Krever egen lov for samboere

Samboere risikerer å tape store verdier ved samlivsbrudd, fordi de mangler avtale og ofte ikke er medeier i boligen. Nå ber FN, Advokatforeningen og Juridisk Rådgivning for kvinner om en samboerlov i Norge, slik de har i Sverige.
<p>LAGET LOVUTKAST: – Nå må Barne- og familiedepartementet ta kritikken fra FN alvorlig, og innføre egen lov for samboere, krever Henriette Breilid i Juridisk rådgivning for kvinner. Jurk har laget et utkast til samboerlov.</p>

LAGET LOVUTKAST: – Nå må Barne- og familiedepartementet ta kritikken fra FN alvorlig, og innføre egen lov for samboere, krever Henriette Breilid i Juridisk rådgivning for kvinner. Jurk har laget et utkast til samboerlov.

Refs av FN: Denne måneden fikk Norge refs av en FN-komite for manglende lovregulering for samboere. FN-komiteen for avskaffelse av diskriminering av kvinner, ba Norge om å:

«Treffe de juridiske tiltak som er nødvendig for å garantere kvinner i samboerskap samme økonomiske vern som gifte kvinner».

Norge må «anerkjenne kvinners rettigheter til de eiendeler som akkumuleres under samboerskapet, i tråd med komiteens anbefaling om likestilling i familieforhold », skriver komiteen i en rapport som Barne- og likestillingsdepartementet nylig har utgitt. Komiteen mener Norge bryter FNs konvensjon for avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner (CEDAW).

<p>FN REFSER NORGE: Ifølge denne rapporten bør Norge innføre samboerlov som sikrer samboere økonomisk vern i Norge. Rapporten er ennå ikke tilgjengelig på Barne- og likestillingsdepartementets nettsider.</p>

FN REFSER NORGE: Ifølge denne rapporten bør Norge innføre samboerlov som sikrer samboere økonomisk vern i Norge. Rapporten er ennå ikke tilgjengelig på Barne- og likestillingsdepartementets nettsider.

Lysbakken kryssforhørt. Rapporten kom etter at daværende Barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken i februar i år ble eksaminert av FN i Geneve om norske kvinners rettigheter. 

Komiteen uttaler at den er «bekymret for at norske kvinner som er samboere fortsatt ikke har noen økonomiske rettigheter og vern når slike forhold går i oppløsning.»

Nå ber både Advokatforeningen og Jurdisk rådgivning for kvinner (Jurk) regjeringen om å ta initiativ til en samboerlov i Norge, slik de har hatt i Sverige i 25 år. 

Bare en viss arverett. Jusprofessor Tone Sverdrup ved Universitetet i Oslo har lenge tatt til orde for at samboeroppgjør bør lovreguleres i Norge.

I Sverige har de hatt en samboerlov  siden 1987, som gir samboere rett til å dele boligformuen ved brudd. Riktignok fikksamboere med felles barn en begrenset arverett i 2009 i Norge. Men mange samboere risikerer fortsatt økonomisk ruin ved samlivsbrudd.

Ser på saken. I Barne- og Likestillingsdepartementet ser de på saken:

– Vi arbeider nå med å følge opp Overvåkningskomiteens merknader, sammen med alle berørte departementer og frivillige organisasjoner. Dette er et av områdene som er med i den videre vurdering, forteller ekspedisjonssjef Arni Hole til Dine Penger

Statssekretær Ahmad Ghanizadeh har tidligere sagt til Dine Penger at en lov vurderes:

– Vi ser på regelverket for å se om det kan gjøres endringer, og har for eksempel vært i kontakt med Justisdepartementet som «eier» flere av lovene på området, for eksempel arveloven, sa han i denne saken: 4 av 5 samboerpar har fortsatt ikke avtale

Stort behov. Det er et stort behov for å lovfeste samboeres rettigheter, mener Juridisk Rådgivning for Kvinner, (Jurk). Siden 2009 har de hjulpet 424 kvinner som har henvendt seg om samlivsbrudd.

<p><b>Avtale for sikkerhet:</b> Før det kommer en egen samboerlov, må man ha en samboeravtale for å sikre hvordan eiendeler fordeles etter brudd, og inntekter og utgifter i samboerforholde. <b><a href="http://www.dinepenger.no/article/20293122">Dine Penger har mal til samboeravtale her</a></b>.<br/></p>

Avtale for sikkerhet: Før det kommer en egen samboerlov, må man ha en samboeravtale for å sikre hvordan eiendeler fordeles etter brudd, og inntekter og utgifter i samboerforholde. Dine Penger har mal til samboeravtale her.

– Vi møter svært mange samboere som tror de har bedre rettigheter enn de har, sier jusstudent Henriette Breilid i Jurks familiegruppe som  jobber med familierett, samboere og barnerett (bildet øverst i artikkelen).

Mange får sjokk. Mange tror de har rett til halvparten av formuen, slik gifte har. Men det har de ikke. I samboerforhold er det alminnelige formuesrettslige forhold som gjelder: Hver eier sitt, uansett hvor lenge de har bodd sammen.

– Mange får sjokk når de får vite dette, sier Breilid.

Jurk mener innføring av en samboerlov kan være fattigdomsforebyggende for mange barn. Blir mamma fattig etter et samlivsbrudd, blir barna fattige også, understreker hun.

Mannen eier bolig. Veldig mange er ikke medeier i boligen, og de er ekstra utsatt for å havne på bar bakke ved samlivsbrudd.

– Det typiske eksempelet er at mannen eide bolig da kvinnen flyttet inn, som da var fullt belånt. De har så betalt avdrag og renter sammen i årevis, men det hjelper ikke, sier Breilid.

Les også: Slik kan samboere dele boutgiftene

<p>VIL HA LOV: – Samboeres formuesdeling bør lovfestes, råder professor Tone Sverdrup. Foto: Sjur Jansen, Dine Penger</p>

VIL HA LOV: – Samboeres formuesdeling bør lovfestes, råder professor Tone Sverdrup. Foto: Sjur Jansen, Dine Penger

– Det gir som regel ingen rett til noe vederlag, hvis partene ikke har avtalt det. Så lenge samboeren ikke har vært med på å kjøpe boligen, og det dermed ikke er et felles prosjekt, er det vanskelig å opparbeide seg sameie som kan gi rett til vederlag. Spesielt er dette vanskelig etter de nye Høyesterettsdommene som kom i fjor høst, som er strengere enn tidligere rettspraksis, sier Breilid.

Rettferdig fordeling. Sammen med tre andre jobber Breilid i Jurks rettspolitiske prosjekt om samboere. De lagde i vår et lovutkastet i samarbeid med professor Tone Sverdrup, inspirert av den svenske samboerloven og ekteskapsloven.

Jurk mener en samboerlov vil sikre en rettferdig deling av samboernes verdier og senke konfliktnivået mellom samboere.

Bare 1 av 5 har avtale. Flere undersøkelser har vist at bare 1 av 5 samboere har skrevet samboeravtale. Jurk får også mange spørsmål fra samboere som har avtale, men som ikke har vært flinke til å oppdatere avtalen når situasjonen har endre seg. 

<p>ØNSKER LOV: – Det er uromantisk å foreslå samboeravtale med en gang man flytter sammen, sier jusstudentene Andrea Gustafsson og Åshild Marie Vige (begge 24). De er samboere. – Når selv vi mangler avtale, sier det litt om hvor vanskelig det er å regulere slikt på egen hånd, sier paret, som mener det trengs en samboerlov for å få bukt med det urettferdige i at mange nå kommer skjevt ut etter endt samliv. Andrea jobber i Jurk.<br/></p>

ØNSKER LOV: – Det er uromantisk å foreslå samboeravtale med en gang man flytter sammen, sier jusstudentene Andrea Gustafsson og Åshild Marie Vige (begge 24). De er samboere. – Når selv vi mangler avtale, sier det litt om hvor vanskelig det er å regulere slikt på egen hånd, sier paret, som mener det trengs en samboerlov for å få bukt med det urettferdige i at mange nå kommer skjevt ut etter endt samliv. Andrea jobber i Jurk.


Slik bør en samboerlov være

Her er Jurks forslag til samboerlov i en noe forkortet utgave.

  • Fem år/felles barn: loven skal gjelde for de som har vært samboere i fem år eller har, har hatt eller venter barn sammen (samme regler som i arveloven).
  • Formuesdeling: Bør omfatte felles bolig, fritidseiendom og motoriserte kjøretøy, med fradrag for gjeld. Bare delingsmidler opptil 200 G som skal deles.
  • Sameie: Eiendeler som skaffes til veie av begge samboerne, blir sameie mellom dem.Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til felles bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en samboers arbeid i hjemmet og betaling av forbruksutgifter.

  • Unntak: Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en samboer hadde da samboerskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn samboeren, skal unntas fra deling (som for ekteskap).

  • Egne midler: Annen formue som samboer har, skal unntas fra deling.

  • Kan fravikes: loven skal gjelde unntatt hvis samboerne har avtalt noe annet skriftlig.



Advokatforeningen vil også ha samboerlov

En lov kan bøte på. Også Advokatforeningen går inn for en samboerlov, bekrefter generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen. Veldig mange kontakter Advokatforeningen på nettsidene, for å sjekke sine rettigheter ved samlivsbrudd. Men ofte er det da for sent å gjøre noe for å sikre seg.

– Det er på tide med en samboerlov som regulerer hvordan verdiene skal fordeles ved et eventuelt samlivsbrudd, sier Merete Smith i Advokatforeningen.

<p>PÅ TIDE: – Det er på tide med en samboerlov som regulerer hvordan verdiene skal fordeles ved eventuelt samlivsbrudd, sier generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen.</p>

PÅ TIDE: – Det er på tide med en samboerlov som regulerer hvordan verdiene skal fordeles ved eventuelt samlivsbrudd, sier generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen.

Bør kunne fravikes. Advokatforeningen mener en samboerlov først må utredes grundig.

– En grunn til at mange samboere ikke gifter seg, nettopp er at de ikke vil blande formuen sin med den andre samboeren, sier Ingrid Lång som sitter i utvalget som vurderer spørsmålet.

Dette ønsket kan enkelt håndteres ved at en samboerlov kan gjøres fravikelig, ved at man kan velge at den ikke skal gjelde for ens eget samboerskap, mener Jurk.

– Samboerloven vil da gjelde for alle samboere som omfattes, med mindre samboerparet avtaler at den ikke skal gjelde. Det kan enkelt gjøres med et papir der begge samboerne undertegner på at den ikke skal gjelde for deres samliv, sier Henriette Breilid.

Det er ofte den økonomisk sterkeste parten som ikke vil gifte seg, og man må jo som kjent være enige om å gifte seg, kommenterer Henriette Breilid. Jurk vil sikre den svake parten, ved at vi flytter plikten til å gjøre noe aktivt til den sterke parten.

Omstridt høyesterettsdom. Oppgjør etter samboerforhold skjer ved at hver av partene tar med seg det de eier. Kun rent unntaksvis kan den samboeren som kommer dårlig ut, tilkjennes et vederlag fra den andre.

Dette tydeliggjorde Høyesterettsdommene i fjor høst, som innskrenket mulighetene for vederlag der partene ikke har avtale. Tone Sverdrup, siviløkonom og jurist, og professor ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo, har kritisert deler av denne dommen.

Les også:Fikk smuler etter 16 år og to barn

Høy risiko. Ca 35.000 besøker www.advokatenhjelperdeg.no hver måned. Noen prøver også en «risikotest» på denne nettsiden for å se hvilken juridisk risiko de lever under. De fleste klikker seg inn på risikotesten som gjelder «Hva skjer ved samlivsbrudd etter samboerforhold». Spesielt er det mange kvinner som risikerer å sitte igjen med smuler etter samlivsbrudd.

Utilgjengelig. – Informasjon rundt rettigheter for samboere er svært vanskelig tilgjengelig. En samboerlov  kan bøte på det. Inntil det eventuelt blir innført, mener Advokatforeningen at alle som inngår samboerskap, bør lage tydelige samboerkontrakter. Både de som er samboere og de som planlegger samboerskap.

Ifølge Advokatforeningen er det viktig at man oppsøker advokat for å sikre gode avtaler.

– Problemet vil derved løse seg for dem som er enig om å skrive en avtale. En samboerlov vil også beskytte den svake part i et forhold, der den ene ikke vil inngå en avtale, påpeker Advokatforeningen.

Følg oss på Facebook!



Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå