Mathias (26) ble utsatt for ID-tyveri: Tok opp 1,2 mill. i forbrukslån på én uke

Gjerningsmannen trengte bare Mathias Haugers bankkort for å få 1,2 millioner i forbrukslån i fire ulike banker. I Norge har 150.000 mennesker blitt utsatt for ID-tyveri de siste to årene.


<p class="_1uxMy mv0Zq" data-test-tag="image:caption">LITE SKAL TIL: Mathias Haugers bankkort ble stjålet, og lån ble tatt opp både i hans navn og i enkeltmannsforetaket hans.</p>

LITE SKAL TIL: Mathias Haugers bankkort ble stjålet, og lån ble tatt opp både i hans navn og i enkeltmannsforetaket hans.

– Jeg fikk avslag på lån i banken min ettersom jeg ikke har noen inntekt å vise til, siden jeg nettopp hadde startet for meg selv. Mens han som stjal identiteten min kunne få 1,2 millioner i forbrukslån på én uke, sier Mathias Hauger.

VG møter 26-åringen på treningssenteret Crossfit i Lørenskog, hvor han er daglig leder.

I fjor høst hadde han nettopp sluttet i Forsvaret etter syv år og var i gang med å bygge seg en karriere som personlig trener. Så ringte telefonen.

– Det var en bilselger som lurte på om jeg hadde bestilt en bil av ham, hvilket jeg ikke hadde. Så måtte han måtte legge på – fordi han som skulle hente bilen kom inn døren. Selgeren sendte meg bilde av ID-kortet kjøperen bruker. Og det var jo bilde av meg på det.

Kortet var ikke forfalsket

Bilselgeren nektet derfor å gi ut bilen, selv om lånet på 500.000 kroner var klart.

– Hadde han ikke ringt meg, hadde gjerningsmannen fått ut bilen ti sekunder senere, sier Mathias.

Kortet var ikke forfalsket. Banken opplyste at de hadde sendt et nytt kort i posten fordi det gamle snart gikk ut på dato, og Mathias tror at det ble stjålet fra postkassen hans, som han hadde hatt innbrudd i.

Han anmeldte forholdet samme kveld. Politiet har ikke funnet mannen som har stjålet 26-åringens identitet.

I Norge har 150.000 mennesker i løpet av de siste to årene opplevd å bli frastjålet identiteten sin, og at den har blitt brukt til å begå straffbare handlinger. Det viser en fersk, representativ undersøkelse utført for Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS).

De vanligste måtene å misbruke en stjålet identitet på, er å kjøpe en vare eller tilsvarende på nett (25 prosent) eller ta opp lån eller kreditt i ofrenes navn (17 prosent).

Forsøkte seg i åtte banker

Etter samtalen med bilselgeren og banken, begynte Mathias å grave i hva som kunne ha skjedd. Dagen før hadde gjerningsmannen fått ut en bil hos et annet firma – med et forbrukslån på 600 000 kroner tatt opp i Mathias’ navn.

De to billånene var innvilget av to forskjellige banker. I tillegg hadde gjerningsmannen fått lån i to andre banker og handlet varer og betalt bilforsikringer for pengene.

– Han hadde prøvd seg i åtte forskjellige forbruksbanker og fikk innvilget lån i fire banker på totalt 1,2 millioner. På syv dager, sier Mathias.

– I to av bankene lå det lån klare, men de krevde signatur med BankID. Én bank ble prøvd etter at jeg sperret meg for kredittvurdering. Og i en bank ble prosessen stoppet, fordi de tenkte at det var et svindelforsøk.

Advokaten hans har rådet ham til å unngå offentliggjøring av hvilke banker det gjelder. VG kjenner til hvilke det er.

– Etter hvert fikk jeg sperret meg for kredittvurderinger, og deretter var det bare å vente på fakturaene. Nå har det roet seg, men i en periode var det daglig ting å følge opp.

 <p class="_1uxMy mv0Zq" data-test-tag="image:caption"><b>EIER TRENINGSSENTER:</b> Ett av lånene var tatt opp i Mathias’ nystartede firma. Her gjør han klar til en crossfit-time på treningssenteret han eier med to andre.</p>

EIER TRENINGSSENTER: Ett av lånene var tatt opp i Mathias’ nystartede firma. Her gjør han klar til en crossfit-time på treningssenteret han eier med to andre.

ID-ekspert: Lett å stjele en identitet

Torsdag forteller han sin historie under den årlige identitetskonferansen Identitet 2019, som arrangeres av Skatteetaten og det regjeringsoppnevnte sikkerhetssenteret NorSIS.

ID-ekspert og NorSIS-rådgiver Ole Anders Ulsrud forteller at de kjørte ekstra sjekker for å få bekreftet Mathias’ historie og har sett både anmeldelse, kredittbrev, bankutskrifter og vært i kontakt med hans advokat.

– Vi var nesten usikre på om dette var mulig. Det er snakk om mye penger, sier ID-eksperten.

 <p>Ole Anders UIsrud</p>

Ole Anders UIsrud

– Er du frekk nok, litt smart, bruker åpne informasjonskilder og i tillegg får tak i en persons fødselsnummer, kan du lett bygge opp en profil i vedkommendes identitet. Dette sammen med en falsk e-post-adresse og en samtale med en kundebehandler som blir manipulert til å omgå rutiner, kan være nok til å få innvilget et forbrukslån.

NorSIS har utarbeidet en liste med hva du kan gjøre hvis du blir utsatt for ID-tyveri.

ID-eksperten forteller at det i enkelte kredittbanker og nettbutikker holder å oppgi fødselsnummer – du trenger ikke signere med BankID for å vise at du faktisk er deg. En søknad via nettet er ofte godt nok.

– Befolkningen har ikke god nok informasjon om hvordan et fødselsnummer kan misbrukes, sier Ulsrud.

Nasjonale ID-kort kan hjelpe

Også Skattedirektoratets leder Hans Christian Holte påpeker problemet med at man ikke er godt nok beskyttet hvis fødselsnummer i seg selv er godt nok for å kjøpe en vare eller en tjeneste.

 <p>Hans Christian Holte</p>

Hans Christian Holte

På direktoratsnivå har det i et år vært jobbet med å bedre ID-sikkerheten i Norge. Skattedirektoratet og tre andre direktorater utgjør koordineringsgruppen KoID, som blant annet leter etter løsninger som gjør det vanskeligere å stjele identiteten din.

Saken fortsetter under annonsen.

– Målet er at alle skal få mulighet til å identifisere seg og at alle skal føle seg trygge. Vi kan ikke ha en lavere ambisjon, sier skattedirektør Holte.

I tillegg skal de nye nasjonale ID-kortene komme i 2020. Både ID-ekspert Ulsrud og skattedirektør Holte mener det vil gjøre det vanskeligere å gjennomføre ID-tyveri.

– Nerver av stål

På treningssenteret i Lørenskog rister Mathias på hodet mens han forteller om hvordan gjerningsmannen har møtt opp personlig for å få ut bilene. Med et bankkort med en bilde av en annen person på.

– Bilselgeren som lot ham ta ut bilen til 600 000 fortalte at han hadde sagt at han var personlig trener, lot som han var meg og var veldig rolig, sier han.

 <p class="_1uxMy mv0Zq" data-test-tag="image:caption"><b>BETALER IKKE:</b> Ettersom lånene er fryst mens politiet etterforsker saken, har Mathias ingen utgifter på det gjenstående beløpet på 700 000. Bilen gjerningsmannen fikk tatt ut, ble funnet og Mathias fritatt for ansvar.</p>

BETALER IKKE: Ettersom lånene er fryst mens politiet etterforsker saken, har Mathias ingen utgifter på det gjenstående beløpet på 700 000. Bilen gjerningsmannen fikk tatt ut, ble funnet og Mathias fritatt for ansvar.

– Han stresset ikke, han karen her, så han har nok gjort det før. Han har virkelig nerver av stål, og brukte det «talentet» til å utnytte feil i systemet.

Mathias har to viktige råd for forebygging av ID-tyveri: Tegn ID-tyveriforsikring, så får du bistand når ID-tyveri og svindel oppstår. Sperr deg for kredittvurderinger, som fører til at det ikke kan tas opp lån i ditt navn.

– Er alt ryddet opp i nå?

– Saken er pågående. Politiet etterforsker, men det står fremdeles 700 000 i mitt navn. Lånene er fryst mens bankene har sine interne etterforskninger.

– Har du fått noe tidsperspektiv?

– «Snakkes om et halvt år», sa etterforskeren i den ene banken. De har vel en del erfaring med dette ettersom de deler ut lån til hvem som helst.

Finans Norge: Kjenner seg ikke igjen

VG har forelagt informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge, hovedorganisasjonen for finansnæringen, saken.

Han sier at ingen av de han har forhørt seg med kjenner seg igjen i at det er mulig å få utbetalt lån kun ved digital søknadsbehandling, uten BankID.

– Man må ikke legitimere seg for å få et tilbud, men terskelen for å få noe utbetalt er vesentlig høyere. Bankene har en plikt til å vite hvilke kunder de gir bankprodukter, skriver han i en e-post til VG.

 <p>Informasjonsdirektør i Finans Norge, Tom Staavi.</p>

Informasjonsdirektør i Finans Norge, Tom Staavi.

– Ved opprettelse av et kundeforhold, så må alle legitimeres i henhold til lovverket. Etter det jeg kjenner til, etterlever våre medlemmer dette kravet. Og den eneste måten å gjøre dette sikkert digitalt, er ved bruk av en digital ID som BankID. Det kan tenkes man kan ved personlig oppmøte klare å late som man er personen på legitimasjon som er stjålet, men da skal man overbevise et menneske at man er den som er avbildet på kortet.

Staavi påpeker at svindelen på eksempelvis kort i Norge er sterkt nedadgående og at selv om svindelforsøkene øker, reduseres den faktiske andelen av vellykket svindel.

– Kunden har også et godt vern. Dersom en forbruker ikke har handlet uaktsomt eller med overlegg, skal det mye til for at en kunde ansvarliggjøres. Hele finansnæringen jobber for å avdekke og forhindre lånebedrag, sier Staavi.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå