Oljefondet over 7.000 milliarder kroner

Markedsverdien til Oljefondet har økt med over 1.000 milliarder kroner på tre og en halv måned.

Verdien på Oljefondet – eller Statens pensjonsfond utland – som er det offisielle navnet, passert fredag ettermiddag 7.000 milliarder kroner, ifølge fondets hjemmesider.

Fondet passert 6.000 milliarder kroner i november, og har lagt på seg 1.000 milliarder kroner på snaut tre og en halv måned. Økningen fra 5.000 milliarder kroner til 6.000 milliarder kroner tok til sammenligning ett år.

Hver nordmann har dermed 1,35 millioner kroner i fondet.

Ved utgangen av fjoråret var Oljefondet på 6.431 milliarder kroner. Tidligere fredag gjorde fondet opp regningen for fjoråret, som viste en avkastning på 544 milliarder kroner. Et godt år, som kunne vært langt bedre, ifølge fondssjef Yngve Slyngstad. 

Aksjeinvesteringene kastet av seg 7,9 prosent, mens renteavkastningen ble 6,9 prosent.

Eiendomsinvesteringene, som foreløpig utgjør en meget liten del av fondet, ga en avkastning på 10,4 prosent.

Oljefondets investeringsstrategi er å være fordelt med vel 60 prosent i aksjer, 35 prosent i rentepapirer og 5 prosent i eiendom. Ved utgangen av fjoråret var fondet investert 2,2 prosent i eiendom.

Den svake kronen bidro i fjor til å øke fondets verdi med 702 milliarder kroner. Fondet ble også tilført 147 milliarder kroner i 2014.

Varsler tyngre tider

– Det er flere årsaker til at Oljefondet har gått svært bra de siste årene. For det første har det fortsatt blitt tilført midler fra den norske stat, i tillegg til at de 60 prosentene de har i aksjer har gått svært bra. Aksjemarkedet har vært en god investering de siste årene, og avkastningen her har nok stått som mye av veksten til Oljefondet, sier analysesjef Roger Berntsen i Netfonds.

Han legger imidlertid til at vi ikke kan forvente oss like rask vekst de neste årene.

– For det første fører den lave oljeprisen til at staten ikke lenger vil kunne tilføre fondet betydelige midler i årene som kommer. Videre har Oljefondet 40 prosent av investeringene sine i rentemarkedet blant annet tyske statsobligasjoner. Dette markedet har de siste årene stått helt stille, og avkastningen vil trolig fortsette å være nesten null på disse investeringene, sier Berntsen til E24.

Oljeprisen falt fredag 1,46 prosent til 56,05 dollar per fat. Noe som nærmer seg de lave prisene vi så før jul.

Eier 1,3 prosent av verdens børsnoterte selskaper

Siden Finansdepartementet spyttet inn de første milliardene i 1996, har fondet hatt en årlig avkastning på 5,8 prosent. Den samlede kapitaltilførselen har siden oppstarten vært på 3.452 milliarder kroner, mens fondets samlede avkastning har vært på 2.343 milliarder kroner, ved utgangen av fjoråret, viser årsrapporten til fondet.

Fondet er investert i 75 land, og over 9.000 selskaper i verden. Ved utgangen av fjoråret hadde fondet en eierandel på 1,3 prosent av alle verdens børsnoterte selskaper. I Europa eier fondet 2,4 prosent av de børsnoterte selskapene.

Tyngre i USA

– Når det gjelder aksjemarkedet er det også usikkert om en kan vente seg den veksten vi har hatt etter finanskrisen også i årene som kommer. Så lagt i år har aksjemarkedet i USA, hvor Oljefondet har størsteparten av sine investeringer, stått nesten stille, sier Berntsen, og utdyper:

– Årsaken til dette er at USA ikke trykker penger, mens eurosonen trykker penger i full fart slik at dollaren styrker seg og amerikanske bedrifters konkurransekraft svekkes noe. Dermed går europeiske aksjer ganske godt nå, mens de amerikanske står mer stille.

– Oljefondet kan ikke få gjort noe mer enn det markedet gir dem, derfor kan vi heller ikke vente like høy vekst som før, sier han.

– Når tror du Oljefondet når 10.000 milliarder?

– Det er ikke interessant for meg å komme med slike spådommer. Markedet er slik at det er nesten umulig å si noe om hvordan det vil være på svært kort sikt eller lang sikt. Det kan alltid endre seg i uventede retninger. Derfor må en være spåmann om en skulle klart å si noe om når dette eventuelt ville skje, sier Berntsen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå