Vil ha maksrente på forbrukslån

En prosjektgruppe ledet av Forbrukerrådet, foreslår blant annet at det skal bli ulovlig å ta for høye renter på kredittkortgjeld.

			MAKSRENTE: Fagdirektør Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet. Foto: CF Wesenberg/Kolonihaven
MAKSRENTE: Fagdirektør Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet. Foto: CF Wesenberg/Kolonihaven

En fersk rapport fra en prosjektgruppe, med representanter fra blant annet seniorsaken, fagforbundene og forbruksforskere, konkluderer med at forbrukerbeskyttelsen i finansmarkedet er svak.

På flere områder er det direkte hull i forbrukervernet. Finanstilsynets plikt til å verne den vanlige kunden må lovhjemles, mener prosjektgruppen.

Les mer:Disse kundeprogrammene kan bli forbudt

Høy kreditt-rente
Prosjektgruppen har registrert en «urovekkende vekst i varehandelens kredittsalg og kortselskapenes aggressive tilbud av kjøpskreditter» med høy rente.

Tilbudene kan fungere som åte overfor husholdninger som sliter med anstrengt økonomi, mener prosjektgruppen.

Flere av kortselskapene forlanger opp mot 30 prosent effektiv rente, nesten ti ganger mer enn for boliglån.

Fordi forbrukerkreditt innvilges med slapp kredittvurdering av kundene, er det ofte personer og familier med en stor gjeldsbyrde, som benytter seg av denne typen tilbud.

Innføring av en maksimum rente på for eksempel syv prosentpoeng over Norges Banks styringsrente for kredittkortselskapene, kan begrense skadevirkningene og antall gjeldsslaver.

Brukerpanelet er også positiv til innføring av et offentlig gjeldsregister.

Les mer:Sigbjørn Johnsen var mot gjeldsregister

I dag er Norges Banks styringsrente på 2,25 prosent. Hadde det maksimalt vært tillatt å legge på 7 prosentpoeng på toppen av styringsrenten, ville høyeste kredittkortrente dermed vært 9,25 prosent.

- Er det realistisk å innføre en lovbestemt maksrente?

- Finansdepartementet er veldig uinteressert i dette. Skal vi få til en begrensning av renten på forbrukslån og kredittkortlån, tror jeg det må komme fra EU og implementeres via EØS-avtalen, sier fagdirektør i Forbrukerrådet, Jorge Jensen.

- Vi ikke en slik lovbestemt maksrente bryte med prinsippet om fri prissetting og dermed ødelegge konkurransen mellom aktørene?

- Jo, det vil det gjøre. Jeg understreker at prosjektgruppen nok er noe delt på dette punktet, men jeg mener at forbrukervernet må veie tyngre, sier Jensen.

LES OGSÅ:- DnB NOR har bedratt kundene

- Markedet må få virke
Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) mener maksrente ikke er veien å gå.

- Vi er ikke tilhengere av pris- eller renteregulering, sier Leif Osland, kommunikasjonsdirektør i FNO.

- Her er det et marked som bør få virke. De enkelte aktørene priser sine tjener i forhold til risiko. Ulike aktører gir da forskjellige priser på samme produkt. Dette informeres til kundene, sier Osland.

Ikke til unge
Osland viser også til en undersøkelse blant de største selskapene som tilbyr forbruksfinansiering, som Finanstilsynet offentligjorde tidligere i år.

Den viser at forbrukslån uten sikkerhet i liten grad er gitt til yngre låntakere. Kun syv prosent av forbrukslånene var gitt til kunder under 30 år.

Undersøkelsen viser også at selskapene har strenge kredittvurderinger av lånene, og avslår 40-90 prosent av søknadene de behandler, ifølge Finanstilsynet.

Den svake part
- Forbrukeren er alltid den svake parten i møte med finansnæringen, sier fagdirektør Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet.

- Informasjon og kunnskap er ujevnt fordelt mellom kunde og selger, og vanlige kunder møter en vegg av uforståelige termer og innfløkte produktpakker med uklart risikonivå og komplisert gebyr- og prissetting, sier Jensen.

Gruppen forsslår blant annet at Finanstilsynet må få styrket sin rolle.

I tillegg forelås det forhåndskontroll av nye produkter i finansmarkedet og offentlig godkjenning av disse, at det skal bli enklere å sammenligne priser på forsikring og at forbudet mot produktpakker og samlerabatter både ved kjøpe av bank- og forsikringsprodukter faktisk skal praktiseres.

Om prosjektet
Prosjektet «Brukerpanel i finansmarkedet» har bestått av representanter fra store og toneangivende organisasjoner, og arbeidet har vært støttet av Finansmarkedsfondet.

Panelet har siden april 2010 vurdert og drøftet tilsyn og lovgivning i finansmarkedet, bankenes utlånspolitikk, verdipapirfond, aktuelle spareprodukter og skadeforsikringsmarkedet.

Panelet har nå avlevert sin sluttrapport til Finansmarkedsfondet.

Deltagere har vært Peter Batta, Huseiernes Landsforbund, Ørnulf Kastet, YS, Gerd Janne Kristoffersen, Ap, finanskomitéen, Tore Eugen Kvalheim, YS, Tore Henning Larsen, Seniorsaken, Eli Langset, Mangfold i Arbeidslivet, Ellen Katrine Nyhus, Universtitet i Agder, Erik Orskaug, Unio, Christian Poppe, Sifo, Bengt Scheldt, Gjeldsofferalliansen og Maria Schumacher Walberg, LO..

På forsiden nå