Subprime på norsk?

Hva gjør man når man ikke kan få låne 100 % til boligkjøpet i banken? Man løper til kommunen som villig vekk låner ut penger til toppen av pipeløpet.
<p><b>Taper bare hvis leier ut til neshorn:</b> Vi taper ikke på Startlån sier Husbanken. Men det er neppe rart. Hvis du har tap i utlånsporteføljen din når lånerenten er 2,2 prosent og boligprisene stiger med 5-10 prosent i året, da må du ha lånt ut pengene dine til et neshorn som ikke har inntekt og samtidig har rasert boligen.</p>

Taper bare hvis leier ut til neshorn: Vi taper ikke på Startlån sier Husbanken. Men det er neppe rart. Hvis du har tap i utlånsporteføljen din når lånerenten er 2,2 prosent og boligprisene stiger med 5-10 prosent i året, da må du ha lånt ut pengene dine til et neshorn som ikke har inntekt og samtidig har rasert boligen.

I siste utgave av Dine Penger, viser vi hvordan de som sliter med finansiering av boligkjøpet i bank kan vende seg til kommunene og likevel få låne så det holder og vel så det. (DP+ abonnenter finner saken her:Kø for å få startlån)

Til meget gode betingelser. Dette er det såkalte Startlånet som gis av Husbanken, men via kommunene og kommunenes saksbehandlere.

Startlånet faller nemlig utenfor Finanstilsynets nye og strenge 15 prosent krav til egenkapital. Det betyr at du kan få låne 100 prosent av boligkjøpet og det til meget gode betingelser.

Lånet er for tiden meget gunstig med en rente helt nede på 2,2 prosent og det gis avdragsfrihet på individuell basis. Deler av lånet kan også gis som tilskudd. Altså en gave.

Startlån er i sannhet spesielt, ikke bare fordi det bryter med Finanstilsynets innerste ønske om at alle skal ha minimum 15 prosent egenkapital knyttet til sine boligkjøp. Men også fordi Startlån er en ordning for de som sliter mest med økonomien.

Målgruppen er økonomisk vanskeligstilte, enslige forsørgere, flyktninger og personer som har fått opphold på humanitært grunnlag. Det er her sammenligningen med subprime trer tydeligst frem.

Subprimelån, altså lånene som på mange måter startet det som ble en boligkatastrofe i USA og som dro med seg gigantene Fannie Mae og Freddie Mac i fallet, var i utgangspunktet tenkt som en sosial ordning. Lånene ble gitt til folk som ikke hadde kredittverdighet og kanskje heller ikke inntekter til å forsvare slike lån.

Men siden «alle var sikre på at boligprisene bare ville stige» og låntagerne «helt sikkert ville komme i jobb og øke sine inntekter», virket det fornuftig å gi alle en sjanse til å sikre seg bolig og bli med på festen.

Det gikk aldeles galt.

Er vi på vei dit i Norge også? Jeg har fått bekymringsmeldinger fra bank-Norge som mener kommunale saksbehandlere er for slepphendte. En bank forteller at de ofte får et standardbrev fra en av Norges største kommuner der kommunen gir en slags blankofullmakt og stiller med 20 prosent hvis banken stiller med resten. Det er flust av eksempler på at folk med en, for å si det forsiktig, meget rufsete betalingshistorikk og lave inntekter fra NAV, får låne 100 prosent til boligkjøp.

For bankene er disse lånene neppe noe problem. Hvis en bank kan bidra med 80 prosent og lempe topprisikoen over på skattebetalerne, har banken fått en helt ok deal.

Det er skattebetalerne som tar topprisikoen for lånene til folk som ikke burde fått låne penger. Og da bør spørsmålet melde seg fort: Vi har 429 kommuner i Norge. En kommune skal håndtere svært mange ulike spørsmål, alt fra vei, vann og kloakk, til skole, plan-og bygningslov, barnevern, eldreomsorg og en røys av andre oppgaver.

Har vi kompetanse rundt om i kommune-Norge til å vurdere kredittverdighet og forsvarligheten av å låne ut skattebetalernes midler på denne måten?

Jeg tviler på at den kompetansen er god nok.

Husbanken kan fortelle at det knapt er tap på slike lån. Men det skal da også bare mangle. Hvis du har tap i utlånsporteføljen din når lånerenten er 2,2 prosent og boligprisene stiger med 5-10 prosent i året, da må du ha lånt ut pengene dine til et neshorn som ikke har inntekt og samtidig har rasert boligen.

Startlån er blitt betydelig mer populært etter at Finanstilsynet innførte egenkapitalkrav på 10 prosent. I 2008 innvilget man 6500 Startlån, i 2011 ble det gitt 11.000 lån.

Man kan jo bare spekulere i hva som er skjedd etter at egenkapitalkravet er blitt økt til 15 prosent og betydelig innskjerpet via Finanstilsynets retningslinjer.

Ved utgangen av 2011 var utlånsporteføljen på totalt 28 milliarder kroner. Det ble lånt ut 6,3 milliarder kroner bare i fjor.

Er vi på ville veier? Vi kan i alle fall være enige om at vi leker med ilden. Så lenge renten er lav, boligprisene stiger og arbeidsledighet noe vi hørte om på 90-tallet, er det selvfølgelig ikke noe stort problem å innvilge 100 prosent finansiering selv til grupper som ikke slipper gjennom bankenes ordinære kredittvurderinger.

Men er vi forberedt på tapene hvis rentene beveger seg opp igjen, hvis den sterke kronekursen vipper lokale industribedrifter utfor stupet eller de med rufsete betalingshistorikk er tro mot sin historie?

Selv om intensjonene er aldri så gode, bør kommunene i alle fall ha en bankfunksjonærs skarpe blikk på tapsrisikoen man sitter på. Eventuelle tap er det nemlig skattebetalerne som må bære.



Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå