Slik blir skatten din i 2017

Dette er de viktigste skatteendringene som gjelder fra nyttår.


<p><b>SKATTEKUTT:</b> De aller fleste vil få skattelettelse eller uendret skatt, mens noen vil få skatteskjerpelse. Illustrasjon.</p>

SKATTEKUTT: De aller fleste vil få skattelettelse eller uendret skatt, mens noen vil få skatteskjerpelse. Illustrasjon.

Nytt år betyr nye regler.

En av de største endringene som vil påvirke skatten til nordmenn flest i 2017 er at skattesatsen på alminnelig inntekt kuttes fra 25 til 24 prosent

For skattebetalere i Nord-Troms og Finnmark settes skattesatsen ned fra 21,5 prosent til 20,5 prosent i 2017.

Gode nyheter, altså.

Men det er et men.

Samtidig økes nemlig trinnskatten, og det spiser opp mye av skatteletten som kommer av at den alminnelige skattesatsen kuttes ett prosentpoeng.

Trinnskattesatsene blir nemlig skrudd opp med mellom 0,49 prosentpoeng til 0,82 prosentpoeng.

Og for personer med store lån er kutt i alminnelig skatt imidlertid ikke bare godt nytt. Det medfører nemlig kutt i fradrag, også rentefradraget. Dette vil for eksempel ramme mange nyetablerte med store lån.

Fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen forklarer at 2017 er preget av mange større og mindre endringer som følger av det store skatteforliket som Stortinget behandlet i fjor vår.

Rolf Lothe, fagsjef, Skattebetalerforeningen
Rolf Lothe, fagsjef, Skattebetalerforeningen

– Den alminnelige skattesatsen går ned, trinnskatten økes og fradragene får stadig mindre verdi. Dette er en utvikling vi har sett en stund og som trolig vil fortsette i årene fremover. Politikerne fortsetter dreiningen fra netto- til brutto-skatter, sier Lothe, med referanse til at den alminnelige skattesatsen som man bruker til å regne fradrag stadig kuttes mens trinnskatten økes i andre enden.

Av de mange endringene mener han det er viktig å få med seg at verdsettelsen av sekundærboliger øker til 90 prosent, at ansatte kan få flere aksjer fra arbeidsgiver skattefritt, at eierskatten øker (gevinst på aksjer samt utbytter) og at skattefri kilometergodtgjørelse blir kuttet nok en gang for de som bruker egen bil i jobbsammenheng.

– Den største endringen i år er nok introduksjonen av finansskatten, sier Lothe om de nye ekstraskattene som skal ilegges bank- og finansnæringen.

Selvangivelsen er død – lenge leve skattemeldingen

En annen viktig endring er at den nye skatteforvaltningsloven trådde i kraft 1. januar. Der samles reglene som tidligere lå spredt i ligningsloven, merverdiavgiftsloven og forvaltningsloven.

Det fører også til at selvangivelsen fra og med i år vil hete «Skattemelding for formue og inntekt», forklarer Lothe.

– Har skattebetalernes rettigheter og rettssikkerhet økt med denne nye loven?

– Både ja og nei. En positiv utvikling er at satsen for tilleggsskatt kuttes fra 30 til 20 prosent. En negativ ting er at myndighetene nå kan gå inn og endre poster i selvangivelsen i opp til fem år, mot to år tidligere – selv om du som skatteyter har gjort alt etter beste evne. Det synes vi er unødvendig lenge, sier Lothe.

Han legger til at en annen positiv endring er at man nå selv kan gå inn å oppdatere selvangivelsen i inntil tre år for å få oppdaterte skatteoppgjør, for eksempel hvis man har glemt et fradrag. Tidligere måtte man sende inn en klage for å få dette til.

Mindre skattekutt til de med store lån

Nesten alle vil få skattelette eller uendret skatt, men noen vil få skatteskjerpelse.

De med store lån får mindre skattekutt enn andre.

Trinnskatten økes. Bunnfradraget i formuesskatten økes. Rentefradraget i formuesskatten på sekundærboliger strammes inn. Ny aksjesparekonto innføres.

Når alminnelig skattesats kuttes, er det en følge av at regjeringen kutter selskapsskatten.

Alminnelig skattesats må nemlig kuttes tilsvarende for at det ikke skal oppstå problemer med nye smutthull som oppstår med forskjellig skattesats for selskaper, kapital og inntekt.

Lavere alminnelig skattesats er isolert sett positivt, men det medfører samtidig at fradragene blir mindre verdt. Dersom du i 2016 hadde renteutgifter på 70.000 kroner for en bolig du bor i, medførte rentefradraget at skatten din ble 17.500 kroner lavere.

Men i 2017 vil redusert verdi av rentefradraget bety at skatten din isolert sett blir 700 kroner høyere.

Eksempel skatt på lønn i 2017 sammenlignet med 2016:

Ektefeller med to barn under 12 år: Samlet skattelette på 5.278 kroner

Person 1
Person 2
Skatt 2017 108.717 145.319
Skatt 2016 111.106 148.208
Skattelette -2.389 -2.889
Forutsetninger

Bruttolønn 450.000 550.000
Boliglån 1.250.000 1.250.000
Rentefradrag 37.500 37.500
Fagforeningsfradrag 3.850 0
Foreldrefradrag 15.000 25.000
Nettoformue 2.000.000 3.000.000
Ektefeller med ett barn under 12 år: Samlet skattelette på 9.807 kroner

Person 1
Person 2
Skatt 2017 335.845 182.455
Skatt 2016 341.462 186.645
Skattelette -5.617 -4.190
Forutsetninger

Bruttolønn 1.000.000 650.000
Boliglån 2.000.000 2.000.000
Rentefradrag 60.000 60.000
Fagforeningsfradrag 0 3.850
Foreldrefradrag 25.000 0
Nettoformue 3.000.000 2.000.000
Enslig med ett barn: Skattelette på 1.007 kroner
Skatt 2017 67.843
Skatt 2016 68.850
Skattelette -1.007
Forutsetninger

Bruttolønn 400.000
Boliglån 1.500.000
Rentefradrag 45.000
Fagforeningsfradrag 3.850
Foreldrefradrag 25.000
Nettoformue 0

I eksemplene ovenfor viser minustegn at det er skattelette forutsatt samme bruttolønn i 2016 som i 2017. Det er altså ikke justert for forventet lønnsvekst i 2017 på 2,7 prosent i E24s beregninger.

Saken fortsetter under annonsen.

Siden Solberg-regjeringen tiltrådte er den alminnelige skattesatsen blitt redusert med fire prosentpoeng fra 28 prosent i 2013 til 24 prosent i 2017.

Med utgangspunkt i renteutgifter på 70.000 kroner, betyr det at i løpet av fire år øker skatten isolert sett med 2.800 kroner.

** Økt skatt på utbytte og aksjegevinster

I 2017 vil effektiv skatt på gevinster på aksjer og andeler i aksjefond samt utbytte på personlig aksjonær bli 29,76 prosent, opp fra 28,75 prosent i 2016.

Utbytter og gevinster på aksjer og andeler i aksjefond som overstiger det såkalte skjermingsfradraget vil nemlig multipliseres med en faktor på 1,24 før beskatning med 24 prosent.

Det samme gjelder ved tap. Tapet multipliseres med 1,24 og beskattes med 24 prosent. Det gir et effektivt tapsfradrag på 29,76 prosent.

Når du har kjøpt aksjer og aksjefond direkte, og sitter med disse over nyttår, får du det som kalles for et skjermingsfradrag. Fradraget tar utgangspunkt i skjermingsrenten som fastsettes av Skattedirektoratet i januar. Skjermingsrenten utgjorde for 2015 0,6 prosent.

I statsbudsjettet for 2017 fremgår at skjermingsrenten skal heves tilsvarende risikofri avkastning.

Det at skjermingsrenten skal heves tilsvarende risikofri avkastning, betyr at man ikke trenger å skatte på aksjeutbytte og realiserte gevinster ved aksjesalg tilsvarende det man kunne fått av risikofrie renteinntekter gjennom bankinnskudd. Skjermingsfradrag kan ikke brukes til øke et aksjetap, det kan kun redusere en gevinst.

Når du har kjøpt aksjer og aksjefond direkte, og sitter med disse over nyttår, får du det som kalles for et skjermingsfradrag. Fradraget tar utgangspunkt i skjermingsrenten. Skjermingsrenten for 2017 fastsettes i januar 2018.

 <p><b>FINANSMINISTER:</b> Siv Jensen (Frp) på talerstolen under finansdebatten på Stortinget.</p>

FINANSMINISTER: Siv Jensen (Frp) på talerstolen under finansdebatten på Stortinget.

** Ny aksjesparekonto kommer senere i år

Den viktigste nyheten for småsparere er at Stortinget har vedtatt Regjeringens forslag om en konto for langsiktig aksjesparing. Det er en ordning der personlige skattebetalere kan opprette en aksjesparekonto. Innskudd på kontoen kan benyttes til å investere i børsnoterte aksjer og andeler i aksjefond.

Gevinster ved realisasjon av aksjer eller fondsandeler på kontoen skattlegges ikke i forbindelse med realisasjonen, men først når midlene tas ut av kontoen.

Utbytte fra aksjer og fondsandeler som inngår på aksjesparekontoen, går ikke inn på kontoen, men betales direkte til eieren og skattlegges som normalt.

Med andre ord vil den nye aksjesparekontoen medføre at gevinster ikke beskattes fortløpende, noe som vil gjøre at du får beholde mer av avkastningen ved kjøp og salg av aksjer og fond og over tid vil verdien av utsatt skatt øke takket vare rentes renteeffekten.

Det er ennå ikke vedtatt hvilke selskaper som skal kunne tilby ordningen. Dette vil bli avgjort etter en høringsrunde.

De fleste store banker og forsikringsselskaper tilbyr i dag et produkt kalt investeringskonto. Men det er egentlig et forsikringsprodukt som heter kapitalforsikring med investeringsvalg, også kjent som unit link. Navnet den markedsføres under varierer: investeringskonto, fondskonto og pensjonskonto er noen av benevningene.

** Formuesskatt: Skatteskjerpelse for sekundærboliger ...

De siste årene har politikerne strammet kraftig inn på verdsettelsen av sekundærboliger. Dette er leiligheter og hus man eier, men som man ikke bor fast i. Innstrammingen har man gjort for å gjøre det mindre gunstig å investere i eiendom sammenlignet med for eksempel aksjer.

Politikerne strammer inn verdsettelsen av sekundærboliger for å komme det stedvis brennhete boligmarkedet til livs.

I det opprinnelige statsbudsjettet for 2017 foreslo man å beholde verdsettelsen uendret på 80 prosent, men i budsjettavtalen ble den økt til 90 prosent. Gjeld tilordnet sekundærbolig verdsettes også til 90 prosent.

Det betyr at sekundærboligen blir oppført med en høyere verdi enn før i selvangivelsen, og derfor utløser mer formuesskatt, hvis man må betale det. Samtidig får man bare trukket fra 90 prosent av gjelden tilordnet sekundærboligen, mens man før kunne trekke fra all gjelden man hadde på den boligen.

Det gjør at det blir mindre attraktivt å ta opp gjeld for å investere i eiendom.

... men høyere bunnfradrag og lavere formuesskatt på aksjer

Samtidig som formuesskatten for sekundærboliger skjerpes, kommer det lettelser i formuesskatten. Det dreier seg om at bunnfradraget i formuesskatten heves fra 1,4 millioner kroner til 1,48 millioner kroner.

Det betyr at dette fradraget heves med 5,7 prosent, altså mer enn lønnsveksten som regjeringen legger til grunn i statsbudsjettet. Dette medfører altså isolert sett en reell skattelette både for dem som er i formuesposisjon og de som ellers ville komme i formuesposisjon i 2017.

 <p><b>DYRERE</b>: Eier du en sekundærbolig, altså en bolig nummer to eller mer, er reglene endret. Bildet viser en mann som spaserer i nabolaget Enerhaugen på Tøyen i Oslo.</p>

DYRERE: Eier du en sekundærbolig, altså en bolig nummer to eller mer, er reglene endret. Bildet viser en mann som spaserer i nabolaget Enerhaugen på Tøyen i Oslo.

I tillegg innføres det en såkalt verdsettingsrabatt i formuesskatten på 10 prosent for aksjer og driftsmidler i 2017. Formuesskatten vil dermed bli beregnet ut fra bare 90 prosent av verdien på aksjer og driftsmidler mot tidligere 100 prosent.

Dette medfører lavere formuesskatt for de i formuesposisjon, og det gjør det isolert sett mer attraktivt å investere i aksjer. Denne verdsettingsrabatten på aksjer og driftsmidler skal økes til 20 prosent i 2018, ifølge skatteforliket i Stortinget.

Solberg-regjeringen har alle tre foregående år ved makten foreslått kutt i skattesatsen for formuesskatten, men i 2017 blir det ikke ytterligere kutt i denne satsen.

** Slik endres andre viktige fradrag og beløpsgrenser

Regjeringen anslår at lønnsveksten blir 2,7 prosent i 2017, og at prisveksten blir 2,0 prosent. Dette medfører at i de tilfeller der beløpsgrenser som ikke blir oppjustert med minst 2,7 prosent, innebærer det en reell skatteskjerpelse.

En rekke fradrag holdes uendret, noe som reelt sett er en skatteskjerpelse. Eksempel på dette er fagforeningsfradraget som også i 2017 foreslås å forbli maksimalt 3.850 kroner.

* Minstefradrag-satsen økes fra 43 prosent til 44 prosent (reell skattelette, isolert sett)
* Øker øvre grensen i minstefradraget med 3,6 prosent til 94.750 kroner (reell skattelette, isolert sett)
* Personfradrag justeres med lønnsvekst på 2,7 prosent (nøytralt)
* Flere fradrag er uendret (reelt sett en skatteskjerpelse). F.eks. Foreldrefradrag, fagforeningsfradrag, BSU-fradrag, særfradrag for enslige forsørgere, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms,
* Innslagspunktet i formuesskatten flyttes opp 5,7 prosent (reell skattelette, isolert sett)
* Frikortgrensen heves med 10,1 prosent til 54.650 kroner (reell skattelette, isolert sett). Det innebærer at den såkalte frikortgrensen øker fra 50.000 kroner i 2016 til 55.000 kroner i 2017.

** Reisefradraget økes

Satsene per kilometer i reisefradraget økes med henholdsvis 4 prosent og 8,6 prosent. Dette er isolert sett en reell skattelette. Satsen inntil 50.000 kilometer økes til 1,56 kroner per kilometer. Satsen utover 50.000 kilometer økes til 0,76 kroner per kilometer. Samtidig blir bunnbeløpet i reisefradraget beholdt på 22.000 kroner.

Lettelsen medfører at det kreves litt kortere vei til jobben for å få reisefradrag. I 2017 holder det med en reiseavstand på minst 31 kilometer til jobb for å få reisefradraget. I 2016 måtte du ha minst 31,9 kilometer til jobb.

For å få fradraget, må du i 2017 altså må ha minst 62 kilometer reisevei hver dag for å få fradrag. Reiseavstanden regnes etter korteste strekning med rutegående transport.

Men samtidig blir verdien av fradraget lavere i 2017, siden alminnelig skattesats blir senket fra 25 prosent til 24 prosent.

Du får 1,56 kroner per kilometer i fradrag. Men reglene er altså slik at du ikke vil få fradrag for de første 22.000 kronene.

Legg merke til at du kan ikke få reisefradrag dersom du har reisen dekket av arbeidsgiver enten som personaltransport, eller fordi du bruker yrkesbil (varebil) som arbeidsgiveren stiller til rådighet.

Det spiller ingen rolle hvilken vei du egentlig tar til jobben. Det kan diskriminere deg hvis fergen tar en snarvei over fjorden, og du kjører bil rundt. Dette er for eksempel tilfellet for dem som kjører fra Nesodden til Oslo (båten krysser tvers over).

Det finnes heldigvis unntak fra snarveiregelen: Du får godkjent reisefradrag for lengre kjøreturer hvis du godtgjør at du sparer to timer reisetid pr dag i forhold til offentlig transportmiddel.

** Skattefri sats for kilometergodtgjørelse ved tjenestereiser settes ned til 3,50 kroner per kilometer for biler.

I 2016 var satsen 3,80 kroner per km for de første 10.000 kilometer, hvilket betyr at skattebetalere kan få redusert skattefri kilometergodtgjørelse med 3.000 kroner fra 2016 til 2017, ved kjørelengde 10.000 kilometer.

Samtidig oppheves den egne satsen for kjøring over 10.000 kilometer, slik at all kilometergodtgjørelse blir 3,50 kroner ved kjøring med privat bil i 2017. Dermed øker kilometergodtgjørelsen ved kjøring over 10.000 kilometer fra 3,45 kroner per kilometer til 3,50 kroner.

Legg merke til at bilister samtidig har krav på 4,10 kroner i kilometergodtgjørelse, etter statens satser.

Dersom du får kilometergodtgjørelse etter statens satser, må du altså skatte av en fordel på 6.000 kroner ved kjørelengde 10.000 kilometer.

Eier du en elbil, vil du måtte skatte av en fordel på 4.000 kroner ved kjørelengde 10.000 kilometer, fordi elbilister har krav på 4,20 kroner i kilometergodtgjørelse, etter statens satser.

Satsene for skattefrie tillegg for passasjer, bruk av tilhenger og skattefrie satser for andre transportmidler enn bil følger særavtalen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå