Regjeringen vurderer nye forbrukslån-grep

Den blågrønne regjeringen lufter sin bekymring for nordmenns forbruksgjeld og vil nå vurdere nye tiltak mot skyhøy rente og aggressiv markedsføring.


<p><b>STRAMMET INN:</b> Her er finansminister Siv Jensen (Frp) avbildet under sin presentasjon av regjeringens forbrukslån-innstramminger i april i fjor. Mindre enn ett år senere varsler regjeringen at de vil vurdere å stramme inn mer.</p>

STRAMMET INN: Her er finansminister Siv Jensen (Frp) avbildet under sin presentasjon av regjeringens forbrukslån-innstramminger i april i fjor. Mindre enn ett år senere varsler regjeringen at de vil vurdere å stramme inn mer.

I tillegg vil den nye regjeringen, bestående av Frp, Høyre og Venstre, vurdere en generell innskjerping av lånereglene slik at bankene forbys å innvilge lån til utsatte grupper som kan få lån i dag.

Planene fremkommer av regjeringspartienes politiske plattform.

«Regjeringen ser med bekymring på veksten i markedet for forbrukslån uten sikring og grundig vurdering av låntagers betalingsevne. Slike lån kan skape problemer for dem som allerede har en sårbar økonomisk situasjon», skriver de der.

Strammet inn for under et år siden

Nordmenns forbruksgjeld har økt skarpt de siste årene. Flere har knyttet økningen til en stadig mer aggressiv markedsføring av kjapp kreditt, og har etterspurt trengere regulering.

Finansminister Siv Jensen og den blåblå regjeringen svarte på anmodningene ved å stramme inn i fjor vår.

Da ble det innført nye forskrifter mot aggressiv reklame, en ny gjeldsinformasjonslov (gjeldsregister, red.anm.) og skjerpede krav til informasjon om utestående beløp på kredittkortregninger.

Men også etter disse innstrammingene har Finanstilsynet antydet et behov for å få bedre kontroll på markedet for usikret kreditt.

Vurderer disse nye grepene

Og med Venstre med på laget varsler den nye regjeringen nå at flere innstramminger kan komme:

HARDERE LÅNEKRAV: Regjeringen vil generelt vurdere behovet for «ytterligere regulering» for å sikre at lånene gis på en «forsvarlig måte».

NY MAKSRENTE: Regjeringen vil vurdere å innføre en øvre grense for effektiv rente. I dag er det vanlig å måtte betale 20 prosents rente for kredittkort og forbrukslån, mens enkelte lån også kan bli langt dyrere. Det er foreløpig uklart hvor regjeringen her vurderer å legge maksgrensen, og hvor mye av markedet som dermed blir tvunget til å myke opp rentebetingelsene.

REKLAME-SKJERPING: Regjeringen vil dessuten «styrke forbrukernes rettigheter og arbeid mot svindel og ulovlig markedsføring», noe som kan bety at flere forbrukslån-tilbydere tvinges til å endre markedsføringen. Her får regjeringen god drahjelp av Forbrukertilsynet, som har gått beinhardt ut mot flere forbrukslån-banker – og som fra i år gis større mulighet til å ilegge bøter, en mulighet de sier de akter å bruke.

Finanstilsynet: Bryter avdragsregler

Den nye regjeringens tiltaks-smørbrødliste kommer kun dager etter at Finanstilsynet publiserte en ny undersøkelse av hvordan kredittytere retter seg etter dagens regler for forsvarlig utlånspraksis.

Tilsynet konkluderer med at flere foretak bryter retningslinjene.

Helt konkret viser de til at flere av bankene og foretakene, som de ikke navngir, opererer med en løpetid på avdragene som i realiteten er «langt over» den fastsatte grensen på fem år.

Konsekvensen av dette er at kundenes samlede rentebelastning også blir høyere, og tilsynet fastslår at praksisen bryter med retningslinjenes krav til avdragsbetaling.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå