– Reelle penger har historisk sett vært noe som gjør en person litt fri

De er redde, de har mistillit til bankene og de vil kunne velge å betale anonymt. 5.691 personer har så langt meldt seg inn i Hans Christian Færdens (59) gruppe «Ja til kontanter».


<p><b>ENGASJERTE:</b> Hver uke skrives det saker i norske medier om at kontanter blir stadig mindre brukt, eller at kortbruken øker. Engasjementet for å beholde kontanter som betalingsmiddel vokser på nett.</p>

ENGASJERTE: Hver uke skrives det saker i norske medier om at kontanter blir stadig mindre brukt, eller at kortbruken øker. Engasjementet for å beholde kontanter som betalingsmiddel vokser på nett.

Stadig oftere snakkes det om «det kontantløse samfunn», både hva som skal til før vi kommer dit og hvilken teknologi som kan erstatte penger i fremtiden.

Denne uken strakk Buzzfeed-reporter Charlie Warzel seg så langt i jakten på «the future of money», at han fikk implantert en microchip under huden på håndbaken. Denne ble så synkronisert med en app for mobilbetaling som gjorde at Warzel kunne betale for seg på en restaurant ved å holde hånden under en skanner.

Også her hjemme går debatten sin gang. Stadig flere forretninger melder at de ikke lenger vil ta imot kontanter som betaling, og skattedirektøren har tatt til orde for å kunne forby kontanter som betalingsmiddel.

Men ikke alle hilser slike forslag velkommen.

Hans Christian Færden (59) er grunnlegger av Facebook-gruppen «Ja til kontanter» som nå har 5.692 medlemmer.

Han ser med frustrasjon på de stadige meldingene om ny teknologi som skal erstatte kontanter, om banker der man ikke lenger kan ta ut penger og det dramatiske fallet i antallet minibanker i drift i Norge.

– Jeg handler også på nett og bruker kort av og til. Vi er ikke imot kortbruk, vi er for at man skal ha lov til å kunne bestemme selv hvis man vil betale med kontanter, sier Færden til E24.

Personvern og verdi

Han forteller at det i hovedsak er to argumenter som får bred oppslutning blant dem som lar seg engasjere i saken.

  • Det ene handler om personvern – og en frykt for at digital informasjon skal bli misbrukt av banker, myndigheter og overvåkere.
  • Den andre handler om at vi i det moderne samfunnet står i fare for å miste forståelsen for pengers verdi når pengene ikke lenger er fysiske, men består i et kortsveip.

Overordnet sett handler det også om frihet.

 <p>Hans Christian Færden er imot at kontantene skal forsvinne som betalingsmiddel.</p>

Hans Christian Færden er imot at kontantene skal forsvinne som betalingsmiddel.

– Reelle penger har historisk sett vært noe som gjør en person litt fri fra makten. Husk at dersom alle kontantene forsvinner, så vil vi bli tvunget til å ha alle pengene våre på konto, som banken så kan låne ut videre, sier kontant-aktivisten.

– Er ikke utfasing av kontanter en teknologisk endring på linje med andre fremskritt i samfunnet som også møtte motstand i begynnelsen?

Nei, mener Færden.

– Penger skiller seg fra andre ting fordi det er en så viktig del av en persons liv. Hvis du vet alt en person bruker penger på, så vet du alt om en person. Folk må få lov til å ha et privatliv.

Færden sier at han personlig fikk en oppvåkning da Snowden-saken ble kjent i mediene, og at han da skjønte omfanget av den overvåkningen som enkeltmennesker kan bli utsatt for.

– Hvis du betaler med kontanter, så kan du handle det du vil uten at noen andre har noe med det. Betaler du med kort, legger du igjen spor overalt, sier han.

– Men hva er det dere frykter?

– Det handler om manglende tillit til et banksystem som er der for sine aksjonærer og
ikke brukerne. At informasjonen skal bli misbrukt eller delt med uvedkommende. Bankene har fått for mange riper i tillitslakken de siste årene, sier Færden.

– Har du eksempler på at slik informasjon er blitt misbrukt?

– Nei, men det har vært saker i helsevesenet om at ansatte har snoket i journaler. Jeg mener ikke det er noen grunn til å tro at det samme ikke skjer i bank. Det handler om ikke å havne i et register som siden kan misbrukes.

Bestemme selv

Færden medgir at det kan fremstå som et paradoks at en gruppe som diskuterer blant annet retten til å være anonym som betaler, diskuterer dette på nettopp Facebook – en digital plattform som har fått mye kritikk for å tråkke grovt over grensene for personvernet til brukerne.

– Det å få bestemme selv er nøkkelen, sier han.

– På Facebook vet du at du blir overvåket, så det er et valg. Men det er en fin arena for å nå ut til mange og kunne ha diskusjoner.

Noe som hyppig diskuteres i gruppen og som Færden ofte får tilbakemelding om, er hvordan barn som vokser opp i dag skal lære seg hva penger egentlig er.

– En is koster 20 kroner, forstår en syvåring hva det vil si hvis det bare trekkes et kort? spør Færden retorisk.

Han understreker igjen at han ikke er imot bruk av digitale betalingsmidler, men imot å fjerne kontantene som mulighet.

Saken fortsetter under annonsen.

Det siste fikk han denne uken også støtte på fra Norges Bank. I sin rapport Finansiell Infrastruktur advarte nemlig sentralbanken mot at det kan oppstå en nasjonal pengekrise i Norge.

«Det er ikke dokumentert at elektroniske løsninger kan ta over kontantenes rolle i en krise», heter det i den ferske rapporten, som understreker at bankene må få beredskapen i orden for å sikre innbyggerne tilgang på kontanter hvis en krise oppstår.

Kan akselerere

Til tross for dette, så tyder likevel alle tall på at kontantbruken går bare en vei: Ned.

En rapport fra Norges Bank viser at hver innbygger i snitt dro kortet 369 ganger – altså oftere enn hver dag – og besøkte minibanken bare 11 ganger i 2014 – altså færre enn en gang per måned. I 2015 hadde antallet korttransaksjoner steget til 391 per person.

I en undersøkelse som NHO Reiseliv har utført, svarer bare 4 prosent at de i hovedsak bruker kontanter som betalingsmiddel, mens 84 svarer kort. Og som andel av den totale pengemengden i norske kroner, utgjør kontantene bare 6 prosent, ifølge Norges Bank.

Slike tall gjør Færden enda mer bekymret.

For det kan jo tenktes at utviklingen mot et kontantfritt samfunn kan akselerere nettopp fordi at færre bankfilialer, minibanker og muligheter til å betale med kontanter, i seg selv gjør at folk tvinges til å bruke kort eller mobilbetaling.

– Vi som bor i Oslo, merker ikke dette så godt. Men jeg hører fra folk som bor i Utkant-Norge, og de er fortvilet. Noen må jo kjøre land og strand rundt for å få tatt ut penger, sier Færden.

– Hvis kontantene blir borte, så er samfunnet blitt ekstremt sårbart på grunn av elektronikken. Hva skjer hvis samfunnsstrukturen blir borte eller skades?

– Er dere redde?

– Vi lever i en urolig tid med både terror og naturkatastrofer. Mange er redde.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå