Dollar og euro måler styrke: – Ekstreme bevegelser

Dollaren har ikke vært sterkere mot euro på 12 år. Nå tror norske økonomer at de to valutaene blir like mye verdt i løpet av året.

<p><b>MÅLER STYRKE:</b> Vekslingskursen mellom den amerikanske dollaren og den europeiske fellesvalutaen euro beveger seg i høyt tempo. Snart kan en dollar være verdt like mye som en euro.<br/></p><p><br/></p>

MÅLER STYRKE: Vekslingskursen mellom den amerikanske dollaren og den europeiske fellesvalutaen euro beveger seg i høyt tempo. Snart kan en dollar være verdt like mye som en euro.


Forholdet mellom dollar og euro er den aller viktigste valutakursen i verden.

Handelen mellom disse to hadde en omsetning på 24 prosent av den totale valutaomsetningen i verden i 2013.

Det året ble det i snitt omsatt over 5.300 milliarder dollar i valutamarkedet hver dag, noe som sier litt om hvor store summer som må til for å flytte dollaren – verdens største valuta.

Men nå ser man altså nettopp at at den flytter seg.

– Det er sjelden med så store bevegelser i så store valutaer. Det er ekstreme bevegelser, sier valutaanalytiker Camilla Viland i DNB Markets til E24.

Euroen har ikke vært svakere mot dollar siden mars 2003 – eller snudd på hodet – dollaren har ikke vært sterkere mot euro på 12 år.

Og kanskje blir de nå snart verdt like mye - noe som i så fall ikke har skjedd siden 2002.

<p>Man må langt tilbake i tid for å finne forrige gang dollaren var like sterk mot euro.</p>

Man må langt tilbake i tid for å finne forrige gang dollaren var like sterk mot euro.

– Blod på tann

– Euroen har falt voldsomt, sier sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management til E24.

Den europeiske fellesvalutaen fortsetter svekkelsen mot dollar onsdag. Like etter klokken 10 måtte man ut med «bare» 1,0560 dollar for en euro. For ett år siden måtte man til sammenligning ut med 1,4 dollar for en euro.

<p>Valutaanalytiker Camilla Viland i DNB Markets<br/></p>

Valutaanalytiker Camilla Viland i DNB Markets

– Det er veldig mange som har fått blod på tann. Alle ser mot én blank, sier Wilhelmsen som forklarer at det nå er blitt som en magnet for valutahandlere at de to megavalutaene skal bli like mye verdt.

På valutaspråket kalles dette paritet.

Og sjeføkonomen tror valutamarkedet «får rett» til slutt.

– Jeg tror det vil skje. Men oppgangen vil ikke komme like kraftig som vi har sett hittil. I løpet av året tror jeg paritet er nådd, sier han.

Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management.
Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management.

Camilla Viland i DNB er hakket mer skeptisk.

– At det er et tema i markedet, det tror jeg. Men vi nærmer oss etter hvert en bunn. Vi kan komme litt nærmere ned, men jeg er ikke blant dem som tror vi går under ett-tallet, sier hun.

Samtidig som euroen står for mye av enrdingen i eurodollar-kursen, har man de siste dagene sett at også dollaren driver mye av det som skjer.

– Det virker som at dollaren i større grad er i førersetet i de bevegelsene vi har sett de siste dagene, sier Viland.

Og fortsetter denne, kan likevekten komme før heller enn senere, ifølge sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets.

Han uttalte tirsdag at han ser for seg at dollaroppgangen vil fortsette fremover.

<p>Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets.<br/></p>

Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets.

– Vi har et anslag på at dollaren og euroen kan bli like mye verdt en gang i løpet av neste år. Men tempoet er nå veldig stort og det kan fort komme til å skje når den amerikanske sentralbanken begynner å heve renten eller det blir klarere når de kommer til å gjøre det, sa Juel til E24 tirsdag.

En valuta er alltid bundet til en annen. Det betyr at når man selger en valuta, kjøper man en annen. To valutaer som er bundet sammen kalles for et valutakryss.

Forhold som påvirker europeisk økonomi - slår ut i prisene på euro. Forhold som har betydning for amerikansk økonomi - slår ut i prisene på dollar.

Draghi-pakken

Noe av det største som har sjedd i Europa i år, er at Mario Draghi i Den europeiske sentralbanken (ESB) i januar slapp en storstilt vekstpakke, som blant annet inneholder kjøp av statsgjeld i eurosonelandene.

Kjøpene startet mandag denne uken.

Dette hendelsesforløpet er utpekt som årsaken til at euroen har svekket seg siden januar.

Men samtidig som euroen har falt, har det også skjedd ting på andre siden av Atlanterhavet.

Sterk amerikansk økonomi

Mens Wilhelmsen tror de siste dagers store bevegelser skyldes at valutamarkedet har skjønt hvor omfattende og stor den europeiske vekstpakken er, tror Viland det er drevet av økte forventninger om renteheving i USA.

Hun viser blant annet til et svært sterkt arbeidsmarked i USA for tiden, noe man så i jobbtallene fra statene fredag.

295.000 nye jobber i USA i løpet av februar kan ha blitt tolket som et nytt sunnhetstegn i amerikansk økonomi.

Det vil i så fall også være nok et argument for at det nærmer seg en renteheving i verdens største økonomi.

Og utsikter til høyere renter vil kunne være det som driver dollaren opp.

Også Wilhelmsen tror at det nå er på den amerikanske siden av valutakrysset at en eventuell styrkelse av dollar fremover vil komme.

Markedet har månedsvis spekulert i når den amerikanske styringsrenten kommer til å bli satt opp, og nå er vi ikke langt unna.

Mange tror på en renteheving allerede før sommeren, og forventinger om denne rentehevingen bidrar til å styrke dollaren.

Grafen viser utviklingen mellom euro og dollar de siste 10 dagene.
Grafen viser utviklingen mellom euro og dollar de siste 10 dagene.

Rentemøte neste uke

Den amerikanske sentralbanken Federal Reserve har en krevende oppgave med å kommunisere til markedet som hele tiden leter etter endringer i måten sentralbanken formulerer seg på.

Endringer i ordlyden kan slå kraftig ut i markedet.

Sentralbanksjef Janet Yellen forsikret i en tale i februar om at sentralbanken vil ta bort ordet «tålmodig» fra sine uttalelser før den vurderer en renteheving, men hun ba på samme tid markedet ikke ta det eventuelle bortfallet av ordet for bokstavelig.

– Vi tror de vil fjerne ordlyden om å være «tålmodig». Det vil gi sentralbanken større fleksibilitet og samtidig øke sannsynligheten ytterligere for en renteheving i juni. Det er positivt, sier valutaanalytiker Viland i DNB.

– I det korte bildet er det sannsynlig at dollaren styrker seg ytterligere mot euroen, fortsetter hun.

Om Fed ikke øker renten i juni, tror markedet på en renteøkning kort tid etter, ifølge Viland.

– Vi tror på første renteheving i juni, da med 25 basispunkter (0,25 prosent, journ.anm.) og deretter en renteheving hver tredje måned og da også med 25 basispunkter hver gang, sier Viland.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå