.

– Vi møter altså slike aktører i langt flere sammenhenger enn før, og det betyr jo at det er lettere å få kreditt.

Han understreker at aktørene er pålagt å foreta kredittvurderinger av kunder.

Saken fortsetter under annonsen.

– Hvis de finner at kunder ikke har råd, må de gi avslag. Finner de at de har råd, men at potensial for problemer fremover er stort, skal de fraråde det.

– Gjør de dette i virkeligheten da?

– Jeg tror nok det alltid foretas kredittvurderinger, men om de alltid er gode nok, er jeg ikke helt sikker på.

Gir avslag på 70 prosent

Gjensidige Bank tilbyr forbrukslån gjennom OPP Finans, som ikke en egen avdeling i banken, men en del av Gjensidige Bank. De mener ikke de gjør noe galt i å tilby forbrukslån.

– Vi har ikke forandret vår måte å kredittvurdere forbrukslån på, og mener definitivt den er forsvarlig. Når en kunde søker er det basert på tillit og de undertegner at opplysningene er korrekte. Det er faktisk rundt 70 prosent av søknadene som avslås. Og det er lave tap på dette produktet, sier kommunikasjonssjef Bjarne Aani Rysstad i Gjensidige Bank, til E24.

De ønsker ikke å si noe om hvordan de mener markedet bør reguleres.

– Vi forholder oss til gjeldende lover og regler til enhver tid.

– Når en person kommer til dere og vil ha et forbrukslån – hva slags sjekker gjennomføres da – sammenliknet med for eksempel et boliglån?

– Vi har en grundig kredittvurdering og vi har samme kredittkontroll for forbrukslån som for boliglån. Men siden det ikke finnes noe gjeldsregister må vi stole på de opplysningene kundene selv oppgir om sin gjeldssituasjon.

Ubestemt strategi

Regjeringen har gjennomført en utredning for å se hvor stort handlingsrommet er for å regulere markedsføring av forbrukslån opp mot EUs regler. Utredningen viser at regjeringen har store friheter.

– Vi går nå gjennom utredningen, for å vurdere om noen av forslagene til reguleringer skal følges opp med lovforslag, sa forbruksminister Solveig Horne (Frp) til VG for en uke siden.

– Kan det bli aktuelt med strengere regler for markedsføringen av slike lån?

– Det kan være aktuelt. Vi ser at aggressiv markedsføring av kreditt er en utfordring. Det er viktig for oss å hindre at folk havner i gjeldskrise, men nøyaktig hva vi skal gjøre har vi ikke tatt stilling til ennå, sa ministeren.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå