Forbrukerrådet: – Dette har komplisert IPS-sparingen

Valget av tilbyder av den nye versjonen av IPS avgjør om du kan ha sparekapitalen i aksjemarkedet etter 67 års alder eller om sparingen automatisk flyttes til rentegarantiløsning, som garanterer lav avkastning.


<p><b>KOMPLISERT PENSJONSSPARING:</b> I praksis finnes det to typer av den nye versjonen av IPS.<b><br/></b></p>

KOMPLISERT PENSJONSSPARING: I praksis finnes det to typer av den nye versjonen av IPS.

E24 har kontaktet Finanstilsynet og flere tilbydere av IPS-avtaler for å komme til bunns i reglene som gjelder for «nye IPS». Det oppsiktsvekkende er at det fremkommer at det er ulike spilleregler for forskjellige tilbydere av den nye IPS-ordningen.

Og det får betydning for dine muligheter å ha IPS-sparingen i aksjemarkedet etter 67 års alder.

Den siste versjonen av spareordningen IPS har flere fordeler, og fra tidligere er det kjent at det er stor ulempe ved den, og det er at pengene er bundet frem til du fyller 62 år. Begynner du uttak fra 62 år, må utbetalingene vare i minimum 18 år frem til du er 80 år.

Fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, Jorge Jensen, mener at forbrukerne ville vært tjent med ett regelsett for alle selskaper som tilbyr «nye IPS».

– At det er et regelsett for livsforsikringsselskaper og et annet regelsett for andre selskaper har komplisert IPS-sparingen. Det innebærer i praksis at man får to typer av IPS, sier Jensen til E24.

Han peker samtidig på at forbrukernes rett til å velge er et mål i forbrukerpolitikken, og er nedfelt som en forbrukerrettighet.

– Vi hadde ønsket at forbrukerne hadde muligheten å velge å ha IPS-kapitalen plassert i aksjemarkedet også etter 67 år uavhengig av om de har valgt et livsforsikringsselskap som Storebrand og Gjensidige eller et annet selskap som for eksempel en bank eller et fondsselskap, sier Jensen.

Disse kan tjene på å ha IPS-kapitalen i aksjemarkedet

Jensen mener at spesielt to grupper kan ha godt av å ha IPS-kapitalen i aksjemarkedet også etter 67 år.

– De som har lite av sparepengene sine i aksjemarkedet, men mye på bankkonto eller i bolig samt forbrukere med har liten IPS-beholdning og som egentlig ikke trenger den for hjulene i privatøkonomien til å gå rundt kan tjene på å ha IPS-kapitalen i aksjemarkedet også etter 67 års alder, sier Jensen.

Spareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet mener at det at den oppsparte pensjonen i IPS-avtalen må sikres mot verditap fra kunden fyller 67 år kan virke fornuftig ved første øyekast, siden en slik løsning gir kundene økt trygghet i utbetalingsperioden.

– Problemet er at en garanti mot negativ avkastning er en garanti for lav avkastning – og det er ikke kundene tjent med. Det reduserer forventet avkastning i utbetalingsperioden, sier Sættem til E24.

– Jeg kan akseptere at kundene automatisk blir flyttet over i en garantiløsning ved fylte 67 år, men da bør de få muligheten til å flytte IPS-pengene over til kombinasjonsfond eller aksjefond om de ønsker en høyere forventet avkastning, sier Sættem.

Livselskaper må tilby forsikringselement i  IPS-avtaler

Med den nye ordningen for IPS kan banker, livselskaper, pensjonsselskaper og fondsselskaper tilby avtaler om individuell sparing til pensjon.

Les mer om spareordningen

Produktspesialist Per Hagen i Nordea Liv påpeker at IPS er et spareprodukt, men at livselskaper kan tilby det, ved å tilby et forsikringselement i IPS-avtalen. Andre selskaper som tilbyr IPS-avtaler trenger ikke å tilby et forsikringselement i avtalen.

– Det er riktig at både livsforsikringsselskaper og fondsselskaper kan tilby IPS, og at konsesjonskravene gjør at noen produktegenskaper blir litt ulike, sier Hagen til E24.

Han viser til at argumentasjonen er at bredere konkurranse gir bedre og billigere produkter for kundene.

– IPS-sparingen kan ligge 100 prosent i aksjer i utbetalingsperioden når det er et fondsprodukt men i et livselskap vil kunden få en garanti, sier Hagen.

–Ikke noen innstramming

Den nye ordningen ble vedtatt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017. Og forskrift for «nye IPS» ble vedtatt 24. oktober i fjor, noen få dager før den nye ordningen startet 1. november.

I et blogginnlegg skriver Sættem i Nordnet at innstramming gjør sparing i IPS mindre attraktivt.

Ifølge Hagen er ikke Nordea kjent med at det har blitt gjort noen innstramming av reglene etter at «nye IPS» startet.

– Det er ikke kommet noen regelverksendring siden «nye IPS» startet 1. november. Det finnes ikke noen offentlig informasjon om noen innstramming, sier Hagen.

Han peker på at det som har skjedd er at Finanstilsynet reagerte på at Gjensidige og Storebrand valgte å tilby et livsforsikringsprodukt med valgfritt forsikringselement. Og tilsynet påpekte at forsikringselementet ikke er valgfritt i forsikringsprodukter i brev til selskapene. Han sier at Nordea har observert at Gjensidige og Storebrand har endret.

– Et livsforsikringsselskap som tilbyr IPS, må gjøre det innenfor konsesjonsvilkårene. Dette utfordret Gjensidige og Storebrand. Dette fremkommer i en brevveksling mellom partene, og er ikke noe vi forholder oss til, sier Hagen.

Kunne valgt uføreforsikring i stedet for rentegaranti

Hagen viser til at Nordea Liv og alle livselskaper som nå tilbyr IPS-avtaler, har valgt at forsikringselementet er rentegaranti, men at de også kunne ha valgt at forsikringselementet er en uføreforsikring.

Saken fortsetter under annonsen.

– Hvis vi hadde valgt å tilby et annet forsikringselement, for eksempel premiefritak ved uførhet, hadde denne diskusjonen ikke vært et tema. Det er altså ikke i IPS-regelverket dette med sikring av pensjon er et krav. Det er en konsekvens av at vi har valgt rentegaranti som forsikringselement, sier Hagen.

Han legger til:

– Når Nordea Liv valgte å tilby kundene IPS med rentegaranti i utbetalingsperioden, er det fordi vi etter svært lang erfaring med pensjonsprodukter, ser at for de aller fleste er dette med sikring i utbetalingsperioden, både en fordel, og ønsket, sier Hagen.

Han peker også på at når man blir pensjonist endres fokus fra avkastning til bevaring, og «hva får jeg utbetalt hver måned?»

– IPS med rentegaranti vil i praksis gi en avkastning på 3–5 prosent årlig, noe som gjør at pensjonsutbetalingen kan stige med noe i nærheten av inflasjonen, og det viktigste: Aldri falle, sier Hagen.

– Vi har ikke utfordret regelverket

E24 spurte Gjensidige om selskapet har utfordret regelverket og endret på praksis etter brev fra Finanstilsynet.

Christian Haraldsen, kommunikasjonssjef for bank, pensjon og sparing i Gjensidige, svarer at Gjensidige ikke har utfordret regelverket.

– Nei, vi har ikke utfordret regelverket. I vårt opprinnelige IPS-produkt var det et forsikringselement – nærmere bestemt en rentegaranti – som gjaldt fra uttakstidspunktet, der kunden kunne velge investeringsvalg tilsvarende som for fripoliser med investeringsvalg, svarer Haraldsen til E24.

Han legger til:

– Dette var i tråd med regelverket slik vi forsto det. Senere har Finanstilsynet presisert at rentegarantien skal gjelde senest fra 67 år, og at kunden ikke kan velge investeringsvalg. Vi har selvfølgelig innrettet oss etter dette.

– Hvorfor ville ikke Gjensidige i utgangspunktet at det skulle være et forsikringselement i IPS-avtalene?

– Det har hele tiden vært et forsikringselement i vårt IPS-produkt, men vi har endret dette elementet etter at Finanstilsynet presiserte hvordan reglene skulle forstås, svarer Haraldsen.

– Men Finanstilsynet reagerte på at det forsikringselementet var valgfritt?

– Finanstilsynet sa at kundene ikke skal ha muligheten å velge bort rentegarantien i IPS som tilbys av i livsforsikringsselskaper. I tillegg sa Finanstilsynet at når livsforsikringsselskapet har valgt rentegaranti som forsikringselement i IPS-avtalen, skal rentegarantien gjelde senest fra 67 år og ikke fra utbetalingstidspunkt, sier Haraldsen.

– Er endringen Gjensidige har gjort etter Finanstilsynets brev til det beste for Gjensidiges kunder? Hvorfor det?

– Vi mener at rentegaranti i utbetalingsperioden er bra, og skaper forutsigbarhet for kunden. For kunder som ønsker å ta ut pengene etter 67, for eksempel når de blir 75, vil det i mange tilfeller være fornuftig å være mer eksponert mot aksjemarkedet. For de fleste kunder spiller dette en mindre rolle, og det er på ingen måte avgjørende for om man skal spare i IPS eller ikke, svarer Haraldsen.

– Kundene burde hatt mulighet til å velge

E24 har også spurt Storebrand samme spørsmål. Slik svarer Jan Otto Risebrobakken, fungerende kommunikasjonsdirektør i Storebrand.

– Det er Finanstilsynet som i brev har presisert kravet til forsikringselement i IPS levert av livselskaper. Dette skjedde etter at blant andre Storebrand i utgangspunktet la til grunn samme forsikringselement som i det gamle IPS-produktet, nemlig mulighet til å velge forvaltning med garanti i når som helst i avtaleperioden, sier Risebrobakken til E24.

Han mener at Storebrand ikke har vært uenig i at det skal være forsikringselement i IPS levert av livselskaper.

– Vi mener kundene burde hatt mulighet til å velge forvaltningsform i utbetalingstiden for IPS, slik man kan det for eksempel pensjonskapitalbevis og fripoliser med investeringsvalg levert av livselskaper, sier Risebrobakken.

Samtidig mener han at det fortsatt er svært attraktivt å spare til IPS i livselskaper.

– Man kan enkelt supplere tjenestepensjonen med egen sparing i samme forvaltningsprofil. Vi ser også at mange kunder etterspør forutsigbarhet og trygghet når pensjonene kommer til utbetaling, og det får de gjennom garantiporteføljen, sier Risebrobakken.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå