Urovekkende store hull i nordmenns renteforståelse

Hver fjerde husholdning har en eller mindre enn en månedslønn i bakhånd, det vil gi økonomiske utfordringer ved renteøkninger. En ny undersøkelse viser at også flertallet ikke kjenner til basisbegreper som rentes-rente.
<p><b>På tide å finne frem gamle bøker?</b> En fersk undersøkelse viser mange nordmenn er dårlige til å beregne renter, og kvinner dårligere enn menn. Manglende grunnleggende matematikkunnskaper kan koste dyrt.</p>

På tide å finne frem gamle bøker? En fersk undersøkelse viser mange nordmenn er dårlige til å beregne renter, og kvinner dårligere enn menn. Manglende grunnleggende matematikkunnskaper kan koste dyrt.

Kort vei til betalingsproblemer. Skrekkhistoriene er mange på hvordan manglende økonomiforståelse har ført forbrukere inn i store økonomiske vanskeligheter.

Ved å studere funnene fra to nye undersøkelser er det grunn til bekymring. Forståelsen for hvordan renter virker er alarmerende lav. 

Professor i adferdsøkonomi, Ellen Katrine Nyhus ved Universitet i Agder er blant dem som har sett nærmere på nordmenns kjennskap til privatøkonomi.

Hun står sammen med Christian Poppe ved Statens institutt for forbruksforskning bak kartleggingsprosjekt «Finansiell kunnskap i Norge». De er først i Norge til å samle inn data om nordmenns finansielle kunnskaper.

<p><b>Lite eller ingenting.</b> I forskningsresultatene til Ellen Katrine Nyhus, kommer det frem at hver fjerde husholdning har ingenting eller mindre enn en månedslønn i bakhånd.<br/></p>

Lite eller ingenting. I forskningsresultatene til Ellen Katrine Nyhus, kommer det frem at hver fjerde husholdning har ingenting eller mindre enn en månedslønn i bakhånd.

Undersøkelsen deres viser at hver fjerde husholdning har ingen eller mindre enn en månedslønn i reserve for uforutsette utgifter.

Det gjør privatøkonomien sårbar for uventede utgifter eller renteøkninger på lån.

Kunnskapsløft nødvending. Det er spesielt de unge som har minst kunnskap om økonomi. Kunnskapen øker imidlertid med alder og erfaring.

Kartleggingsprosjektet viser også at en stor gruppe ikke forstår hva effektiv rente og inflasjon er. Og ytterligere flere kjenner ikke til renters-rente.

Nyhus er blant forkjemperne til at elever i grunnskolen får opplæring i økonomi og finans.

Funnene omtalt i denne artikkelen er hentet fra forskningsmagasinet TEFT

Storebrand har i likhet med Nyhus og Poppe sett nærmere på kjennskapen til ulike økonomiske begreper blant befolkningen. De kan rapportere om mye av det samme. 

Sparemål i sikte? Undersøkelsen fra Storebrand viser at flertallet ikke forstår effekten av rentes-rente.

Hele 34 prosent av de spurte svarte feil på et rentespørsmål om hvor mye 100 kroner vokste seg i løpet av 10 år (spørsmål og svar følger lenger ned i saken).

– Dette er urovekkende fordi mange kan gå glipp av verdifulle spareår, sier forbrukerøkonom Kristina Picard hos Storebrand. 

Så planlegger du å gjøre store investeringer frem i tid, start sparingen så tidlig som mulig. Og velg den spareformen som gir deg høyest mulig rente. Dine Penger anbefaler at du sparer opptil 1-3 månedslønner til en bufferkonto. 

Skal du spare langsiktig anbefaler Dine Penger spareavtale i aksjefond.

Les mer om sparing her:Slik sparer du best til pensjon

<p><b>40-åringer best i klassen.</b> – Det er de i aldersgruppen 40-49 år som har den beste forståelsen for renteberegninger, sier forbrukerøkonom Kristina Picard hos Storebrand.<br/></p>

40-åringer best i klassen. – Det er de i aldersgruppen 40-49 år som har den beste forståelsen for renteberegninger, sier forbrukerøkonom Kristina Picard hos Storebrand.

Forskjeller mellom kvinner og menn. I undersøkelsen kommer det også frem at menn har en del bedre forståelse for renteregning enn kvinner.

– Dette er uheldig fordi det gjerne er kvinner og yngre aldersgrupper som trenger å få øynene opp og spare mer. Samtidig vil jeg gjerne understreke at de fleste selvsagt klarer seg godt gjennom livet uten å kunne finregne på rentes rente, sier Kristina.

Hun vektlegger videre at:

– Det er prinsippet om at pengene vokser mer over tid, fordi rentene legges til, som flere burde få med seg. Skal du spare, jobber tiden til din fordel.

Rentes rente-effekten bidrar jo til at pengene du sparer i banken eller fond, vokser til et mye større beløp enn hva du selv setter inn.

Aldersgruppen 40-49 år stiller sterkest i klassen på rentespørsmålene.

Les også:Slik sparer du 40.000 kroner i året

Se effekten av sparing: 

Dette eksempelet viser hvordan sparing over tid vil gi meget god effekt:

Stine og Stig vurderer begge å starte opp sine egne spareavtaler i aksjefond. De er like gamle.

– Stine sparer 1.000 kroner i måneden fra hun er 20 til 30 år.

– Stig sparer 1.640 kroner i måneden/ 19.700 kroner i året fra han er 40 til 50 år (det er det samme beløpet som Stine, men inflasjonsjustert).

– Begge lar pengene stå og tar ut ved fylte 65 år.

– De får 7 prosent avkastning.

– Stine har 1.836.000 kroner før skatt, mens Stig har 778.000 kroner før skatt den dagen de tar ut pengene

Forskjellen utgjør altså over en million kroner – til tross for at begge har satt inn samme sum i reelle kroner over en tiårsperiode.

Forventet nominell avkastning før kostnader er ifølge FNO-standarden*:

  • Aksjer: 7,5 prosent.
  • Renter 5,3 prosent.
  • Eiendom: 6 prosent.

    For ordens skyld: I regnestykket ble det benyttet 7 prosent forventet avkastning i aksjefond, grunnet forvaltningsgebyr.

         * Standarden trådte i kraft 1.januar 2013.

Ta ansvar for egen pensjon. Selv om arbeidsgiveren sørger for pensjonssparing til deg, og du får pensjon fra folketrygden, vil det for de aller fleste ikke være tilstrekkelig den dagen pensjonisttilværelsen starter. Privat sparing må også til.

– Starter du tidlig med sparing, er det overraskende lite som skal til i månedlig sparing for å ende med en betydelig sum senere i livet. Pengene kan brukes som inntekt i pensjonstilværelsen, men kan også komme godt med i andre situasjoner for eksempel ved samlivsbrudd eller kjøp av feriebolig, råder forbrukerøkonomen Kristina Picard.

Les mer om hvordan du bør prioritere sparing i din livsfase.

Test deg selv:

1. Du setter inn 100 kroner på en bankkonto. På disse pengene får du 5 prosent rente. Hvor mye har du etter 10 år? (I nominelle verdier)

a) 105 kroner.
b) 150 kroner.
c) Mer enn 150 kroner.

2. Stine og Stig sparer 10.000 kroner hvert år i 30 år. Stig får 5 prosent rente, Stine får 10 prosent rente. Hvor mye mer har Stine etter 30 år?

a) Dobbelt så mye.
b) 5 prosent mer.
c) Omtrent 2,5 ganger mer.

Dette er spørsmålene Norstat stilte på vegne av Storebrand. Utvalget var landsrepresentativt, med 1.000 respondenter (498 menn og 502 kvinner).

60 prosent svarte riktig på det første spørsmålet, men kun fire av ti svarer riktig på spørsmål to.

Svarene finner du nederst i artikkelen.

Les også:Advarer foreldre som hjelper barna med boligkjøpet

Pass på renteeffekten motsatt vei! Et annet poeng er jo rentes rente på for eksempel kredittgjeld: – Jo lenger du utsetter å betale gjelden, jo mer vokser beløpet fordi rentene legges til. Dette er viktige mekanismer å være klar over.

Det er ikke uten grunn at Albert Einstein skal ha omtalt rentes rente-effekten som den mektigste kraften i universet. Den kraften kan jobbe både mot deg og med deg.

Riktig svar: 1c og 2c.


Lysten på flere tester?

Finans Norge og Forbrukerombudet lanserte forrige uke «økonomi-lappen». Det er en test bestående av 20 spørsmål med svaralternativer om personlig økonomi. Testen kan du ta her.

Følg Dine Penger på Facebook!


Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå