Norske familier på bunn i budsjett-undersøkelse: – Vi har hatt det for godt lenge

Nordmenn budsjetterer først når vi har havnet i en situasjon med strammere økonomi, viser en undersøkelse fra OECD gjort av AksjeNorge.


<p><b>EN KRONE HER, OG EN KRONE DER:</b> Er det da så nøye?</p>

EN KRONE HER, OG EN KRONE DER: Er det da så nøye?

Norge ligger helt i bunn blant OECD-landene når det kommer til budsjettering. Få norske husholdninger oppgir at de budsjetterer.

Det viser en undersøkelse gjennomført i Norge av stiftelsen AksjeNorge for OECD. Undersøkelsen er gjennomført i til sammen 24 land (se faktaboks).

– Vi er tredje dårligst av landene i undersøkelsen i å budsjettere. Antagelig tyder det på at vi har hatt det for godt lenge, sier daglig leder Lene Refvik i AksjeNorge.

Ifølge henne begynner vi først med budsjettering etter at vi har begynt å merke utfordringer ved egen økonomi.

– I vår egen undersøkelse kommer det frem at nordmenn budsjetterer mer som en reaktiv enn en proaktiv reaksjon. Det vil si at vi budsjetterer først når vi har havnet i en situasjon med strammere økonomi, sier Refvik.

– Risikoen større for å gå på smell

Finansminister Siv Jensen (Frp) har varslet at vi står overfor en omstilling til en ny normal for norsk økonomi.

Norsk oljenæring er inne i en kraftig brems, og det har gitt ringvirkninger til andre næringer, samtidig som arbeidsledigheten har økt.

– Vi er inne i en omstilling i Norge, hvor vi ikke kommer til å ha like mye å rutte med fremover. Lønnsveksten vil være lavere, priser på varer stiger, og selv om renten kommer til å være lav, gir det oss ikke det overskuddet vi har vært vant med, sier DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl.

Ifølge henne setter én av fire nordmenn opp budsjett, kontra sju av ti i Europa.

– Det sier meg at det er vanskeligere for nordmenn å snu hvis det skjer noe uforutsett. Det betyr at om en mister jobben, eller det kommer en stor regning, er risikoen større for å gå på en stor smell.

Sandmæl tror hovedgrunnen til at nordmenn er dårlige på budsjettering er at vi har en god økonomi.

Så lenge det går rundt tenker vi ikke så mye på hvor pengene faktisk går.

 <p><b>HAR TIL SALT I GRØTEN:</b> Nordmenn er tredje dårligst av 24 OECD-land til å sette opp budsjett. Årsaken er trolig at vi lenge har hatt svært god økonomi.</p>

HAR TIL SALT I GRØTEN: Nordmenn er tredje dårligst av 24 OECD-land til å sette opp budsjett. Årsaken er trolig at vi lenge har hatt svært god økonomi.

– Det å sette opp budsjett handler imidlertid ikke bare for om å få oversikt over pengebruken, men også om å se hvor man kan spare mer, sier hun.

Kvinner mindre finansiell kunnskap enn menn

Refvik i AksjeNorge tror flere og flere kan komme til å havne i en situasjon hvor man må ha en mer bevisst holdning til egen økonomi fremover.

 <p><b>VIL HA MER KUNNSKAP:</b> Daglig leder Lene Refvik i stiftelsen AksjeNorge.</p>

VIL HA MER KUNNSKAP: Daglig leder Lene Refvik i stiftelsen AksjeNorge.

– Hver husholdning bør ha kunnskap til å ta de beste valgene for seg selv og sin familie. Med våre samarbeidspartnere ønsker vi derfor at vi arbeider for økt finansiell kunnskap og bevissthet i Norge, sier hun.

Nordmenn kan i utgangspunktet mye. Men forskjellene mellom grupper i befolkningen er store, spesielt når spørsmålene blir mer kompliserte.

– Undersøkelsene viser at nordmenn nesten er best i klassen på finansiell kunnskap. Men likevel er det to ting ved undersøkelsen som gjør at vi mener det er viktig med mer finansiell kunnskap i Norge – fortrinnsvis gjennom skolen, sier Refvik.

Hun viser til at de fleste spørsmålene i undersøkelsen fra OECD var relativt enkle. Men med en gang de litt vanskeligere spørsmålene kommer, er det veldig tydelige forskjeller.

Blant annet er forskjellene mellom kvinner og menn store.

– Norge er et veldig likestilt land, men likevel ser vi sammenlignet med de andre landene at det er hos oss gapet mellom kjønnene er størst når det gjelder finansiell kunnskap, sier Refvik.

Kvinner, i alle aldre, kan mindre enn menn. Forskjellene mellom kjønnene er størst for spørsmål knyttet til inflasjon, rentesrente og diversifisering. Kvinnenes lavere andel riktige svar på de åtte spørsmålene skyldes en større tendens til å svare «vet ikke» eller la være å svare.

– Unge kvinner under 30 år er faktisk de som har svart svakest i undersøkelsen – uten at vi helt klarer å identifisere hvorfor, sier Refvik.

Vil ha kunnskap inn i skolen

Et annet funn i undersøkelsen er at det er sammenheng mellom hvor stor økonomisk buffer, inntekt og utdannelse respondentene har og kunnskapsnivået deres.

 <p><b>– VIKTIG Å LÆRE OM PRIVATØKONOMI</b>: Det mener forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.</p>

– VIKTIG Å LÆRE OM PRIVATØKONOMI: Det mener forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.

– Vi ser at de med høy inntekt og høy utdannelse har mer finansiell kunnskap. Dette kan få utslag for eksempel når det kommer til pensjon. Det er fryktelig trist at en ikke bare tjener lite, men kanskje i tillegg ikke er fullt så bevisst på pensjonssparing, sier Refvik.

– Det er derfor vi mener myndighetene må bidra slik at vi får finansiell kunnskap inn gjennom skolen. Da når vi befolkningen mens de fortsatt er unge og kan utjevne forskjeller på tross av bakgrunn og interesse. Samtidig som norsk industri er inne i en omstilling, er vi også inne i en privatøkonomisk omstilling. Behovet er dermed enda større.

Undersøkelsen viser at de viktigste kildene til økonomikunnskap i Norge i dag først og fremst er en selv og deretter foreldrene.

Sandmæl mener det på sikt kan bidra til økte sosiale forskjeller. Hun viser til at ikke alle foreldre har like god kompetanse om finansielle spørsmål. 

– Jo større økonomisk kompetanse vi har, jo bedre valg vil ta når det gjelder sparing og forbruk. Jeg mener privatøkonomi er en av de viktigste tingene vi kan lære oss for å få best mulig livskvalitet, sier Sandmæl.

– Ved ikke å lære opp barna våre i privatøkonomi, går vi stikk i strid med grunntanken i velferdsmodellen – at alle skal ha et mest mulig likt utgangspunkt, uavhengig av foreldrenes posisjon.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå