Norges oljeraffinerier møter gjerne Siv Jensen om bensinprisen: – Vi selger i et internasjonalt marked

Siv Jensens mysterium om høye bensinpriser ser ut til å være løst, og det er trolig lite hun kan gjøre med det.

<p><b>ØKTE MARGINER:</b> Raffineriet på Slagentangen i Vestfold omformer råolje til blant annet bensin. Råoljen kommer hovedsakelig fra Nordsjøen. Det er ExxonMobil i Norge som driver raffineriet.</p>

ØKTE MARGINER: Raffineriet på Slagentangen i Vestfold omformer råolje til blant annet bensin. Råoljen kommer hovedsakelig fra Nordsjøen. Det er ExxonMobil i Norge som driver raffineriet.

Hvorfor får du ikke billigere bensin når oljeprisen er så lav? Onsdag var bensinstasjonskjedene inne til oppvaskmøte hos finansminister Siv Jensen (Frp), som forsøker å få svar på vegne av frustrerte norske forbrukere.

Men kjedene hadde forsvarstalene klare. Statoil Fuel & Retail viste til at deres innkjøpspriser det siste halvåret har økt med 46 prosent – selv om oljeprisen har sunket fem prosent.

– Vi kjøper ikke billig råolje. Vi kjøper dyr bensin og diesel, sa informasjonssjef Pål Heldaas til E24.

Til E24 onsdag åpnet Siv Jensen for å gå i samtaler med oljeraffineriene for å komme til bunns i hvorfor bensinen er så dyr selv om oljen har blitt så billig.

– Vi må diskutere de ulike sidene av dette med alle aktørene. Det er fullt mulig at også raffineriene er egnet for en samtale for vår del, sa Jensen til E24.

– Ja, om det er ønskelig så vil vi selvsagt møte myndighetene og gi innblikk i hvordan vi opererer i et internasjonalt raffinerimarkedet fungerer, sier Morten Eek, informasjonssjef for oljeprosessering i Statoil til E24.

Økte marginer for raffinerier

– Men det er ikke slik at vi setter prisene på bensin og diesel som selges fra norske kjeder. Vi selger i et internasjonalt marked hvor konkurransen er hard, og prisene er like for alle. Det gis ingen ingen særpris på bensin eller produkter til kjeder i Norge eller andre steder, sier Eek.

Statoil driver Mongstad raffineri – ett av kun to operative oljeraffinerier i Norge, og også det største med en årlig kapasitet på 10 millioner tonn råolje.

Mesteparten av oljen kommer fra norsk sokkel. Mongstads produksjonen av bensin utgjør alene mer enn det det norske forbruket. Det meste selges til Europa, Asia og USA.

Eek sier marginene deres svinger hele tiden, og de siste årene har marginene ligget på alt mellom 6 og 60 øre per liter drivstoff.

– De siste årene har marginene til raffineriene vært veldig dårlige. Det kommer av flere ting, blant annet overkapasitet i Europa som presser ned utsalgsprisene, i kombinasjon med høy råvarepris og høyt kostnadsnivå, sier Eek.

– Dere tjener vel bedre nå som dere kan kjøpe billigere råolje og selger den like dyrt?

– Ja, det er riktig at marginene våre har økt. Lav råoljepris, økende drivstofforbruk i Kina og USA og forholdsvis sterk dollar i forhold til kronen, bidrar alle til det, sier Eek, som avviser at raffineriene bader i penger av den grunn:

– Marginene har økt fra et svært lavt nivå. På Mongstad har vi hatt en situasjon hvor vi har drevet i underskudd i flere år, nettopp grunnet høye kostnader og overkapasitet i raffinerimarkedet, som har gitt sterk konkurranse. Det er godt å se at bedre marginer nå gir oss resultater, selv om ingenting tilsier at vi kan slappe av for det. Vi driver i tøff konkurranse med europeiske raffinerier og aktører i USA og andre steder, og det skal lite til før bildet endrer seg, sier Eek.

Han fremholder at det er kjedene selv som bestemmer pumpeprisen, og at de ikke har noen innvirkning på den.

– Vi selger drivstoff til den prisen det internasjonale markedet vil betale, sier han.

Mener økte kostnader er forklaringen

ExxonMobil i Norge driver blant annet raffineriet på Slagentangen i Vestfold. Raffineriet på Slagentangen omformer råolje, hovedsakelig fra Nordsjøen, til blant annet bensin.
Slagentangen-raffineriet har en prosesseringskapasitet på 6 millioner tonn råolje per år. ExxonMobil har en markedsandel på rundt 20 prosent av det totale salget av oljeprodukter i Norge.

Informasjonssjef for raffinering og markedetsføring Eirik Hauge i ExxonMobil Norge mener siste gode året for raffineriene var i 2008.

– I 2008 var nettomarginen for raffineriene 7 øre per liter, og etter noen dårlige år har nettomarginen vår nå økt svakt til 1 øre per liter, sier Hauge.
Hauge mener at forklaringen på at nettomarginen i raffineriet er så lav til tross for at råoljeprisen har økt, blant annet er økte investeringer og økte lønnskostnader.
– Vårt raffineri på Slagentangen har gjennomgått mange investeringer for å imøtekomme nye krav til miljø, utslipp og energieffektivitet, sier Hauge.

Hauge mener at kostnadssiden i raffineriene har økt i mange år, og forteller at den største kostnaden raffineriene har, er energikostnaden. Det er energikrevende å omforme råolje til bensin, og da spiller blant annet strømprisen inn.
Men strømprisen har falt mye siden siste pristopp i 2008, og er rekordlav. Lav strømpris kan jo ikke ha bidratt til økte kostnader for raffineriene. Hvilke andre forklaringer er det til den høye bensinprisen?
– Kjøresesongen spesielt i USA, og også sommerferie i Europa, har bidratt til høyere etterspørsel etter bensin enn om vinteren. I tillegg har planlagte avbrudd og streiker i raffinerier i USA innvirket på bensinprisen i det internasjonale markedet, sier Hauge.

– Prisen i det internasjonale markedet er en prisreferanse når et bensinselskap skal kjøpe bensin fra et raffineri, sier Hauge.

Hauge sier at ledelsen i Esso Norge gjerne tar et møte med finansministeren for å diskutere raffineriene.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå