Slik blir strømregningen lavere

En vanlig norsk enebolig sluker 25.000 kilowatt-timer energi hvert år. Sjekk hvordan du kan bo komfortabelt og likevel skrelle vekk hundrelapper fra hver strømregning.
<p><b>DRAR STRØM:</b> Alt skal ha sitt, men den enkleste og største besparelsen får du ved å senke innetemperaturen når du ikke trenger den – for eksempel mens du sover, er på jobb eller i rom du sjelden bruker.<br/></p>

DRAR STRØM: Alt skal ha sitt, men den enkleste og største besparelsen får du ved å senke innetemperaturen når du ikke trenger den – for eksempel mens du sover, er på jobb eller i rom du sjelden bruker.

Enkle strømgrep. – Nordmenn flest sløser en del strøm. Vi liker rett og slett å ha god komfort i boligen vår, sier energirådgiver i Enova, Nijlas Eira til Dine Penger.

Samtidig blir de færreste av oss særlig glade når sjokkregningen dukker opp i posten.

Men det er faktisk mulig å skrelle vekk flere hundrelapper hver måned – uten å sitte iskald i en mørk stue og stirre på en avslått TV.

Bruker mest. Med 80 øre per kilowattime og 25.000 brukte timer, får en snittfamilie strømregninger for rundt 20.000 kroner i året – eller nesten 1700 kroner hver måned.

<p><b>GIR STRØMTIPS:</b> Energirådgiver i Enova Nijlas Eira.</p>

GIR STRØMTIPS: Energirådgiver i Enova Nijlas Eira.

- De fleste har mye å hente, og det er mest å spare i måten man varmer opp boligen på, sier Eira.

Oppvarming står for rundt 60-65 prosent av strømregningen til en snittbolig.

Forskjellene er imidlertid store. Mens kun 25 prosent av strømforbruket i de nyere og mest energieffektive boligene går til oppvarming, kan et stort og gammelt gårdshus bruke opptil 85 prosent av kilowattimene på å holde varmen.

Les også:Disse varmepumpene er best i test

Hver grad koster. Og når ovnene skal kjempe mot kulda ute, blir det mer og mer strømkrevende for hver grad du øker temperaturen.

- En tommelfingerregel er at hvis du senker temperaturen én grad, så senker du kostnaden til oppvarming med fem prosent, sier eksperten.

- Men det er ikke alle som vil ha det kaldt?

- Nei, og da kommer vi inn på temperaturstyring og nattsenking.

Les også:Strømregningen opp 1400 kroner i fjor

Senk når du er vekk. Ved å senke varmen når du ikke trenger den, oppnår du nemlig store besparelser – uten at det går særlig ut over komforten.

– Senk temperaturen når du forlater boligen om morgenen, for eksempel med tre grader. Senk også når du går og legger deg, og ellers i rom som sjelden brukes. Det er ikke nødvendig å ha 22 grader i alle rom, sier eksperten.

Med en automatisk temperatursenker slipper du å huske det selv. Dessuten kan du stille den noen timer frem, slik at det allerede er varmt når du kommer hjem.

Hvilken temperatur skal man velge?

– Hvis det er kun natt og dagsenking snakker vi mellom to og fem grader, for eksempel til 17 grader. Med mindre du har store ovner er det ikke hensiktsmessig å senke for mye, for da tar det for lang tid å få det varmt igjen.

Ikke for kaldt. – Har du et gjesterom du ikke bruker over lange perioder, kan du gå lengre ned, forklarer eksperten.

Men han advarer mot å skru ovnene av helt:

– Blir det for kaldt, kan det begynne å dannes kondens på overflater, og i verste fall kan du få mugg og råteskader over tid. Ikke gå lengre ned enn rundt 15 grader om vinteren, sier Eira.

Natt og dag. Vil du spare maksimalt, kan du skru på senkingen når du legger deg og holde temperaturen nede helt til du kommer hjem fra jobb neste dag.

Ulempen er at du får en kaldere start på morgenen.

– Man er kanskje oppe i én time før man går på jobb eller skole, så hvis man klarer seg med litt lavere temperatur da, vil dette være en god løsning, sier eksperten.

Mindre vann.Den nest største strømslukeren etter oppvarming er varmtvann.

– Det er ikke så mange andre ting å gjøre enn å minske mengden av forbruket. Det kan man enten gjøre ved å dusje kortere, eller installere sparedusj som reduserer vannmengden, sier eksperten.

FEM KJAPPE GREP: Slik krymper du strømregningen

1. Automatisk natt- og dagsenking

Trenger du å ha det varmt i stua mens du sover? Eller mens du er på jobb på dagen? Sjekk om panelovnene dine har tidsinnstilling for temperatursenking, så du slipper å huske på å stille termostaten opp og ned selv. Hvis ikke kan disse kjøpes separat på Clas Ohlson, Jernia og lignende steder for en hundrelapp. Enhetene kobles mellom ovnen og strømuttaket.

Om du klarer en kaldere time på morgenkvisten, kan du la senkingen vare helt fra du legger deg om kvelden til noen timer før du kommer hjem fra jobb eller skole neste dag. Still inn på mellom 2-5 grader lavere temperatur enn normalen.

2. Rom som ikke brukes: Lys av, lavere temperatur

Skru av lys når du forlater alle rom. I rom du bruker sjelden og ikke må varme opp hver dag, kan du sette enda lavere temperatur enn på nattsenkingen i stuen. Men det frarådes å skru av ovnen helt – ha minimum 15 grader for å unngå fare for at det utvikler seg råte og sopp over tid.

3. Bruk sparedusj, eller dusj kortere

Nest etter oppvarming av rom kommer varmtvann som den største strømslukeren i Norge. Ta en rask dusj i stedet for å bruke badekaret. Vil du bruke din tid i dusjen, kan du kjøpe et dusjhode som gir mindre vannmengde per minutt.

4. Kjør full vask

Vaskemaskiner og oppvaskmaskiner tar sin del av strømpotten. Sørg for at du fyller dem opp helt når du skal sette på en vask, slik at du kan bruke de sjeldnere.

5. Trenger alt å stå på standby?

Summen av alle elektriske gjenstander i boligen din utgjør et betydelig forbruk, men det er stort sett lite du kan gjøre – bortsett fra å ikke bruke dem, eller å se etter energimerking når du kjøper nye ting.

Flere ting trekker imidlertid strøm også når du ikke bruker dem. Mens standby kan være praktisk for en TV som brukes hver dag, er det mindre nødvendig for ting du bare bruker en gang i blant. Skru de helt av!

Kilde: Enova, Dine Penger

Dette koster dusjing og støvsuging

Bruker lite. Vanlige husholdningsapparater bruker faktisk ikke så mye strøm. Hva er for eksempel energiforbruket som går med til å koke to liter vann i en vannkoker? Ifølge Enova er det 0,20 kWh. Er strømprisen 80 øre, betyr det 16 øre i brukt strøm.

Det som drar mest strøm på kjøkkenet, er kjøleskapet og fryseboksen, der kan det fort gå 300 kroner i løpet av året. Men selv det er ikke mye i den store sammenhengen.

Varmtvann kan koste. En ti minutters dusj fra et «gavmildt» dusjhode som gir 16 liter pr minutt, har et energiforbruk på 6,5 kWh.

Dusjer du i ti minutter hver dag, utgjør det 2370 kWh pr år. Om strømmen koster 80 øre pr kWh, betyr dette at hver dusj på 10 minutter koster deg cirka 5 kroner og 20 øre. To tenåringer i huset kan imidlertid øke denne posten betraktelig.

Et vanlig badekar er på ca 200 liter. Regner vi med 40 grader i badekaret og kaldtvannet er 5 grader, vil energiforbruket bli ca 8 kWh eller 6,4 kroner. Det er litt mer enn en ti minutters dusj.

Støvsuge i 30 minutter? Her er det også variasjoner på hvor kraftig en støvsuger er, men i dette eksempelet benytter vi en støvsuger på 1300 watt. En halvtimes støvsuging bruker da bare 0,5 kWh, eller 40 øre hvis strømprisen er 80 øre.

Bærbar pc. Basert på en dansk undersøkelse bruker en ny laptop fra 16 watt, men vær oppmerksom på at dette kan variere. En times bruk koster da ikke mer enn 1,3 øre i strømforbruk ved en strømpris på 80 øre.

TV. Nye 46 tommers skjermer har et effektuttak på om lag 100 watt eller lavere. En helt ny skjerm bruker minst, og det utgjør bare 24 øre for tre timers tv-titting.

Mer og mer. Det finnes selvsagt flere ting som trekker strøm i et hjem. Vaskemaskin, tørketrommel, ekstra fryser, vinskap, flere pc-er, skrivere osv. Har du flere småbarn, må du regne med at vaskemaskin og tørketrommel går nærmest kontinuerlig.

En vask på 60 grader bruker 1 kWh per gang, altså 80 øre. Går vasken tre ganger daglig, koster det opp mot 900 kroner i året.

Men heller ikke det er jo avskrekkende. Og husk: Nye, moderne hvite- og brunevarer bruker mindre energi på å gjøre samme jobb som gamle og umoderne.

Følg Dine Penger på Facebook!


Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå