Landbruksministeren åpner for å kalle inn dagligvareaktørene på teppet igjen

Da matkjedene skrudde opp i prisene sommeren i 2014, måtte dagligvaretoppene stå skolerett for landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. Etterfølger og partikamerat Jon Georg Dale vurderer nå å gjøre det samme.



<p><b>NY RUNDE HOS MATMINISTEREN?</b> Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) kan be om en redegjørelse fra dagligvaretoppene i høst.</p>

NY RUNDE HOS MATMINISTEREN? Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) kan be om en redegjørelse fra dagligvaretoppene i høst.

– Jeg erkjenner at kjedene får sette prisene som de vil, men jeg synes de bør være ærlige i sin argumentasjon om årsaken til at de gjør det. Den argumentasjonen de brukte i E24 i går, henger ikke på greip, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp).

Uttalelsen kommer etter at E24 lørdag skrev at enkelte matvarer settes opp med over 100 prosent i fellesferien - da spesielt matvarer som det har vært priskrig på i vår.

Avfeier argumentene

Matkjedene brukte blant annet kronekurs, økte leverandørpriser og landbruksoppgjøret som årsak til prishoppet.

– De forsøker å skyve fra seg ansvaret, istedenfor å være ærlig på hva som er tilfellet - at de vil sørge for bedre bunnlinje, mener Dale.

Dale peker på at årets landbruksoppgjør ga den laveste prisveksten på ti år, mens skatter og avgifter er redusert de tre siste årene.

– Prisen på jordbruksvarer øker mindre enn lønns- og prisvekst for øvrig. Skatter og avgifter er redusert med 18 milliarder kroner de siste tre årene. Blant annet selskapsskatten, som også kommer dagligvarekjedene til gode. I den grad skatt påvirker matprisene, bør det påvirke matprisene den andre veien, sier han.

Ber forbrukerne si ifra

Dale mener kjedene presenterer argumenter som faller på steingrunn.

– Det vi ser nå i 2016 bærer preg av det vi så i 2015 og 2014, nemlig at dagligvarekjedene setter prisene opp i juli, for å drive priskonkurranse utover året igjen.

Dale er spent på hva fasiten viser 10. august, når SSB presenterer statistikk over hvor høy prisstigningen har vært på mat i juli.

Da kan det være han gjør som sin forgjenger, Sylvi Listhaug, og kaller inn dagligvaretoppene på teppet for å høre hva prisøkningen konkret skyldes.

– Jeg utelukker ikke det. Men det er for tidlig å si noe konkret om nå, fordi man avventer SSB-tallene, og fordi jeg mener forbrukerne fortsatt kan bidra til å ligne ut prisøkningen, og ikke aksepterer dette, sier han.

– Hvordan skal forbrukerne kunne ta makten i egne hender, når samtlige av de store dagligvareaktørene setter opp prisene?

– Konkurransetilsynet fører tilsyn med dagligvarehandelen, og jeg forutsetter at det sikrer konkurranse mellom aktørene i tråd med gjeldende lovverk.

– Forbrukerne kan være bevisst på hvor de kan handler ulike produkter. Bakgrunnen for E24s sak er en åpenbar misnøye fra enkelte forbrukere på betydelig prisheving på enkelte produkt. De gir tydelig beskjed om at de finner det urimelig, hvis mange nok gjør det, vil det vanligvis medføre respons hos dagligvareaktør, sier Dale. 

– På eiersiden har man noen av Norges rikeste familier, med Reitan-familien i spissen. Hva tenker du om at man kan bygge seg opp milliardærformuer på å selge mat, og ta ut utbytter i hundremillionersklassen hvert år?

 <p>Kommunikasjonsdirektør i Orkla, Håkon Mageli.</p>

Kommunikasjonsdirektør i Orkla, Håkon Mageli.

– Det er lov å tjene penger på ærlig næringsvirksomhet i Norge, og Konkurransetilsynet har ansvaret for å sørge for konkurranseforholdet. Jeg mener det bør være grunnlag for ytterligere priskonkurranse i dagligvaremarkedet. Det bør være markedsstyrt, ikke politikerstyrt, sier Dale. 

– Det er bare forbrukerne som kan sette tilstrekkelig press på kjedene til å gjøre noe med det. Det mener jeg forbrukerne bør bruke sin posisjon til å gjøre, sier han.

«Moderat prisøkning» på leverandørsiden

– 1. juli er ett av to prisvinduer vi har mot dagligvarehandelen for å kunne øke prisene, og vi økte prisene 1. juli, sier konserndirektør for kommunikasjon i Orkla, Håkon Mageli, til E24.

– Våre avtaler med kundene som følge av begrensninger i norsk konkurranselovgivning, gjør at jeg ikke kan si eksakt hvor mye vi økte prisene med. Men det var snakk om en moderat økning

– Årsaken til prisøkningen var hovedsakelig økte råvarepriser og kompensasjon for valuta.

– Landbruksministeren kritiserer kjedene for å trekke frem landbruksoppgjøret. I hvilken grad har det bidratt til prisstigningen på leverandørsiden?

– Det er en mindre del av dette. Det er riktig som landbruksministeren sier, at jordbruksoppgjøret har i liten grad hatt betydning. Men det er alltid en effekt når prisene går opp i jordbruksoppgjøret, sier Mageli.

Kiwi: – Laveste prisøkningen på flere år

– Vi i Kiwi har justert prisene våre i tråd med leverandørenes endring, sier kommunikasjonssjef i Kiwi, Kristine Arvin, til E24.

– I juli har prisendringen i prosent vært den laveste på flere år.

– Du sier flere år. Hvor mange år er det snakk om?

Saken fortsetter under annonsen.

– Vi har ikke fullstendig oversikt. Det er lavere prisøkning enn i 2014, og i 2015. Tallene er ikke klare ennå. 10. august vil man se prisstigningen som har vært, sier hun, og sikter til SSBs statistikkslipp.

– Landbruksministeren har rett i at landbruksoppgjøret har vært billig i år, og derfor har prisstigningen vært lav på disse varene, legger hun til.

Rema: – Dette må være rettet til noen av de andre

Coop Norge ønsker ikke å kommentere utspillet fra landbruks- og matministeren, mens sjef for prissetting i Rema 1000, Stian Mårdalen, er ordknapp overfor E24:

– Vi har ikke noe behov for å svare på dette. Vi i Rema 1000 kjenner oss ikke igjen i kritikken. Vi har de laveste marginene og de laveste prisene i Norge, så dette må være rettet til noen av de andre aktørene, skriver han i en sms til E24.

– Dere går med solide overskudd hvert år, og Reitan-familien er blant Norges ti rikeste familier takket være Rema-butikkene. Forstår dere at landbruksministeren mener at dere setter opp matvareprisene for å fete opp bunnlinjen?

– Rema 1000 er franchise og har en annen forretningsmodell. Vi tjener ikke penger på prisøkninger, men av omsetning og vekst, skriver han.

Professor tror ikke på matkjedene

NHH-professor Tor W. Andreassen mener i likhet med landbruksministeren, at det eneste argumentet som har et snev av fornuft er valutaendringer.

 <p>Tor W. Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole.</p>

Tor W. Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole.

– Med dyrere import er man nødt til å ta hente inn dette ved å øke prisene dersom man skal ha de samme marginene. At produsentleddet har fått betydelig økte kostnader tror jeg heller ikke på. Dette handler først og fremst om å tjene mer penger.

Han mener kjedene bevisst øker prisene på sommeren for å øke bunnlinjen.

– Det vi har belegg for å si er at konsumentene kommer i et annet modus på sommeren. Man har fått feriepenger, vil ha gode opplevelser, og unner seg å handle bedre mat og i bedre butikker. Matkjedene utnytter feriemodus, og tjener mer penger.

Han har ingen formening om hvor mye matkjedene har tapt på priskrigene eller om de har tapt noe i det hele tatt.

Halvparten av maten er importert

Den norske kronen er blitt bredt svekket i valutamarkedet de siste to årene, som følge av oljeprisraset.

– I hvilken grad har svakere norsk krone bidratt til prisøkningen?

– Svakere krone er en viktig forklaringsvariabel for økte priser i Norge. En tommelfingerregel er at halvparten av all maten vi spiser er importert, sier Mageli i Orkla.

Foruten kronen, er euro og dollar viktigste handelsvalutaer for leverandørene i dagligvarebransjen for den norske dagligvarebransjen.

En dollar koster etter dagens vekslingskurs 8,5 krone, mens dollaren kostet 6,2 kroner juli 2014. Euroen koster 9,4 kroner, mot 8,4 kroner i juli 2014.

– Etter hvilket tidspunkt foretas valutajusteringen?

– Det er det ikke klart svar på. Så vidt meg bekjent, er det ikke noe regel for dette. Det varierer for leverandør til leverandør, kunde for kunde, vare for vare, sier Mageli i Orkla.

Norges Bondelag har hittil ikke besvart E24 sine henvendelser.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå