Fire av ti vet ikke at man kan se NRK uten å betale lisensavgiften

Dagens lisensmodell passer ikke inn i dagens tekniske medieutvikling, men langt fra alle har fått med seg hvordan de kan spare nesten 3.000 kroner i året.


<p><b>FAKTURA:</b> Nesten to millioner nordmenn betaler NRK-lisensen. Et ukjent antall av oss strømmer heller programmene fra statskanalen kostnadsfritt på internett.</p>

FAKTURA: Nesten to millioner nordmenn betaler NRK-lisensen. Et ukjent antall av oss strømmer heller programmene fra statskanalen kostnadsfritt på internett.

I 2016 punger rundt to millioner av oss ut med 2.835 kroner for å kunne eie og bruke en farge-tv.

For ifølge loven skal kringkastingsavgiften betales av den som har - det vil si eier, leier eller låner - en fjernsynsmottager.

Det vil si en tekniske innretning som kan ta imot fjernsynssignaler og videreformidle dem direkte, være seg TV, dekoder, tuner, PC med tv-kort eller lignende.

I flere år har det vært kjent at man fritas for lisensavgiften til NRK hvis man plomberer antenneinngangen som gjør at fjernsynet ikke lenger kan ta inn signaler.

I gamle dager ville en slik operasjon være synonymt med å ikke lengre få tilgang til å se NRK, men i dag er det mulig å strømme sendingene direkte og i opptak fra nettstedet til statskanalen.

Men 39 prosent av nordmenn vet ikke at man kan se NRK uten å betale NRK-lisens, så lenge man har internett-TV, går det frem av en Norstat-undersøkelse E24 har fått tilgang til.

Undersøkelsen viser at dess eldre du er, jo høyere sannsynlighet er det for at du betaler NRK-lisensen. Bare én av to under 30 år betaler lisensen, mens for de mellom 30 og 40 år punger tre av fire ut for å drifte statskanalen.

 <p><b>RIKSKRINGKASTEREN</b>: NRK er et norsk statlig eid kringkastingsselskap. I løpet av ett år betaler nesten to millioner nordmenn nesten 3.000 kroner for å drifte kanalen.</p>

RIKSKRINGKASTEREN: NRK er et norsk statlig eid kringkastingsselskap. I løpet av ett år betaler nesten to millioner nordmenn nesten 3.000 kroner for å drifte kanalen.

Bestilleren av undersøkelsen  er Grundig – en av TV-produsentene som nå vil selge «ferdigplomberte» TV-er til det norske folk.

– Tilpasser oss

På grunn av lisensreglene i Norge har nemlig Grundig laget en egen TV, kun for det norske markedet uten innebygget mottager.

Den er ikke i salg i noe annet land, opplyser selskapet. TV-apparatet ble første gang solgt hos Elkjøp i september i fjor. 

– Jeg vil ikke gå inn på konkrete tall, men salget gikk «over all forventning», sier Per Kristian Ervik, sjef for Grundig i Norden – som begrunner satsingen slik:

 <p><b>TILPASSER SEG:</b> – Spesielt den yngre generasjonen ser mer TV på nett enn de gjør ved bruk av lineær tv, sier Per Kristian Ervik, sjef for Grundig i Norden.</p>

TILPASSER SEG: – Spesielt den yngre generasjonen ser mer TV på nett enn de gjør ved bruk av lineær tv, sier Per Kristian Ervik, sjef for Grundig i Norden.

– Spesielt den yngre generasjonen ser mer TV på nett enn de gjør ved bruk av lineær TV. De strømmer Netflix, ser NRK på nett og har abonnement hos HBO, sier Ervik – som ikke vil gå inn i en politisk diskusjon om det er etisk riktig å se NRK på nett uten å betale lisensavgiften.

– Vi er en markedsaktør som tilpasser oss etter hva forbrukerne etterspør, sier han.

Den tyske forbrukerelektronikk-produsenten blir ikke den eneste på markedet med «internett-TV». En TV fra Dacota kom nylig i salg hos Expert.

Nå kan det imidlertid være for sent å sørge for en TV uten mottaksutstyr for å slippe kringkastingsavgiften, som i 2016 ville spare deg for snaue 250 kroner i måneden.

– Dette er først og fremst et produkt for dem som ønsker full fleksibilitet i forhold til kanalvalg og betaling, sier Ervik – som legger til at dersom endringen trer i kraft i 2018 vil TV-en uten mottaksutstyr til 4.000 kroner rekke å bli spart inn. 

Grunnlaget for innkreving endres

For dem som var tidlig ute, har flere titusener av kroner blitt spart på å plombere TV-en, hvis man har tatt til takke med et stadig bedre strømmetilbud.

I februar kunngjorde representanter fra samtlige stortingspartier, utenom Frp, at de ønsker å adoptere den finske lisensmodellen.

Det innebærer at lisensen blir gjort om til en skatt gradert ut fra inntekt, der dem med høyest lønn betaler mest.

– De viktigste punktene i dagens avtale er at NRK skal ha en god og mer forutsigbar økonomi, og at det også fremover skal være en kommersiell allmennkringkaster i Bergen, sa mediepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Arild Grande, under pressekonferansen for drøye 14 dager siden.

 <p><b>DE ELDRE</b>: I juni 2015 fikk NRK ny profil og Dagsrevyen nytt studio. En del av bakgrunnen for fornyingen var hvordan sendingen skulle klare å nå aldersgruppen 30 til 50 år.</p>

DE ELDRE: I juni 2015 fikk NRK ny profil og Dagsrevyen nytt studio. En del av bakgrunnen for fornyingen var hvordan sendingen skulle klare å nå aldersgruppen 30 til 50 år.

Partileder Trine Skei Grande i Venstre sa det var bred støtte blant partiene rundt den finske lisensmodellen.

Ifølge NRK skal bakgrunnen for ønsket om å endre NRK-lisensen være at dagens lisensmodell ikke passer inn i dagens tekniske medieutvikling.

– Jeg er veldig glad for at Stortinget har samlet seg om rammer som gir et godt grunnlag for en moderne, offentlig allmennkringkaster i en global medievirkelighet, sa kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen om at lisensen for å drifte statskanalen nå beregnes over skatteseddelen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå