Slik får du vite hva kollegaen tjener

Fra nyttår trådte nye regler i kraft som gir deg rett til å få vite hva kollegaen din tjener. Se hvordan her.
<p><b>Lik lønn.</b> Lurer du på om du får dårligere lønn enn kollegaene dine og mistenker at årsaken er diskriminering? Da kan du be om innsyn hos arbeidsgiver.<br/></p>

Lik lønn. Lurer du på om du får dårligere lønn enn kollegaene dine og mistenker at årsaken er diskriminering? Da kan du be om innsyn hos arbeidsgiver.

Du må imidlertid ha mistanke om forskjellsbehandling for å få innsyn.

Dersom du mener at du får lavere lønn enn en kollega fordi du for eksempel har annet kjønn, etnisitet, seksuell orientering eller nedsatt funksjonsevne, kan du be om å få vite kollegaenes lønn.

– Den som krever innsyn, må påberope seg et bestemt grunnlag for kravet, for eksempel at det diskrimineres basert på kjønn. I tillegg må mistanken om diskriminering begrunnes, sier Thor-Arne Wullum, advokat i Hjort og ekspert på arbeidsrett og jobbekspert hos E24.

– De viktigste begrunnelsene vil typisk kunne være at den som krever innsyn utfører samme eller likeverdig arbeid og er i samme stillingskategori som den man mistenker har høyere lønn. Det er likevel arbeidstaker selv som avgjør om det er grunn til mistanke, og innsyn kan ikke nektes med henvisning til at mistanken er grunnløs, sier Wullum.

Les også:Nå får du lønn for å amme!

Thor-Arne Wullum, advokat i Hjort
Thor-Arne Wullum, advokat i Hjort

Endring i fire lover. Den nye diskrimineringslovgivningen ble vedtatt av Stortinget i juni i fjor.

Endringene skjer i fire nye lover om forbud mot diskriminering i tillegg til et eget kapittel i arbeidsmiljøloven. Felles for dem er at de har fått en ny regel vedrørende opplysningsplikt om lønn.

Dette er forholdene som arbeidsgiver ikke skal legge vekt på uten et gyldig grunnlag:

  • seksuell orientering
  • diskriminering som følge av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon.
  • diskriminering knyttet til nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn.
  • diskriminering som følge av nedsatt funksjonsevne.


Taushetsplikt. Den som krever innsyn har taushetsplikt om de opplysninger som mottas og skal også underskrive en taushetserklæring.

– Brudd på taushetsplikten er ikke sanksjonsbelagt i de nye reglene, men brudd vil, på lik linje med annet mislighold av arbeidsavtalen, kunne medføre reaksjoner mot arbeidstaker, sier Wullum.

Samtidig har arbeidsgiver plikt til å informere den andre arbeidstakeren om at arbeidsgiver har gitt ut opplysninger om hans eller hennes lønn og lønnskriterier og hvem opplysningene er gitt til.

Les også: Spar 3000 kroner på riktig lønnskonto

Ifølge Wullum pålegges ikke den som blir utsatt for innsyn tilsvarende taushetsplikt som den som krever innsynet.

– Dette åpner for at det fort kan bli kjent i bedriften hvem som krever innsyn. Samtidig er det ikke sikkert at den som krever innsyn klarer å overholde taushetsplikten, sier han. 

– Man kan derfor spekulere i om bruk av de nye reglene, særlig i mindre bedrifter, vil kunne påvirke arbeidsmiljøet negativt når det blir kjent at noen ”kikker” andre ansatte i kortene, mener Wullum.

Les også:Nå vil «alle» bytte jobb

Bør gjøres skriftlig. I utgangspunktet skal det holde å si til sjefen at "jeg føler meg diskriminert" eller sende en epost.

– Krav om innsyn må ikke skje skriftlig, men skriftlighet antas å være den mest praktiske måten å fremme et krav på, siden kravet må ha et konkret grunnlag og være begrunnet, sier Wullum.

Lite kjent regel. Thor-Arne Wullum tror de nye reglene kanskje ikke vil bli så viktige i praksis.

– Jeg tror bedriftene i liten grad er kjent med at nye regler har trådt i kraft, og at de dermed også er uforberedt når det gjelder håndteringen av reglene. Arbeidsgivere med fagforeninger og et fungerende tillitsmannsapparat, vil til en viss grad utgjøre unntaket fra denne antagelsen, tror Wullum.

Les også: Läckberg får halv million i skattesmell for bryllupsreise

Lite åpenhet. I dag opplever en av fire at det ikke er noen åpenhet rundt lønnen der de jobber. 46 prosent svarer at det bare er delvis åpenhet rundt dette. Det viser tall fra Arbeidslivsbarometeret til YS som ble lagt frem i fjor høst.

Samtidig ønsker 86 prosent full eller delvis åpenhet om lønn på egen arbeidsplass. Bare 7,2 prosent svarer at de ønsker å holde lønnen hemmelig.

– Lønn er noe som historisk sett har vært veldig privat i Norge, og terskelen har vært høy for å spørre andre om lønn. De nye reglene griper inn i personvernet på en ny og fremmed måte, mener Wullum.

Det er særlig de som jobber i bransjer med et generelt høyt lønnsnivå som ikke ønsker åpenhet rundt lønn. Les mer om dette her: Vi vil vite hva kollegaen tjener


Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå