Kontantene forsvinner i butikkene

Bruken av minibank, sedler og mynt er i ferd med å dø ut. Folks holdninger til kontanter er endret de siste to årene, viser undersøkelse.


<p><b>SJELDNERE:</b> Nordmenn er i verdenstoppen i kortbetaling.</p>

SJELDNERE: Nordmenn er i verdenstoppen i kortbetaling.

Togbilletter betales med mobilen, småbeløp «vippses» og kortet dras flere ganger om dagen. Bankfilialer legges ned, og det blir lenger mellom hver minibank.

I helgen skrev E24 om restauranten i Porsgrunn som vil nekte sine kunder kontantbetaling, og storbanken DNB uttalte til VG tidligere i år at de vil kvitte seg med alle kontanter.

 <p>Tor W. Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole (NHH).</p>

Tor W. Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole (NHH).

– Andelen kontanter i samfunnet er nedadgående. De som primært bruker kontanter i dag, er eldre, de som er vokst opp med dette som eneste betalingsmåte. Kall dem gjerne sjekk-generasjonen, forteller Tor W. Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole.

Han tror fremveksten av enklere og tryggere betalingsordninger presser kontantene ut.

En rapport fra Norges Bank viser at hver innbygger i snitt dro kortet 369 ganger og besøkte minibanken 11 ganger i 2014.

For sistnevnte tilsvarer det mindre enn ett uttak i måneden.

Dramatisk reduksjon

I en rapport utviklet av Kai A. Olsen, professor ved Høgskolen i Molde og Universitetet i Bergen, for NHO reiseliv i 2015 konkluderes det med følgende: Norge bli kontantfritt. Om få år vil det være få, om noen som bruker kontanter. 

Rapporten viser at nordmenns holdninger til kontanter har endret seg vesentlig i løpet av de siste to årene.

– I dag ser vi tendenser til at det kan være en sosial belastning i å bruke kontanter. Betaling av store beløp i kontanter kan gi inntrykk av noe lugubert, skriver han.
Kontantene har ifølge Olsen også gått fra å være aktive til passive: Fra å være noe som gikk fra hånd til hånd, er det blitt noe som lagres i skuffer.

Rapporten viser at 84 prosent primært bruker kort, mens kun fire prosent svarer at de hovedsakelig tar i bruk kontanter.

Det trekkes frem at nedleggelsen av bankfilialer og minibanker gjør at det blir vanskeligere å få tilgang til kontanter.

 <p>Grafen viser utviklingen i bruken av betalingsterminaler og minibanker i perioden 2001 - 2014.</p>

Grafen viser utviklingen i bruken av betalingsterminaler og minibanker i perioden 2001 - 2014.

50 milliarder i omløp

Norges Bank har ansvaret for å dekke etterspørselen etter kontanter i Norge.

Trond Eklund, direktør for kontante betalingsmidler i Norges Bank, forteller at det i dag er 50 milliarder kroner i omløp.

Det tilsvarer seks prosent av den samlede verien av betalingsmidler som publikum disponerer.

– Omløpstallet har vært stabilt de siste seks-syv årene, men kontantenes relative andel, er på vei ned.

Norges Bank vet imidlertid ikke noe om hvor de 50 milliardene befinner seg eller hva de brukes til. Dette skyldes blant annet at en del kontanter blir liggende passive, og ikke er en del av sirkulasjonen.

– Det er hverken praktisk mulig eller riktig at sentralbanken har kontroll på hvor pengene er til enhver tid, forteller Eklund.

Han forteller at hvem og hva kontantene brukes til varierer fra person til person, og hvilken betalingssituasjon man er i.

Å finne ut hva kontantene brukes til i Norge i dag er ikke enkelt. E24 har ikke lyktes i å få tak i konkrete tall på kontantbruken, etter å ha vært i kontakt med flere viktige instanser.

Det vi har funnet, er tall fra Norges Bank som viser at samtidig som kortbruken øker, minker bruken av kontanter.

Det ble gjort 55,7 millioner uttak fra minibanker i 2014. Dette er nær 17 prosent færre uttak enn i 2013.

Uttakene fra minibank har falt hvert år siden 2007.

Ifølge Norges Bank var også fallet i 2014 mer markert enn fallene de foregående årene.

Bruken i dagligvarehandelen halvert på fem år

Dagligvarehandelen har vært siste skanse for kontanter.

Ifølge rapporten utført på oppdrag fra NHO reiseliv har kontantandelen av omsetningen i dagligvarehandelen sunket fra 40 til 18 prosent på fem år.

Tallene er hentet fra sentrale aktører i hele Norge.

Bynære butikker kan ha en kontantandel helt ned mot 5–6 prosent.

– Vi ser at kontantandelen faller dramatisk i dagligvarebransjen. Skulle vi se på andre butikker, som elektrokjeder, møbelbutikker og så videre, ville vi nok få en kontantandel som nærmer seg null.

Drar kortet mer på byen

 <p>Kai Andreas Olsen, professor ved Høyskolen i Molde.</p>

Kai Andreas Olsen, professor ved Høyskolen i Molde.

Nordmenn har tidligere vært glad i å bruke kontanter på utesteder som nattklubber og puber.

Dette var et sted der nesten annenhver kunde valgte å betale med kontanter i 2013.

– I en spørreundersøkelse vi gjennomførte i 2013 svarte 47 prosent at de foretrakk å bruke kontanter på utesteder. Da spørsmålet ble gjentatt i 2015 var tallet sunket til 29 prosent. Det er en dramatisk reduksjon, skriver Olsen.

Lommepenger og sparemadrass

NHH-professoren Tor W. Andreassen mener at en av grunnene til at folk velger å bruke kontanter er at man ikke ønsker så mange transaksjoner på bankutskriften som skal, må og bør sjekkes.

Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DnB.
Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DnB.

– Dersom pengene er i madrassen, er det enten for å unngå beskatning eller så har de et lyssky opphav. Begge er grunner for å holde dem unna offentligheten, forteller Andreassen.

Ifølge forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB står barnefamiliene, i tillegg til eldre, for kontantbruken i dag. Barn og barnebarn får gjerne kontanter i gave eller lommepenger.

Bare seks prosent av bankens kunder bruker kontanter i løpet av en dag.

Hun sier videre at kontanter ikke er noe vi trenger, og at vi på sikt kan få et kontantløst samfunn med de betalingstjenestene som finnes i dag. På den måten kan både ran og svart arbeid unngås, mener hun.

– For å få best mulig oversikt over egen økonomi bør du ty til elektronisk betaling.

Dårlig investering

Bankene sparer penger på å gå over til kontantløse ordninger. Ifølge ekspertene er utviklingen gunstig også for forbrukeren.

NHH-professoren mener at et pengeløst samfunn er ønsket. Det reduserer omfanget av svart økonomi og skaper et mer transparent samfunn.

–Å sitte med kontanter i dag er en dårlig investering. Gitt at kontantbeløpet kan redegjøres for, er det bedre å sette de i eiendom med grei avkastning, lav risiko og grei skatteeffekt.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå