Slik sparer DU smart

Har du høyt boliglån? Glem sparing i bank og fond, betal ned gjeld.Se hvilken spareform som passer best for deg.
<p><b>SE SOM DET SVINGER:</b> Aksjeavkastningen på Oslo Børs og verdens børser (innfelt graf) har svingt voldsomt de siste 12 årene. Ved New York-børsen (bildet) har S&amp;P-indeksen hatt sin beste januar siden 1997.<br/></p>

SE SOM DET SVINGER: Aksjeavkastningen på Oslo Børs og verdens børser (innfelt graf) har svingt voldsomt de siste 12 årene. Ved New York-børsen (bildet) har S&P-indeksen hatt sin beste januar siden 1997.

Først når du lever greit med gjelden, bør du begynne å tenke på aksjefond, om du er klar for å ta risiko.

– Prioriter nedbetaling til gjelden er under 60 prosent av markedsverdi og lavere enn tre ganger inntekten, sier Günther Bache og Geir Ormseth i Dine Penger.

Redaksjonssjefene mener du ikke bør sette penger til side i bank eller rentefond, mens du har lån. Når gjelden er på et komfortabelt nivå, kan du vurdere aksjesparing.

– Da kan du spare dels ved å fortsette nedbetalingen, dels ved å kjøpe aksjefond - den eneste spareformen som har gitt høyere avkastning enn boligrenten, sier ekspertene.

Hvilken sparing er best? Se oversikt lenger ned i saken!

Regnestykket er enkelt:

Så lenge innskuddsrenten i bank og avkastningen i pengemarkedsfond og obligasjonsfond er lavere enn renten på boliglånet, lønner det seg å betale ned på gjeld.

– Når du er gjeldfri, trenger du ikke lenger vurdere i forhold til utlånsrenten. Da kan du plassere sparepengene etter hvor forsiktig eller risikovillig du er, sier Ormseth.

LES OGSÅ: Spar tusenlapper – bytt leverandører

Satser lite. Folk flest er fryktelig forsiktige.

  • Nær 1000 milliarder står trygt i banken.
  • Knapt 100 milliarder er satset i aksjefond.


Slik går aksjekursene

<p>SE SOM DET SVINGER: Aksjeavkastningen på Oslo Børs og verdens børser  har svingt voldsomt de siste 12 årene.</p>

SE SOM DET SVINGER: Aksjeavkastningen på Oslo Børs og verdens børser  har svingt voldsomt de siste 12 årene.

Kurven over, som ligner Sunnmørsalpene, viser utviklingen på Oslo Børs siden 1999. Dotcom-milliardene som forsvant i 2001-2002, kursraset under finanskrisen høsten 2008.

Fra topp i 2007 til bunn i 2008 falt kursene over 60 prosent.

Og mellom de nattsvarte dalbunnene, klatringen mot nye høyder. Børsen er ennå ikke tilbake på 2007-nivå, men aksjeverdiene er doblet fra februar 2009 til i dag.

<p> Administrende direktør Lasse Ruud i VFF.</p>

 Administrende direktør Lasse Ruud i VFF.

– Minst grunn til å være fornøyd med avkastningen har de som gikk inn i globale aksjefond ved årtusenskiftet, sier adm. direktør Lasse Ruud i Verdipapirfondenes forening.

Avkastningen - eller gevinsten - avhenger helt av når du kjøper og selger. I etterkant har det vist seg at småsparere som investerte under finanskrisen, har gjort det godt.

– Det har lønt seg å tegne fondsandeler og påta seg risiko når markedet er preget av pessimisme og kursene sett i ettertid er lave, sier adm. direktør Lasse Ruud.

LES OGSÅ: Så mye sløser vi bort

Vanskelig å treffe. Så god timing klarer de færreste. Derfor anbefaler Ruud en månedlig spareavtale i aksjefond, for dem som har en langsiktig sparehorisont på minst fem år.

Men ikke alle våget å satse penger under finanskrisen.

<p>Spareøkonom i Nordnet Sissel Vammervold</p>

Spareøkonom i Nordnet Sissel Vammervold

– Vi så et ras av spareavtaler, småsparere som solgte seg ut. Mange er ikke så langsiktige når de begynner å tape penger, sier Sissel Olsvik Vammervold i Nordnet.

Spareøkonomen i banken som formidler aksjefond, mener at manglende kunnskap, usikkerhet og frykten for å tape er forklaringen på at flere ikke sparer i aksjefond.

Nordnet spurte nylig 1000 personer hvilken spareform de vil foretrekke de nærmeste 12 månedene.

  • 45 prosent svarte bankinnskudd.
  • 29 prosent ville nedbetale lån.
  • 9 prosent svarte fondssparing.


LES OGSÅ: Norske kvinner er sparetapere

– Tenk langsiktig. Adm. direktør Ketil Myhrvold i analyseselskapet Morningstar minner om at aksjefond er langsiktig sparing, til boligkjøp, egen pensjon og barns utdanning.

– Sparingen bør ikke bli påvirket av børssvingninger. Men det er alltid fare for at kortsiktig frykt får oss til å glemme det langsiktige målet, sier Myhrvold.

Også de som velger ikke å ta risiko, må passe på.

– Mange lar pengene stå på altfor lav rente i banken, på lønnskonto eller sparekonto som gir 1-2 prosent. De går med tap hvert eneste år, sier Bache og Ormseth.

De anbefaler å flytte sparepengene til banken med best høyrente. Hvis du betaler formuesskatt, må du få over 3 prosent rente for å sikre sparingens kjøpekraft i år.

LES OGSÅ: Gir bort istedenfor å kaste


Slik sparer vi:

  • 99 prosent av husholdningene sparer i bank. Gjennomsnittlig innskudd i 2011 var 362 000 kroner.
  • 30 prosent har andeler i aksjefond, med en gjennomsnittlig verdi på 100 000 kroner.
  • 7 prosent sparer i obligasjons- og pengemarkedsfond. Snitt verdi var 130 000 kroner.

Kilde: SSB og Finans Norge, 2011


SÅ MYE TJENER DU PÅ Å SPARE

Her ser du hva ulike spareformer kan forventes å gi i avkastning etter ti år.

Dine Penger har vurdert alternativene for langsiktig sparing, basert på historisk statistikk.  Dess høyere risiko du er villig til å ta, dess høyere blir den sannsynlige gevinsten.

Men ingen kan si noe sikkert om fremtidig avkastning.

Aksjefond 8 prosent: Plasserer i aksjer, gjerne i store selskaper. Globale fond har lavere risiko enn norske, fordi de sprer investeringen over flere regioner og bransjer. Høy risiko.

Mer om sparing i fond:Kom igjen med aksjefond

Obligasjonsfond 4 prosent: Investerer i obligasjoner, både statsobligasjoner og obligasjoner til store bedrifter (fondet låner penger til bedriftene gjennom obligasjoner). Lav risiko.

Kombinasjonsfond 6 prosent: Ofte 50/50 obligasjons- og aksjefond. Middels risiko.

Pengemarkedsfond 3 prosent: Plasserer i rentemarkedet i sertifikater og obligasjoner med kort løpetid. Svært lav risiko.

Høyrentekonto 3 prosent: Innskudd i norske banker er garantert av Bankenes Sikringsfond inntil 2 millioner kroner. Ingen risiko.

Boligrente 4,5 prosent: Nedbetaling av gjeld gjør deg mindre sårbar ved prisfall og renteøkninger og gir større frihet i egen økonomi. Ingen risiko.


LES OGSÅ:Nedbetaling av billån eller spare til bolig?

FØR DU STARTER

Før du begynner langsiktig sparing, bør du:

  • Betale ned forbrukslån og kredittkortgjeld. Frys avdragene på boliglånet for å prioritere gjelden med høyest utlånsrente.
  • Spare opp to månedslønner - eller minst 20 000 kroner - som buffer mot uforutsette utgifter.
  • Denne reserven bør stå på en bankkonto uten bindingstid, med god rente og frie uttak - eller være disponibel kreditt på et fleksilån.


Følg Dine Penger på Facebook

Finn aksjefondet som passer for deg!

<p><b>Fondskalkulator:</b> I Dine Pengers fondskalkulator kan du finne beste aksjefond for deg. Kalkulatoren er tilgjengelig for abonnenter på DP+, <a href="http://www.dinepenger.no/kalkulatorer/velg-riktig-aksjefond/20177099">og du finner den her. </a><br/></p>

Fondskalkulator: I Dine Pengers fondskalkulator kan du finne beste aksjefond for deg. Kalkulatoren er tilgjengelig for abonnenter på DP+, og du finner den her. 



Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå