Flere rammes av luresalg

Å kreve penger av ufrivillige kunder, såkalt negativt salg, er ulovlig. Men stadig flere prøver å lure deg. - Du kan nekte å betale, men ikke forbli passiv, råder Forbrukerombudet.

			IKKE BETAL: Protester hvis du har fått en regning for ting du aldri har bestilt. Illustrasjonsfoto: colourbox.com
IKKE BETAL: Protester hvis du har fått en regning for ting du aldri har bestilt. Illustrasjonsfoto: colourbox.com

 Har du fått en vare i posten du aldri har bestilt, med en faktura på slep? Eller, om mulig enda frekkere: Kun faktura og ingen vare?

Eller sa du ja til en gratis prøvepakke, men ble fanget i et abonnement med månedlige betalingskrav?

Ikke betal, råder Forbrukerombudet.

Ulovlig
Negativt salg skjer når du blir avkrevd betaling for varer du ikke har bestilt, eller som er bestilt under ugyldige vilkår.

Det er ulovlig, og reguleres av markedsføringslovens paragraf 11.

Men ikke tro at det stopper selskapene i å forsøke å få kloa i pengene dine.

- Vær aktiv
Får du et ugyldig betalingskrav, kan du med loven i hånden nekte å betale. Likevel fraråder jurist i Forbrukerombudet Nina Elise Dietzel, at man forholder seg passiv og bare ignorerer kravet.

- Da risikerer man å motta nye forsendelser og krav. Vi anbefaler alle å aktivt bestride kravet og be den næringsdrivende om å dokumentere avtalen. Kan de ikke vise til dokumentasjon, trenger du heller ikke betale, sier Dietzel.

Hun minner om at det er den næringsdrivende som har bevisbyrden på at produktet eller tjenesten er bestilt. Ord mot ord vil dermed komme deg som forbruker til gode.

Økning
Antallet forbrukerklager på negativt salg har økt de siste årene.

- En forklaring kan være at vi er mer aktive på internett, hvor selskapene har funnet nye kanaler, sier hun.

Forrige høst fikk de en drøss med forbrukerklager på selskaper som driver fra henholdsvis Sverige og Danmark.

LES OGSÅ:- Også russen har angrerett

Bruker Facebook

Det ene selskapet drev Facebook-annonsering som lokket med «gratis prøvepakker» på varer og produkter.

Forbrukerombudets klagere opplyser at de har klikket seg inn på disse og takket ja til å motta varene, tilsynelatende med den eneste betingelsen at de betaler for porto.

Det var feil. For etter prøvepakken starter problemene.

- Etterpå mottar de flere varer med krav om betaling, og så viser det seg at det ikke bare var en prøvepakke likevel, men et abonnement. Slike abonnementet kan være dyre, advarer Dietzel.

Skal ikke skjules
Hun minner om at forbrukere ikke bare skal være beskyttet mot betalingskrav på varer de aldri har bestilt, men også på varer som er bestilt under misvisende forutsetninger.

I dette tilfellet mener Dietzel at det store antallet forbrukerklager viser at abonnementspåmeldingen var skjult. Dermed kan betalingskravene være ulovlige:

- Man skal ikke måtte lete seg fram til disse vilkårene. Når de er skjult, fremgår det ikke klart hva prøven innebærer. Da mener vi det er tvilsomt om det blir inngått en klar avtale om abonnement. Dersom det ikke er det, er det brudd på markedsføringsloven, forklarer Dietzel.

Kan ikke stoppes
Slike lurekampanjer på Facebook er imidlertid vanskelig å få has på. Selskapene bak er ofte ikke er norske.

Forbrukerombudet kan ikke sanksjonere mot utenlandske selskap, men oversender klager til forbrukermyndigheter i de enkelte landene.

- Vi gjør oppmerksomme på at selskapne kan ha brutt markedsføringsloven, men det er myndighetene i disse landene som til syvende og sist må sanksjonere mot selskapene, sier Dietzel.

LES OGSÅ:- Kredittkortet var en falsk trygghet

Truser og slankepiller
Ombudet får også henvendelser fra folk som mottar pakker eller betalingskrav fra selskap de ikke har vært i kontakt med i det hele tatt.

- Vi har hatt saker hvor forbrukere har fått alt fra slankepiller og helsekostprodukter til truser, forteller Dietzel.

Noen ganger sendes slike ting gratis som gratis «prøvepakker». Dette er lov, dersom du ikke har reservert deg mot adressert reklame.

Men Forbrukerombudets erfaring er at det oftere skjer med et lovbrudd på slep: En faktura som krever deg for penger. Da blir det et negativt salg.

- Da blir mange usikre. Men du kan ikke kreves betaling for noe du ikke har bestilt, fastslår Dietzel.

Ugyldig «bevis»
Men hvordan forholder man seg til bevisene selskapet hevder at de har?

- Hvis de mener at man har sendt inn en kupong, så er det lurt å spørre om å få en kopi. Mange benytter også SMS som avtalebekreftelse, som skal være mulig å vise til, sier Dietzel.

Ved telefonsalg er det dessuten krav til skriftlig aksept, med unntak for avisabonnement og humanitærorganisasjoner.

Dermed kan du avfeie «beviser» om at du har sagt ja til noe over telefon til en selger. Selv om du har det, er ikke en slik muntlig avtale gyldig etter markedsføringsloven.

LES OGSÅ:Får 5000 kroner tilbake etter feriemareritt

FORBRUKEROMBUDETS TIPS

Her er dine rettigheter, og Forbrukerombudets råd om hva du bør gjøre, dersom du rammes av negativt salg.

Protestér skriftlig
Protesten bør gjøres på e-post til den næringsdrivende, slik at den kan dokumenteres i ettertid. Be samtidig om dokumentasjon for den avtalen de mener å ha inngått med deg.

Dersom kravet ikke kan dokumenteres, foreligger det heller ikke noen plikt til å betale.

Be også den næringsdrivende bekrefte skriftlig at de vil slette kravet dersom de ikke kan dokumentere at det er inngått en avtale.

Ved inkassovarsel
Dersom kravet er sendt videre til et inkassobyrå er det viktig at du protesterer skriftlig på kravet også til inkassobyrået.

Be om at saken stilles i bero til gyldigheten av kravet er endelig avgjort.

Et inkassobyrå har ikke lov til å drive inn et omtvistet krav, da det vil være i strid med god inkassoskikk etter inkassoloven.

Dersom den næringsdrivende fastholder kravet til tross for dine innvendinger, kan de ikke drive kravet inn ved bruk av inkasso, men må eventuelt ta saken til Forliksrådet.

Muntlige avtaler
Avtaler inngått ved telefonsalg er kun bindende dersom avtalen er bekreftet skriftlig av deg etter telefonsamtalen, for eksempel per e-post eller SMS.

Hva gjør du med varen?
Det kan ikke kreves at du skal returnere en vare du ikke har bestilt.

En eventuell retur må i tilfelle den næringsdrivendes betale for. Du kan da for eksempel be om å få tilsendt frankert returemballasje.

«Prøvepakker» som blir abonnement
Dersom det viser seg at du er blitt lurt til å inngå en abonnementsavtale, vil det være i strid med markedsføringsloven å kreve betaling. Ofte vil det imidlertid være tvil om avtalen er gyldig.

Protestér skriftlig, og husk å skrive hvorfor du protesterer, for eksempel fordi du mener markedsføringen har vært villedende og at du derfor har blitt lurt til å inngå en avtale du ikke mente å inngå. Be om at nye forsendelser stoppes!

Hvis kortet blir belastet
Dersom du har blitt belastet for et beløp du ikke har godkjent, bør du ta kontakt med kortutsteder snarest mulig. Kortutsteder er forpliktet til å tilbakeføre beløp som ikke er autorisert av kunden.

Du bør også gjøre kortutsteder oppmerksom på at eventuelle fremtidige trekk ikke er godkjent av deg.

Får du problemer med at det fortsetter å bli trukket beløpet fra kortet mot din vilje, bør du sperre kortet ditt.

Bruk angreretten
Har du bestilt en prøvepakke som går over i et abonnement, har du 14 dagers angrerett fra du mottar pakken.

Har du ikke mottatt korrekt utfylt angreskjema, utløper angrefristen tre måneder etter at du mottok varen. Hvis du ikke har mottatt opplysninger om angreretten overhodet, utvides fristen til ett år.

En forutsetning for å benytte angreretten er at du kan levere tilbake prøvepakken i samme stand og mengde som da du mottok den.

På forsiden nå