Har rett på 900.000 kroner fra staten – får ikke pengene

En kvinne fra Østfold har vunnet fem rettssaker mot sin eksmann. Han er dømt til å betale henne 932.000 kroner i saksomkostninger, men vil ikke betale. Staten kunne betalt, men somler med nødvendig lovendring.
<p>RETTSLØS: – Med en enkel lovendring ville min klients problem blitt løst. Fri rettshjelp fungerer ikke etter intensjonen hvis den som vinner ikke får tilkjente saksomkostninger, sier advokat Audun Lillestølen i Lynx Advokatfirma. Foto: Anne Lise Stranden<br/></p>

RETTSLØS: – Med en enkel lovendring ville min klients problem blitt løst. Fri rettshjelp fungerer ikke etter intensjonen hvis den som vinner ikke får tilkjente saksomkostninger, sier advokat Audun Lillestølen i Lynx Advokatfirma. Foto: Anne Lise Stranden

Vant, men føler seg rettsløs. Etter fire års runddans i rettssystemet vant kvinnen fra Østfold alle sakene og ble tilkjent saksomkostninger. Men selv om hun vant, sitter hun igjen med nesten en million kroner i advokatregninger som hun må betale selv.

– Jeg føler seg rettsløs som motpart, når det er jeg som sitter med regningen selv om jeg vant rettssakene, sier kvinnen som vil være anonym, til Dine Penger.

Det var etter et samlivsbrudd at kvinnen fra Østfold måtte gjennom fem rettssaker mot sin eksmann, i forbindelse med barnefordeling og skifteoppgjør. Hun vant alle rettssakene i tingretten og lagmannsretten, og ble tilkjent saksomkostninger.

Det vil si at han ble dømt til å betale hennes advokatutgifter. Men han verken kan eller vil betale.

Les også:Ønsker færre barnelovsaker i domstolene

Mannen hadde så lav inntekt at han fikk fri rettshjelp, det vil si at han fikk dekket sine advokatutgifter fra det offentlige. Han kunne også ha søkt fylkesmannen om å få dekket saksomkostningene han er idømt til kvinnens rettsutgifter.

Men kvinnen har fått brev fra mannen om at han ikke vil søke. Dine Penger har sett brevet.

Les også:Dette koster skilsmissen

Må låne av foreldrene. Kvinnen vil sette søkelyset på problemet via Dine Penger. Hun måtte få hjelp fra sine foreldre for å betale rettsutgiftene sine.

– Det er en enorm påkjenning at jeg selv må betale utgiftene til advokat, når retten har idømt min motpart å betale dem. For å betale mine advokatregninger, har jeg vært nødt til å be om forskudd på min farsarv, og jeg har måttet låne penger av min mor. Hun har tatt opp lån på sin bolig for å låne meg pengene, forteller kvinnen.

Kvinnens advokat, Audun Lillestølen, kjenner til flere lignende tilfeller.

– Prinsippet i tvisteloven om at du må dekke begges saksomkostninger hvis du taper saken er kjempebra. Men kombinert med at ubemidlede kan få fri rettshjelp uten at det kreves noen garanti, så risikerer den som vinner saken likevel ikke å få dekket sine saksomkostninger i verste fall, sier advokaten.

Les også:Slik bestemmer dommeren hvor barna skal bo

Nekter å søke. Det er mulig for personer som oppfyller kriteriene om fri rettshjelp også å få idømte saksomkostninger dekket av staten.

Men det forutsetter at personen som blir dømt selv søker.  

– I mange tilfeller er det uoverensstemmelser mellom partene i en rettssak som ikke utslettes med en dom, og mange reagerer irrasjonelt med bevisst å la være å søke, påpeker Lillestølen i Lynx advokatfirma.  

Ifølge kvinnen har hennes eksmann hverken lønnsinntekt eller formue som det offentlige kan ta beslag i for å dekke hennes saksomkostninger. 

– Mine regninger kan gå til inkasso, mens han verken får bøter eller samfunnstjeneste for at han ikke betaler meg, sier hun. Selv har hun vurdert å sende sine krav mot han til inkasso, men heller ikke inkassobyråene ser noen mulighet til å få innkrevet pengene.

– Da ender jeg bare opp med enda flere utgifter, sier kvinnen.

Les også:Slipper å betale million til eks-mann

Får hjelp i bøtter og spann. Advokat Lillestølen mener det ikke henger på greip at saksøkerne ikke blir stilt til ansvar når de taper.

– Slik det er idag, kan en person som ikke har penger helt risikofritt stevne andre personer i det uendelige i rettsapparatet. Personen kan få hjelp fra staten i bøtter og spann for  å føre nytteløse søksmål, uten at det får noen følger for personen selv, påpeker advokat Lillestølen.

Garanti eller lovendring. Han mener staten enten bør kreve en garanti eller endre loven slik at staten selv kan utbetale saksomkostninger som personer med fri rettshjelp er blitt idømt.

– Det burde være slik at en person som ikke er søkegod, det vil si at det offentlige ikke kan ilegge for eksempel lønnstrekk, må stille garanti for å gå til rettssak, mener advokaten.

Alternativt bør fylkesmannen hvor man søker om fri rettshjelp, selv kunne utbetale idømte saksomkostninger på vegne av den tapende part, mener Lillestølen. 

Les også:Tabu å nevne penger i barnefordelingen

Mener lovendring er nødvendig. Pr idag kan bare den som har fått innvilget fri rettshjelp, søke om også å få dekket idømte saksomkostninger.

– Dette kan endres med et lite tastetrykk hvis det er politisk vilje til det. Det er ingen automatikk i å få søknaden innvilget, men det hadde ihvertfall vært en mulighet, påpeker advokaten. 

Men en eventuell lovendring vil ikke hjelpe kvinnen, dersom den ikke blir gjort med tilbakevirkende kraft.

– Ellers vil verken jeg eller andre få utbetalt beløp som er idømt og rettskraftig, påpeker kvinnen. Hun er fortvilet over at motparten slipper å gjøre opp for seg, og viser til at tilbakevirkende kraft i dette tilfellet ikke vil gå ut over noen.

– Dette er jo penger som jeg kunne fått dekket fra det offentlige uansett, dersom bare den tapende part hadde villet søke, påpeker hun. 

Les også:Bruk megler i skilsmissen


Vært i departementet i 13 år – opposisjonen vil endre reglene

Problemstillingen har vært drøftet i justisdepartementet, men det er ennå ikke tatt en beslutning.

De har mottatt innspill om problemet med at bare den som har innvilget fri rettshjelp, kan søke om å få dekket motpartens saksomkostninger:

«I dag er vedkommande avhengig av at den andre parten søkjer. I ein del konfliktfylte saker vil dette vere vanskeleg.» Står det i stortingsmelding nr 26 fra 2008-2009. Og det er ikke første gang problemet er påpekt:

Allerede i stortingsmelding nr 25 fra 1999-2000, var departementet av den oppfatning at loven bør endres, slik at motparten får en selvstendig rett til å søke om dekning.

Departementet mente da at det måtte avklares om vinnende part også måtte være undelagt rettshjelplovens inntektsgrenser før saksomkostningskravet eventuelt kunne dekkes av det offentlige, står det i stortingsmeldingen.

Les også: Du får ikke halvparten ved skilsmisse

<p>VIL SPØRRE FAREMO: – Vi vil be regjeringen vurdere å innføre et system der staten forskutterer omkostninger for den vinnende part i slike saker, sier leder av justiskomiteen, Per Sandberg (Frp).</p>

VIL SPØRRE FAREMO: – Vi vil be regjeringen vurdere å innføre et system der staten forskutterer omkostninger for den vinnende part i slike saker, sier leder av justiskomiteen, Per Sandberg (Frp).

Kan ta enda lengre tid. I den siste meldingen konkluderer likevel justisdepartementet med at loven bør endres slik at det blir åpnet for en selvstendig rett hos motparten til å søke om dekning av tilkjente saksomkostninger. 

Når Dine Penger spør om hvor fort dette kan skje, får vi opplyst at dette avhenger av et eksternt konsulentselskap.

Oxford Research AS har gjennom en offentlig anbudskonkurranse fått i oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet å utføre en sluttevaluering av et pilotprosjekt om dette høsten 2012. De endelige resultatene av sluttevalueringen vil foreligge i 2013.

– Vil lovendringen bli foreslått i år?

– Det tør jeg ikke si. Det er vanskelig å anslå pr nå, sier kommunikasjonsrådgiver Tonje Torsgard i Justis- og beredskapsdepartementet. 

– Staten bør forskuttere. Leder i stortingets justiskomite Per Sandberg (Frp), har fått flere henvendelser om samme problem. Han vurderer å be justisminister Grete Faremo om svar i saken: 

– Jeg vurderer nå å utfordre regjeringen på hvorvidt vi kan lage et system hvor staten betaler omkostninger også for «vinnende part» i slike saker, og at staten forskutterer erstatningen, sier Sandberg til Dine Penger.

STATSRÅDEN MÅ RYDDE OPP: – Det er trist at justisdepartementet somler i denne saken, som har stå stor betydning for mennesker, sier Andrè Oktay Dahl (H). Han mener statsråd Faremo må ta affære.
STATSRÅDEN MÅ RYDDE OPP: – Det er trist at justisdepartementet somler i denne saken, som har stå stor betydning for mennesker, sier Andrè Oktay Dahl (H). Han mener statsråd Faremo må ta affære.

Dette er samme system som Fremskrittspartiet har foreslått når det gjelder voldsoffererstatning. Sandberg vil sannsynligvis prøve dette i form av et skriftlig spørsmål først.

– Man må jo få noen vurderinger av konsekvensene av en slik struktur. Målet er å få en skriftlig bevarelse hvor ministeren vurderer dette, sier Sandberg.

– Statsråd bør sette dato. André Oktay Dahl, som sitter i justiskomiteen i stortinget for Høyre, synes det er trist at denne type saker som betyr så mye for mange ressurssvake mennesker har såpass lav prioritet. Han mener statsråd Grete Faremo bør redegjøre for saken.

– Jeg forventer at statsråden redegjør for når Stortinget kan få seg forelagt en vurdering av dette i form av eventuelle endringer i regelverket, uttaler Oktay Dahl til Dine Penger.


Reglene: Disse kan få fri rettshjelp

Fri rettshjelp dekkes av staten, og omfatter både økonomisk støtte til juridisk rådgivning og fri sakførsel i rettssak for domstolene. 

For å få fri rettshjelp må du tjene mindre enn en viss inntektsgrense. Dette er for tiden grensene:

  • 246.000 kroner i inntekt for enslige (en-inntektshusstand)
  • 369.000 kroner i inntekt for gifte/samboere
  • 100.000 kroner maksimalt i formue


Fylkesmannen og domstolene kan i enkelte tilfeller gjøre unntak fra reglene om inntekts- og formuesgrenser. 

Les også:Slik får du gratis rettssak

Kontakt fylkesmannen, eller en advokat. Du kan fylle ut skjema på nettsiden til fylkesmannen i ditt fylke. Dersom du har forsikring som dekker utgifter til jurdisk bistand, vil du som regel ikke få fri rettshjelp.

Eksempler på saker som kan gi rett til fri rettshjelp: Familiesaker, noen klagesaker til Nav, erstatning for personskade, oppsigelse/utkastelse av bolig eller oppsigelse i arbeidsforhold, søknad om voldsoffererstatning. Også i andre saker kan det unntaksvis gis fri rettshjelp.

Uansett inntekt: Uavhengig av inntekt og formue kan du få fri rettshjelp i slike saker: 

  • barnevernssaker for fylkesnemnda for sosiale saker
  • i saker for psykisk helsevern
  • militærnekting
  • kvinnemishandling
  • tvangsekteskap
  • voldsoffers erstatningskrav mot gjerningsmann
  • erstatningskrav for uberettiget straffeforfølging
  • vurdering av anmeldelse av voldtekt
  • vurdering av anmeldelse av menneskehandel

Egenandel. Som hovedregel må du betale en egenandel for fri rettshjelp, hvis du tjener over 100.000 kroner.

Får du fri rettshjelp til juridisk rådgivning er egenandelen 925 kroner (salærsatsen).

Fri sakførsel har en egenandel på 25 prosent av utgiftene, men maks fem ganger salærsatsen (4625 kroner). Du slipper egenandel hvis du mottar fri rettshjelp uavhengig av inntekt.










Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå