DNB: Neste år får du mindre i lønnsøkning enn det prisene går opp

Ifølge DNB Markets ligger det an til negativ reallønnsvekst i Norge neste år – for første gang siden Berlin-muren falt.


<p><b>NYE TIDER:</b> Det ser ikke lyst ut for folks kjøpekraft neste år, ifølge sjeføkonom Øystein Dørum i DNB.</p>

NYE TIDER: Det ser ikke lyst ut for folks kjøpekraft neste år, ifølge sjeføkonom Øystein Dørum i DNB.

Makroøkonomene i Norges største finanshus har ikke gode nyheter til forbrukerne neste år.

– Vi vil se høyere prisvekst i 2016 enn vi trodde, og det vil spise opp lønnsveksten, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal til E24.

DNB anslår en prisstigning i 2016 på 2,7 prosent - 0,6 prosentpoeng høyere enn antatt i august. 

Prisveksten vil dermed overstige lønnsveksten, som DNB anslår til å bli 2,5 prosent neste år.

I 2017 og 2018 vil inflasjonen falle til henholdsvis 1,8 og 1,2 prosent, under målet på 2,5 prosent.

– Neste år blir det trangt for Ola Nordmann. 2,5 prosent lønnsvekst er det laveste vi har hatt på 80 år, sier DNBs sjeføkonom Øystein Dørum til E24.

– I tillegg har kronen svekket seg betydelig mer enn vi hadde regnet med. Dette er bra for konkurransekraften, men det gjør importerte varer dyrere og vi ser en større effekt av kronesvekkelsen enn vi trodde. Så neste år har vi en prisstigning på 2,7 prosent og en lønnsvekst på 2,5 prosent. Det er første gang siden 1989 at reallønnsveksten blir negativ, anslår Dørum.

 <p>Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.<br/></p>

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.

Ifølge DNB vil lønnsveksten fortsette å ligge på 2,5 prosent i 2017 og 2018, før den stiger til 2,8 prosent i 2019.

Forrige uke meldte også SSB at prisveksten blir høyere enn lønnsveksten i 2016.

Prognosene fra DNB Markets finnes i rapporten «Økonomiske utsikter», som de la frem onsdag. I prognosene nedjusterer DNB veksten i norsk økonomi ytterligere.

Rekordlavt forbruk

– Bakgrunnen for dette er at når oljeprisen ikke fortsetter å øke som tidligere, må Norge bli likere andre land vi konkurrerer med. Ser vi til Europa har man en lønnsvekst i området 1-2 prosent, og vesentlig lavere i USA. Derfor vil vi ha lav lønnsvekst fremover, sier Dørum.

Pris og lønnsvekst er imidlertid ikke det eneste som betyr noe for Ola Nordmanns kjøpekraft.

– Neste år blir det smalhans for Ola Nordmann, men pris- og lønnsvekst er selvfølgelig ikke det eneste som betyr noe, sier Dørum.

– Vi tror renten går ned i desember i år og i september neste år, til å bli 0,25 prosent, sier han.

Norges Bank har rentemøte neste uke. Dagens rentenivå er 0,75 prosent.

– For gjennomsnittsnormannen betyr en halv prosent lavere rente, en halv prosent mer i kjøpekraft, fordi vi har såpass mye gjeld. Lavere rente motvirker i noe grad effekten av høy inflasjon og lav lønnsvekst.

Les også: SSB tror prisveksten blir høyere enn lønnsveksten

Folks sparevilje vi holde seg høy i 2016, ifølge DNB.

– Det blir litt høyere sparing enn vi anslo sist, men hovedbudskapet er at det rekordlave forbruket vil holde seg lavt. Vi tror ikke folk blir vesentlig mer forsiktige, men de vil definitivt være forsiktige, og det er det som er jokeren.

Asylpåvirkning

I «Økonomiske utsikter» nedjusterer altså DNB veksten i norsk økonomi ytterligere.

Ifølge seniorøkonom Kyrre Aamdal er asylstrømmen en årsak til at de ikke ser et enda svakere vekstbilde i 2016, enn det de trodde tidligere i år.

– Ser man på norsk økonomi er det noen justeringer, men ikke de store endringene i anslagene, sa Aamdal til E24 i forbindelse med rapportfremleggelsen onsdag.

– Skulle man bare tatt innover seg de løpende nyhetene, og holdt effekter av asylsøkerne ute, ville man ha sett for seg enda svakere vekst neste år ifølge Aamdal.

– Noe av grunnen til at vi nedjusterer veksten før asylsøkere er medregnet, er forløpet hittil i år. Vi har en svakere utvikling i forbruket og dermed mindre fart. Samtidig tar vi ned oljeinvesteringene litt mer.

Redd for å miste jobben? Hos Dine Penger+ kan du lese om hva arbeidsledighetsforsikringen dekker

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå