Dette blir din nye avgiftshverdag

Disse avgiftene blir endret i revidert nasjonalbudsjett.

Norsk økonomi går tregere og inntektene har vært lavere enn det som ble lagt til grunn da statsbudsjettet ble vedtatt i høst. Lav oljepris er hovedforklaringen.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett som ble lagt frem i dag, varsler regjeringen at de øker bruken av oljepenger med 5,1 milliarder kroner til 168,8 milliarder.

Det er likevel ikke nok for å dekke inn alle de tapte inntektene. Dette må regjeringen  hente inn andre steder - noe som blant annet gjøres via økte avgifter. Noe var kjent fra før gjennom lekkasjer, mens noe er nytt i dagens reviderte budsjett.

Samlet gir endringene i skatte- og avgiftsopplegget en reduksjon i provenyet på om lag 715 millioner kroner påløpt og om lag 800 millioner kroner bokført i 2015 sammenlignet med statsbudsjettet som ble lagt frem i fjor høst, ifølge regjeringen.

Dyrere strøm

Som varslet ble den mye omtalte plastposeavgiften på 1,5 kroner lagt på is rett før den skulle innføres i mars. Dette skulle gi én milliard kroner i ekstrainntekter til statskassen. Nå har regjeringen redusert beløpet til 700 millioner.

Til gjengjeld øker de avgiftene på strøm, elavgiften, med 0,5 øre per kilowattime. Ifølge regjeringen er det på årsbasis beregnet at avgiftsprovenyet vil øke med 300 millioner kroner. Endringen vil tre i kraft fra 1. juli 2015.

For en liten enebolig med et normalt strømforbruk på rundt 20.000 kilowattimer, vil økningen utgjøre omtrent en hundrelapp ekstra i året.

I dag bruker en gjennomsnittsnordmann 200 vanlige plastposer i året av den typen man får i matbutikken. Med den planlagte plastposeavgiften ville det blitt rundt 300 kroner i året. 

<p><b>DYRERE STRØM.</b> Sjekk Siv Jensens endringer i revidert nasjonalbudsjett og se hva det betyr for din økonomi.<br/></p>

DYRERE STRØM. Sjekk Siv Jensens endringer i revidert nasjonalbudsjett og se hva det betyr for din økonomi.

Momsfritak for leasing av elbiler

Etter at ESA har godkjent merverdiavgiftsfritak for elbiler vil Regjeringen iverksette fritak for leasing av elbiler og omsetning av elbilbatterier senest 1. juli 2015.

Samtidig økes CO2 avgiften på autodiesel med 0,46 kroner per liter, mens veibruksavgiften på autodiesel blir redusert tilsvarende fra 1. juli 2015.

Nye bilavgifter

Regjeringen la også frem et helt nytt system for bilavgifter i dagens reviderte budsjett.

Avgiftene vris fra hestekrefter og vekt til utslipp: Vektkomponenten skal reduseres, effektkomponenten utfases. CO2- og Nox-komponenten økes i engangsavgiften på bil. Endringene i engangsavgiften skal fases inn gradvis fra 2016.

De nye avgiftene blir ikke innført nå, men det er i revidert budsjett prinsippene blir presentert. Avgiftsfordelene for nullutslippsbiler blir uendret ut 2017, men skal da gradvis fases ut. Fritaket for engangsavgift for nullutslippsbiler forlenges til 2020.

Årsavgift for elbiler innføres fra 2018 og 2020 med henholdsvis halv og full sats.

Det vurderes en tilskuddsordning ved kjøp av nullutslippsbiler som skal erstatte dagens momsfritak.

Endringer for skatt

Det er i dag skatteoppkrevere i 288 kommuner. Nå foreslår Regjeringenå slå sammen disse til 27 regionale kontorer for en innsparelse av 526 årsverk og 370 millioner kroner.

I revidert budsjett kommer det frem at i tillegg til de 27 kontorene skal etableres kontorer på Finnsnes, Voss, Lyngdal, Eid, Røros og Leira. Kontoret i Kristiansund skal styrkes med flere arbeidsplasser. Arbeidsgiverkontrollen styrkes med 59 årsverk fra dagens nivå.

I revidert budsjett settes det også datoer for når endringene i skatteetaten skal skje:

  • Forvaltning av særavgifter for registrerte særavgiftspliktige virksomheter blir overført fra Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten fra 1. januar 2016.
  • Innkrevjing av toll, særavgifter og innførselsmerverdiavgift blir overført fra tollregionene til skattekontoret fra 1. januar 2016.
  • Faglig ansvar for dokumentavgiften og håndtering av klagesaker blir overført fra Toll- og avgiftsdirektoratet til Skatteetaten fra 2016.
  • Skatteoppkreverfunksjonen blir overført fra kommunene til skatteetaten med virkning fra 1. januar 2016.

Må halvere plastposebruken

Samtidig som regjeringen gir opp den planlagte poseavgiften, kommer EU med et krav om at bruken av plastposer må ned med hele 80 prosent innen 2025.

Mens vi i dag bruker i snitt 200 plastposer hver her i landet, sier et EU-vedtak at dette tallet skal ned til 90 innen 2019 og mer enn halveres igjen til bare 40 i 2025. 

Mindre skatt for uføre

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) vil minske skattebyrden til 10–15.000 uføre ved å redusere grensen for nedgang i overgangsordningen.

«I ein overgangsperiode vert uføre som, på grunn av redusert verdi av frådraget for gjeldsrenter, får ein nedgang i inntektene etter skatt på meir enn 6.000 kroner i året kompensert. Regjeringa vil no redusere grensa til 4.000 kroner» heter det i budsjettet.

Gir én milliard ekstra til kommunene

Ett av de store spenningsmomentene har vært om regjeringen vil kompensere norske kommuner for nedgangen i skatteinntekter som er kommet i kjølvannet av oppbremsingen i norsk økonomi. 

I revidert ble det kjent at kommunene får 1,1 milliard kroner for å kompensere for tapte skatteinntekter. Inntektssvikten er beregnet til 1,3 milliarder kroner.

Halvårsjustering

Revidert nasjonalbudsjett er "halvårsjusteringen" av 2015-statsbudsjettet lagt frem i oktober i fjor. I prinsippet skal revidert ikke være arenaen for ny politikk, men for justeringer for å møte uforutsette endringer så langt i dette året.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå