– 1500 kroner i måneden er ikke nok

Av de som sparer til pensjon, er gjennomsnittsbeløpet 1594 kroner i måneden. – Det holder ikke om du vil leve godt som pensjonist, ifølge pensjonssekspert.
<p><b>Pensjon.</b> Starter du pensjonssparingen tidlig kan 1500 kroner i måneden være nok. Men starter du sent, må det betydelig mer til.<br/></p>

Pensjon. Starter du pensjonssparingen tidlig kan 1500 kroner i måneden være nok. Men starter du sent, må det betydelig mer til.

I dag sparer kun 1 av 3 nordmenn til egen pensjon. Av de som sparer, er snittbeløpet i underkant av 1600 kroner i måneden, viser en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for DNB.

– Et sparebeløp på rundt 1500 kroner vil kunne utgjøre et solid bidrag på pensjonsøkonomien hvis du begynner sparingen i ung alder. Hvis du begynner sparing for eksempel i 30-årene, vil pengene få lang tid på å forrente seg. Men hvis du begynner sparingen sent i livet, vil du måtte sette av betydelig større summer for at pensjonssparingen skal bære frukter, sier i divisjonsdirektør for pensjonssparing i DNB, Bengt Olav Lund.

Les også:Slik er innskuddspensjon fra det private

<p>Bengt Olav Lund, divisjonsdirektør for pensjonssparing i DNB, påpeker at risikoen du velger på pensjonssparingen kan ha stor betydning for din fremtidige pensjon.<br/></p>

Bengt Olav Lund, divisjonsdirektør for pensjonssparing i DNB, påpeker at risikoen du velger på pensjonssparingen kan ha stor betydning for din fremtidige pensjon.

Han viser med et eksempel:

En person som har 400.000 kroner i årslønn og tjenestepensjonsordning, og som starter å spare til pensjon som 35-åring, må spare ca. 2450 kr pr. mnd for å oppnå 69 prosent av lønn i pensjon hvis han går av som 65-åring.

69 prosent av lønnen er det nivået gjennomsnittsnordmann forventer å få i pensjonsgivende inntekt.

Men hvis personen med akkurat de samme forutsetningene starter å spare som 45-åring må det månedlige sparebeløpet heves til ca. 4300, og som 55-åring til ca. 10.000 kr pr. mnd for å oppnå det samme.

Les også: Sluttpakken kan slette AFP-en din

Sparer mye gjennom bolig. Knut Røed, økonom og seniorforsker ved Frischsenteret, er ikke enig i at nordmenn sparer for lite til pensjon. 

– Det kommer helt an på hva slags situasjon man er i. Mange har gode tjenestepensjonsordninger, og opplever at de som pensjonister får svært god råd. Svært mange sparer også store beløp i 30-årene i form av investering i egen bolig. Når de blir pensjonister er boliglånene ofte nedbetalt og utgiftene derfor mye lavere enn tidligere i livet, sier Knut Røed.

– For de fleste er nok økonomien strammere i etableringsfasen - med utgifter til både bolig og barn - enn det den er i pensjonistfasen. I så fall er det neppe noe godt råd å skulle spare enda mer, sier han, men legger til at det er en god idé å sette seg inn i egne pensjonsrettigheter på et tidlig tidspunkt og planlegge egen økonomi.

Les på DP+:Pensjonsspareskolen

<p>Seniorforsker Knut Røed tror de fleste har strammere økonomi i etableringsfasen enn i pensjonistfasen.<br/></p>

Seniorforsker Knut Røed tror de fleste har strammere økonomi i etableringsfasen enn i pensjonistfasen.

Sett deg inn i pensjonsavtalen din:

Hvor mye du står igjen med avhenger imidlertid i stor grad av hvordan pengene har vært plassert i spareperioden og hvilken avkastning sparingen har gitt. Det gjelder både for privat sparing og det som spares via jobbens tjenestepensjon (OTP).

Hvordan du kommer ut som pensjonist avhenger nemlig også i stor grad av hva slags pensjonsordning du har gjennom arbeidsgiver. 

– Forskjellen mellom en OTP-ordning, der bare 2 prosent av lønnen din blir satt av til pensjon, og de beste innskudd- og ytelsesordningene vil utgjøre flere titalls tusen kroner i året. De med de dårligste pensjonsordningene kan kun regne med å få så lite som 50 prosent av lønnen i pensjon, og må spare mye for å tette gapet. Særlig hvis du drømmer å gå av med tidligpensjon, sier Bengt Olav Lund.

Les også:Spar deg til gullpensjon!

Velg investeringsprofil på tjenestepensjonen din:

– Alle som sparer til pensjon må velge pensjonsprofil som er delt inn etter aksjeandel. Fond med 0 - 30 prosent aksjeandel kategoriseres i risikoklasse "lav". Fond med 30 - 70 prosent aksjeandel vises i risikoklasse "medium". Fond med 70 - 100 prosent aksjeandel vises i risikoklasse "høy". Hvordan du sparer vil ha mye å si for hva du vil sitte igjen med til slutt, sier Lund.

– Historisk avkastning viser at det har lønt seg å ha høy andel aksjer i sparingen, og du bør vurdere dette hvis du har lang sparehorisont. Det er jo også slik at det er en automatisk nedtrapping av aksjeandel mot slutten av spareperioden som gjør at risikoen reduseres jo nærmere du kommer pensjonsalder, forklarer han.

Store forskjeller i avkastning. I tabellen under er det tatt utgangspunkt i nordmenns gjennomsnittlige sparebeløp på 1594 kroner. Den viser at det har gitt svært ulik avkastning over de siste fem år avhengig av hvilke profiler kunden har valgt:


– Historisk avkastning viser at du får belønning for å ta risiko, men at du samtidig må være villig til å tåle kortsiktige svingninger. Når du har en lang sparehorisont så vil renters-rente effekt føre til at du kan regne med enda større forskjeller mellom de ulike pensjonsprofilene, sier Bengt Olav Lund.

Alexandra Plathe, pensjonsekspert i Stenberg og Plathe
Alexandra Plathe, pensjonsekspert i Stenberg og Plathe

Mange hensyn. Pensjonsekspert Alexandra Plahte i Steenberg & Plahte, mener det er umulig å gi et generelt svar på hvor mye den enkelte bør spare til pensjon.

– Den enkeltes sparebehov vil naturlig nok være avhengig både av hvor mange år man har vært i arbeid, hvilken inntekt man har hatt i samtlige år, hva slags tjenestepensjonsordninger man eventuelt har vært omfattet og så videre. Sist, men ikke minst, er det ikke bare er spørsmål om hvilken alderspensjonsinntekt man kommer til å få, men også om øvrig privatøkonomi, for eksempel hvorvidt man har nedbetalt lån, sier Plahte.

– Det er viktig å huske på at nedbetaling av lån også er form for sparing. Uansett; de fleste må belage seg på å jobbe vesentlig lengre eller spare selv, sier hun.

Les også:Nå kan det bli dyrere å ansette kvinner

Betaling av lån er god sparing. Øyvind Røst, rådgiver i Dine Penger, peker på at betaling av gjeldsavdrag også er pensjonssparing, men at sparing til for eksempel ny bil eller bolig er en annen form for sparing som må gjøres i tillegg.

– De som har høy lønn må spare vesentlig mer enn de med lav lønn. Pensjonsopptjeningen i folketrygden favoriserer nemlig de med lav eller gjennomsnittlig lønn. Du kan altså spare mindre om du tjener mindre, sier han.

Les også:En av fire tar ut tidligpensjon

Så mye må du spare ut fra alderen din

Begynner du å spare til alderdommen tidlig, kan du få en svært god pensjon uten veldig store forsakelser. Begynner du å spare til alderdommen i slutten av din yrkesaktive karriere, må du forsake mye selv for å oppnå en liten pensjon.

Tabellen under viser også at de som har høy lønn, må basere seg på å spare vesentlig mer enn de som har lav lønn. Pensjonsopptjeningen i folketrygden favoriserer nemlig de som har lav eller gjennomsnittlig lønn.

Mellom 3 prosent og 30 prosent av lønnen din bør du sette av til pensjon. Det kommer i tillegg at du allerede trekkes i lønn et beløp som går til tjenestepensjon.
Mellom 3 prosent og 30 prosent av lønnen din bør du sette av til pensjon. Det kommer i tillegg at du allerede trekkes i lønn et beløp som går til tjenestepensjon.


Du er 30 år: Begynner du å spare til alderdommen når du er ung, kan du få en fet pensjon selv om du ikke sparer så mye. Har du rundt 400.000 i lønn, får du en netto månedslønn på ca 25.000 kroner. Sparer du 700 kroner i måneden, kan du få en kjøpekraft i alderdommen som tilsvarer 80 prosent av netto lønn som 66-åring.

Du er 40 år: Tjener du 600.000 kroner og er 40 år, bør du spare 8 prosent av nettolønnen din om du ønsker en kjøpekraft som tilsvarer 80 prosent av din nettolønn når du er 66 år. Les mer om beregningene for dette eksempelet lenger ut i artikkelen.

Du er 50 år: Tjener du 800.000 kroner og er 50 år? Har du ikke begynt å spare til alderdommen tidligere, bør du definitivt begynne nå. Det er tvilsomt om du klarer å spare opp til en fet pensjon og samtidig beholde en komfortabel levestandard. Men du kan oppnå en pensjon på 75 prosent av nettolønnen om du sparer ca 17 prosent av nettolønnen.

Er du 50 år, og tjener mindre enn 800.000 kroner, kan du se på hvor mye en 40-åring må spare for å få fet pensjon (85–90 prosent av nettolønnen). Sparer du for eksempel 10 prosent av nettolønnen, kan pensjonen din likevel bli god om du har en mer «normal» årslønn.

Du er 60 år: Har du høy lønn og har spart lite når det er få år igjen til alderdommen, er det bortimot umulig å spare opp penger til en høy pensjon. Selv om du har en god tjenestepensjon fra 67 til 77 år, bør du spare over 30 prosent av nettolønnen for å oppnå 75 prosent av lønnen å leve for de 20 første årene fra 67 år. Det blir tøft.

Kilde: Dine Pengers pensjonsspareskole


Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå