Får du ikke boliglån? Søk Startlån!

Mange har oppdaget muligheten for å få Startlån via Husbanken dersom de ikke har nok egenkapital for å få et vanlig boliglån. Men det er ikke sikkert at du får tilslag.

			For noen kan Startlån fra Husbanken være nøkkelen inn på boligmarkedet. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com
For noen kan Startlån fra Husbanken være nøkkelen inn på boligmarkedet. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

Antall søknader om Startlån har eksplodert etter at finanstilsynet strammet inn kravene til egenkapital ved kjøp av bolig fra 1. desember i fjor.
Oslo kommune har innvilget dobbelt så mange søknader om Startlån i januar og februar i år mot samme periode i fjor.

Mens det i fjor ble innvilget 67 Startlån som tilsvarer 61 million kroner, har antallet økt til 138 Startlån til en verdi av 141 millioner kroner i årets to første måneder.

Felles for mange av søkerne er at de er førstegangsetablerere med gode inntekter.

LES OGSÅ:Må hjelpe unge inn på boligmarkedet

Mange søkere mangler egenkapital
- Det stemmer at kommunene har stor pågang fra søkere som ikke har fått lån i andre banker etter finanstilsynets innstramminger, sier Geir Olav Lisle, avdelingsdirektør for seksjon for økonomiske virkemidler i Husbanken.

De nye retningslinjene fra Finanstilsynet innebærer blant annet at nye boliglån som hovedregel ikke skal overstige 85 prosent av boligens verdi. Dette omfatter alle lån med pant i boligen - også Startlån.

Husbanken er imidlertid ikke underlagt Finanstilsynet og trenger derfor ikke å kreve 15 prosent egenkapital av sine låntakere.

LES OGSÅ:- Får ikke lov til å gi unge lån

Skal prioritere vanskeligstilte
Men det er ikke gitt at du får lån i Husbanken dersom du mangler egenkapital.

- Husbanken er ikke underlagt føringene fra finanstilsynet, men det er viktig å understreke at Startlån er et boligsosialt virkemiddel, sier Lisle.

- Derfor har vi nylig sendt et brev til kommunene der vi oppfordrer dem til å prioritere tøffere.

LES OGSÅ:- Det dummeste tiltaket i boligpolitikken

Halvparten får avslag
Ifølge Are Sauren, avdelingsdirektør i Husbanken, har det vært en økning i etterspørselen etter husbanklån fra kommunene på rundt en milliard kroner ved hovedtildelingen i februar i år.

- Vi oppfordrer kommunene til å prioritere de mest vanskeligstilte, men det er opp til kommunene selv å avgjøre hvordan pengene skal tildeles.

- I fjor var det oppunder 50 prosent som fikk avslag på søknaden sin, uten at jeg har de konkrete tallene for hånden. Hovedgrunnen for avslag er at søkeren har for dårlig betjeningsevne, sier Sauren.

Rundt 60 prosent fikk avslag på grunn av dårlig betjeningsevne, mens rundt 12 prosent fikk avslag fordi søkeren ikke ble ansett å være vanskeligstilt.

LES OGSÅ:Sjekk boligprisene der du bor

Ulik praksis i kommunene
Innstrammingene fra Finanstilsynet har skapt usikkerhet i mange kommuner om det fortsatt er mulig å gi Startlån til fullfinansiering av bolig eller samfinansiering med en privat bank der låntaker ikke har nok egenkapital.

I brevet ber Husbanken om at kommunene prioriterer vanskeligstilte grupper: «Hovedmålet bør være å hjelpe de som sannsynligvis verken nå eller senere vil kunne få finansiert et boligkjøp på annen måte enn med bistand fra kommunen».

- Startlån kan fortsatt gis som tidligere, men ved samfinansiering av startlån og banklån, må banken foreta en særlig forsvarlighetsvurdering når samlet gjeld overstiger 85 prosent, sier Geir Olav Lisle.

Hvordan bankene vurderer en låntaker som har Startlån fra husbanken, varierer fra kommune til kommune og bank til bank.

Ifølge en fersk rapport om Husbankens startlånpraksis, utarbeidet av PROBA samfunnsanalyse, er det i enkelte kommuner et godt samspill mellom kommunens forvaltning av startlånsordningen og bankene, men i andre kommuner er samspillet svært begrenset.

Gir ytterligere boligprisvekst
Hensikten med de nye retningslinjene fra Finanstilsynet er blant annet å dempe gjelds- og boligprisveksten. Tilsynet har uttrykt bekymring for at gjelden øker sterkest innenfor grupper med høyest gjeld i forhold til inntekt.

Rapporten fra PROBA fastslår at startlånsordningen trolig bidrar til å forsterke alle de faresignalene som Finanstilsynet påpeker.

«Hvis man fullt erstatter redusert kredittilgang fra bankene med økt bruk av startlånsordningen, er det vanskelig å se at man har oppnådd annet enn å endre kanal for kredittgivningen fra banker til kommuner/Husbanken. Man vil ikke ha redusert risikoer knyttet til høye boligpriser og høy gjeld i husholdningssektoren, og man har heller ikke oppnådd noen forbedring på det boligsosiale feltet», heter det i rapporten.

Ønsker strengere behovsprøving
For å hindre disse effektene foreslår de å stramme inn startlånsordningen ved å kreve en strengere behovsprøving av søkerne.

Kjetil Karsrud, kommunikasjonsdirektør i Finanstilsynet skriver i epost til Dine Penger:

«Startlån er et tilbud som administreres av Husbanken og den enkelte kommune. Husbanken er ikke underlagt tilsyn av Finanstilsynet, og Husbanken er derfor heller ikke underlagt tilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål. Finanstilsynet finner det derfor ikke hensiktsmessig å kommentere Husbankens/kommunenes tildelingskriterier.»

På forsiden nå