- Unge må ta ansvar selv

Finansnæringen slår tilbake mot kritikken fra Audun Lysbakken. - Kreditt er ikke problemet, mener direktøren i bransjeorganisasjonen.
UENIG: Direktør Jan Digranes i Finansnæringens fellesorganisasjon mener kritikken mot bransjen ikke er korrekt. Foto: Anne Lise Stranden, Dine Penger
UENIG: Direktør Jan Digranes i Finansnæringens fellesorganisasjon mener kritikken mot bransjen ikke er korrekt. Foto: Anne Lise Stranden, Dine Penger

 I dag arrangerte Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet en konferanse om unge voksne og betalingsproblemer, «Kjøp nå - betal senere», i Oslo.

Statsråd Audun Lysbakken foreslår fire tiltak for å redusere unges gjeldsproblemer.

Blant annet oppfordrer han deler av banknæringen til å slutte med å dele ut obligatoriske kredittkort i studentpakkene.

Avviser
Men direktør Jan Digranes i Finansnæringens fellesorganisasjon (FNO)avviser at kredittkort utgjør noe problem.

Han holdt et langt innlegg uten å nevne Lysbakkens kritikk av bankenes praksis med å dele ut kredittkort til unge uten at de ber om det.

Samlivsbrudd og arbeidsledighet
- Det er ikke kreditten i seg selv som er problemet, hevdet Digranes i innlegget sitt.

- Mange opplever samlivsbrudd, mister jobben, blir syke eller utsatt for en ulykke, og får problemer med å betale tilbake av den grunn, sa Digranes.

LES OGSÅ:- Ikke push betalingskort på unge

FNO fikk utover dagen massiv kritikk fra forbrukermyndighetene for å praktisere utdeling av kredittkort til unge uten at de ber om det.

- Kredittkort bør være et tilbud til de som vil ha det og som har evne til å betale regningen, uttalte Kirsti Bergstø i Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Skal diskutere innad i bransjen
- Hva er bransjens svar på kritikken fra Lysbakken: Bør dere ikke ta et oppgjør med de bankene som deler ut kredittkort i studentpakkene, fordi det kan bidra til at unge får mer gjeld enn de kan håndtere? spør Dine Penger i pausen.

- Vi opplever ikke at Lysbakken er ute etter bankene. Han ønsker å diskutere hvordan unge ikke skal havne i en «gjeldsfelle» og den diskusjonen er vi gjerne med på, svarte Digranes og fortsetter:

- De fleste håndterer kreditten bra. Mange studenter har inntekt og klarer å gjøre opp for seg. Men totalbildet er viktig og vi tar på alvor at mange unge sliter, sa han.

Forferdelig
Direktøren i Finansnæringens Fellesorganisasjon innser at gjeld man ikke klarer å betale, er et forferdelig problem for dem som rammes.

Han vil likevel ikke gå til det skrittet å be banker om å slutte med praksisen.

- Den kortsiktige gjelden er totalt sett beskjeden. Når de unge sliter med kreditt viser dagens seminar at det omfatter mye mer enn kredittkortgjeld.

Betalingsanmerkninger skyldes i større grad nettkjøp, mobilregninger og så videre. Men det er klart at dette er noe vi i bransjen bør diskutere, sa Jan Digranes i FNO til Dine Penger.

Han lover at FNO skal gå inn for at de 180 tilknyttede bankene og kredittinstitusjonene bør bli bedre på kredittvurdering.

- Men det er også viktig å minne om at jo mer regulert kreditten blir i det åpne markedet, jo mer tilbud kan det bli fra gråmarkedet, advarte han.

LES OGSÅ:Gjeldsregister lagt på is for tre år siden

- Hvem har skylden hvis bankene er uskyldige i de unges gjeldsproblemer?

- Det finnes mange aktører. De unge må selv ta sin del av ansvaret. Kunnskapen om personlig økonomi er for dårlig blant de unge, temaet må inn i skoleverket. Det er mange som tilbyr avbetaling, tradisjonelle kredittytere er vel de med best kontroll i denne sammenheng, sa Digranes.

Enig i to av fire tiltak
Finansbransjens representant var enig i to av forbrukerminister Audun Lysbakkens forslag til tiltak i åpningsinnlegget sitt, forslaget om gjeldsregister og privatøkonomisk undervisning i skolen.

SV-ministeren mener dette kan bidra til å redusere gjeldsproblemene blant unge voksne:

* Slutt på kredittkort i studentpakker uten reservasjonsrett.
* Etablering av gjeldsregister.
* Stramme inn på markedsføring av forbrukslån.
* Privatøkonomi inn i skolen.

FNO er betinget positiv til gjeldsregister, uttalte Digranes.
Forutsetningen er at personvernet blir ivaretatt og at man blir enige om hvem som skal betale for driften.

- De som vil ha opplysninger, bør betale. Kostnadene bør ikke bli for høye i forhold til gevinsten, understreket han.

Dermed har både FNO, Forbrukerrådet og Forbrukerombudet snudd siden siste forslaget om gjeldsregister var oppe.

Les også: Finansministeren var imot gjeldsregister

Privatøkonomi inn i skolen
I likhet med de fleste andre på seminaret, tok også FNO til orde for at privatøkonomi bør inn i læreplanene i skolen igjen. Bransjeforeningen går lengre enn mange andre, som mente faget bør bli valgfag i videregående skole.

- FNO mener at privatøkonomi bør bli obligatorisk fag i ungdomsskolen, og har et samarbeid med Ungt Entreprenørskap om å få inn praktiske eksempler i økonomifag på skolen, fortalte Digranes.

FNO kan stille materiell til disposisjon til de skolene som ønsker det.

Bare to prosent
Forbrukslån utgjør om lag to prosent av husholdningenes samlede lån, og tapene er små, understreket Digranes på dagens konferanse.

Bransjen avslår et sted mellom 40 - 90 prosent av søknadene om usikret kreditt.

Massiv markedsføring
Finansbransjen fikk kritikk for den massive markedsføringen av usikret kreditt på ulike sosiale medier som Facebook, hvor unge blir eksponert for fristende reklamer for varer og tjenester, rett ved siden av annonser for usikret kreditt.

- Det er et paradoks at bankene er svært restriktive med å gi boliglån, mens de nærmest kaster usikret kreditt til kundene, sa leder for finans, Jorge Jensen i paneldebatten.

Digranes lovte å diskutere i næringen hvordan markedsføringen skjer, og sier bransjen ønsker å være ansvarlige aktører. Men avviste forslaget fra Forbrukerrådet om å redusere rentemarginen på forbrukslån.

LES OGSÅ:Unge vet lite om personlig økonomi

På forsiden nå