Draghi snakker ned euroen på laveste nivå siden 2010

Det er over fire år siden dollar var så dyrt for europeere. Valutaen styrker seg etter at eurosonens sentralbanksjef slipper nok et hint om ytterligere vekstgrep.

<p><b>SVEKKER EGEN VALUTA:</b> Sentralbanksjef Mario Draghi i ESB svekker euroen med å hinte om ytterligere tiltak for å få opp veksten i eurosonen.<br/></p>

SVEKKER EGEN VALUTA: Sentralbanksjef Mario Draghi i ESB svekker euroen med å hinte om ytterligere tiltak for å få opp veksten i eurosonen.

På årets andre dag styrker dollaren seg mot euro.

På ett tidspunkt måtte man ut med «bare» 1,2035 dollar for en euro. Dollaren har ikke vært sterkere mot eurovalutaen siden juni 2010.

Følg markedet i E24s aksjelive.

En valuta er alltid bundet til en annen valuta. Når for eksempel euro svekkes mot dollar, betyr det at man må betale mer for dollar.

Årsaken til dagens dollarstyrkelse: ESB-sjef Mario Draghi.

<p>Analytiker Ole André Kjennerud i DNB Markets<br/></p>

Analytiker Ole André Kjennerud i DNB Markets

Til tyske Handelsblatt sier Draghi fredag at han ikke utelukker deflasjon i eurosonen og hinter om at sannsynligheten for fullskala pengetrykking har økt.

– Risikoen for at vi ikke oppfyller vårt mandat om prisstabilitet er høyere enn den var for seks måneder siden, sier Draghi til Handelsblatt, gjengitt av nyhetsbyrået Bloomberg.

– Risikoen kan ikke helt og holdent ekskluderes, men den er liten. Vi må agere mot en slik risiko, sier han.

Den fallende inflasjonen har medført at Den europeiske sentralbanken (ESB) har gravd dypt i verktøykassen. Nå gjenstår siste verktøy: Fullskala pengetrykking.

Pengetrykking, som egentlig heter kvantitative lettelser, innebærer at sentralbanken utsteder nye penger for å kjøpe obligasjoner i markedet (se faktaboks).

I høst opplyste ESB at de startet kjøp av blant annet selskapsobligasjoner. Men fullskala pengetrykking betyr også storstilt kjøp av statsobligasjoner, og det er dette flere og flere nå venter vil komme.

Innrømmer deflasjonsfare

Draghi bekrefter nok en gang at sentralbanken vurderer ytterligere tiltak.

– Vi er i tekniske forberedelser til å forandre størrelse, hastighet og sammensetning av våre tiltak i begynnelsen av 2015, dersom det blir nødvendig å reagere på en for lang periode med lav inflasjon. Det er enstemmighet i ESB-styret om dette, sier han.

Han vil ikke kommentere hvilke konkrete beløp ESB vurderer å kjøpe statsobligasjoner for, utover å si at «det er vanskelig å si».

Draghi har tidligere vært klar på at han mener kvantitative lettelser virker.

Bekrefter statsobligasjoner

Ole André Kjennerud i DNB Markets legger særlig merke til én detalj i Draghi-intervjuet:

– Det mest interessante er at han ikke avviser at han vil kjøpe statsobligasjoner, sier Kjennerud til E24.

Draghi har ikke tidligere eksplisitt uttalt at kjøp av statsobligasjoner er blitt vurdert.

– Slik jeg leser artikkelen, tolker jeg intervjuet dit hen at vurderingene nå er blitt tatt, og at Draghi nå sier at ESB vil kjøpe statsobligasjoner. Han vet bare ikke hvor mye, eller så han vil ikke ut med det ennå, sier Kjennerud.

Høyere rente i USA, lavere i eurosonen

Bakteppet for dollarstyrkelsen det siste halve året bunner imidlertid i to økonomier på hver sin vei. 

Det siste halve året er euroen svekket rundt 12 prosent mot dollar.

Mens ESB flere ganger kuttet styringsrenten i 2014, har ryktene svirret om at Fed snart anser økonomien som så sterk at den vil begynne med rentehevninger.

– Valutabevegelsene vi har sett den siste tiden er drevet av renteforventninger; det blir høyere rente i USA, mens det i eurosonen i hvert fall vil være uendret rente, kanskje også noe lavere, sier Kjennerud.

Mye usikkerhet

E24 snakket i romjulen med flere markedsøkonomer som venter at ESB nå trår til for å få i gang økonomien i Europa.

– Eurosonen er kanskje det største usikkerhetsmomentet i verdensøkonomien neste år, sa sjeføkonom Erlend Lødemel i Arctic Securities til E24.

– Situasjonen i eurosonen er veldig utfordrende. Det er svak vekst, høy ledighet og lav inflasjon. Vi er langt unna en normalsituasjon, sa Bjørn Roger Wilhelmsen, sjeføkonom i Nordkinn Asset Management til E24.

Begge venter at Draghi kjører i gang seddelpressen for fullt allerede fra rentemøtet 22. januar. 

Som følge av dette tror de også det vil gå noe bedre med eurosonen i året vi nå er inne i sammenlignet med fjoråret.

Også DNB tror sentralbanksjef Draghi snart setter i gang kvantitative lettelser.

– At kvantitative lettelser kommer, det tror vi. Vi venter at det kommer en gang i første kvartal, sier Kjennerud til E24.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå