ESB vurderer å fjerne 500-lappen i euro

– En veldig god ide, sier professor Kai A. Olsen, som mener Norges Bank bør følge etter og skrote den norske 1000- og 500-lappen. 


<p><b>KAN FORSVINNE:</b> Arkitektur fra det tyvende århundre pryder 500-lappen i euro. En seddel er verd hele 4.808 kroner etter dagens kurs.</p>

KAN FORSVINNE: Arkitektur fra det tyvende århundre pryder 500-lappen i euro. En seddel er verd hele 4.808 kroner etter dagens kurs.

Det har lenge pågått en diskusjon i eurosonen om 500-lappen fortsatt skal være en pengevalør i eurosonen.

Den europeiske sentralbanken (ESB) åpner nå for å fjerne den mest verdifulle seddelen fra markedet for å begrense hvitvasking og terrorfinansiering.

– 500-euroseddelen blir i økende grad ansett som et verktøy for ulovlige aktiviteter. Den har ingenting å gjøre med å redusere bruken av kontanter, sa den europeiske sentralbanksjefen, Mario Draghi, mandag i EU-parlamentet, ifølge Reuters.

– Veldig god ide! Utbryter Kai A. Olsen entusiastisk om nyheten.

Han er professor i informatikk ved Høgskolen i Molde og Universitetet i Bergen, og skrev rapporten «Kontantfritt Norge innen ti år» i 2011, sammen med Kjetil Staalesen i Finansforbundet.

– ESB har oppdaget det alle andre oppdaget – det er stort sett kriminelle som bruker store seddelpenger, sier han til E24.

 <p><b>ER FOR FJERNING:</b> ESB-sjef Mario Draghi la ikke skjul på at han ikke finner gode argumenter for å beholde 500-eurolappen i eurosonen under dagens tale i EU-parlamentet. </p>

ER FOR FJERNING: ESB-sjef Mario Draghi la ikke skjul på at han ikke finner gode argumenter for å beholde 500-eurolappen i eurosonen under dagens tale i EU-parlamentet. 

– Grei å ha når man skal betale svart

Seddel-verdien til 500-euro er langt høyere enn de mest verdifulle valørene i andre valutaer. Den er over fem ganger så høy som 100 dollarvaløren og vår egen 1000-lapp.

Høy seddelvalør gjør det billig og fysisk lettvint for smuglere å frakte store summer over landegrensene, noe Draghi er opptatt av i kampen for å strupe finansieringen av terrorisme.

Draghi mener det ikke er et behov for 500-eurosedler, og viser til at 200-eurosedlene er i omløp. 200-euroseddelen er den nest mest verdifulle valøren av de syv valørene som sirkulerer i eurosonen, og er verd 1.923 kroner etter dagens kurs.

En 500-euroseddel er verd hele 4.808 kroner etter dagens kurs. Det er åpenbart ikke noe hvermannsen bærer rundt i lommeboken.

– Store pengesedler er greie å ha når man skal betale rørleggeren svart. De er greie å ha når man skal utføre kriminell aktivitet, sier Olsen.

Den lave renten gjør det mer lønnsomt å ta ut pengene av banken og unngå beskatning, forteller professoren.

– Det er kjekt for de som vil ha penger i madrassen. Man sover ikke like godt på hundrelapper, sier Olsen spøkefullt.

Én billion euro mer kontanter i 2015

Da euro ble innført som felles pengeenhet i eurosonen i 1999, var det tyskerne som kjempet for 500-euroseddelen, for å få en pengevalør som erstattet 1000-lappen i den tidligere tyske valutaen mark, som tilsvarer om lag 5.000 kroner.

Gjeldskrisen i eurosonen har aktualisert skrotingen av de største pengevalørene.

Da Hellas var på randen av konkurs forrige sommer, ble det tatt ut enorme beløp av bankene i frykt for tap. Den greske sentralbanken ble dermed nødt til å innføre kapitalkontroll for at bankene ikke skulle gå tom for penger.

Det siste året har mengden kontakter i eurosonen økt med over én billion euro.

500-lappen er den nest minst brukte seddelen i Eurosonen, ifølge Den europeiske sentralbanken.

I desember 2015 var det 613 millioner 500-eurosedler i omløp, til en verdi av 306 milliarder euro.

 <p><b>VIL «HØVDINGENE» TIL LIVS:</b> Informatikkprofessor Kai A. Olsen mener de største pengeenhetene skaper mer ugang enn nytte i samfunnet.<br/></p>

VIL «HØVDINGENE» TIL LIVS: Informatikkprofessor Kai A. Olsen mener de største pengeenhetene skaper mer ugang enn nytte i samfunnet.

– Ta vekk 1000-lappen

Laken, høvding, Bærums-tier. Kjært barn har mange navn. I Norge pågår det også en debatt om å fjerne 1000-lappen, og både Økokrim, Finansforbundet og Finanstilsynet har talt varmt om å fjerne seddelen.

– Tusenlappen kom til Norge i 1872. Da var minste valør ett øre, mens det nå er én krone. Vi har likevel ikke en 100.000-lapp. Inflasjonen tar knekken på de største pengevalørene, men jeg synes godt vi kan ta knekken på 1000-lappen og gjøre det litt mer tungvint å være kriminell.

– Ta vekk 1000-lappen, og se hva som skjer. Hvis det går bra, kan man vurdere 500-lappen. Da blir det vanskelig å betale svart.

– Si du for eksempel skal betale snekkeren 50.000 kroner i kontanter, og skal bruke 100-lapper. Da får du en svær bunke med penger. Det blir fort uhåndterlig. Når du kommer med en James Bond-koffert med penger, er du ikke bare kriminell, du føler deg som en kriminell.

Olsen mener det har gått tregt å endre betalingsvanene til nordmenn, men at det har skjedd mye på kort tid takket være elektroniske betalingsmidler og færre uttaksmuligheter.

– Vi utførte undersøkelser både i 2013 og 2015, som viste en dramatisk endring i nordmenns holdninger til kontanter. Nå er det nesten ingen som bare bruker kontanter, mens over 80 prosent utelukkende benytter kort.

– Det koster samfunnet lite å bruke digitale penger, og det forhindrer en del kriminalitet. Det blir tungvint å være kriminell hvis man ikke kan bytte inn ting og tjenester i penger. Bortsett fra malere og snekkere som bytter tjenester, tror jeg svart arbeid i stor grad kan forsvinne uten kontanter.

Norges Bank utførte en undersøkelse i 2001, som viste at så mye som syv av ti tusenlapper som er i omløp, brukes i skatteunndragelse og kriminell aktivitet.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå