Vi tipper for mer enn vi sparer til pensjon

Nye tall viser at vi bruker mye mer på tipping enn pensjonssparing. Forbrukerøkonom advarer mot pengebruken.
<p><b>Store gevinster:</b> Drømmen om store gevinster gjør at mange spiller på Lotto, Tipping og Rikstoto. Beløpene er betydelige, og nordmenn spiller for mye mer enn de sparer i fond.<br/></p>

Store gevinster: Drømmen om store gevinster gjør at mange spiller på Lotto, Tipping og Rikstoto. Beløpene er betydelige, og nordmenn spiller for mye mer enn de sparer i fond.

En av to tipper. Statistikk fra Norsk Tipping viser at over 1,9 millioner nordmenn spilte via Norsk Tipping i 2012, og at det ble omsatt spill for 19,2 milliarder kroner.

Det vil si at hver spillende brukte 10.105 kroner. 

Norsk tipping utstedte 2.151.856 spillekort innen utgangen av 2012.

For Lotto som er det mest populære spillet var det 1.757.990 spillere som omsatte for 3.637 millioner kroner, altså brukte man på Lotto 2.068 kroner hver i 2012.

Hele 49,8 prosent av befolkningen over 18 år spiller Lotto.

Alle tallene gjelder Norsk Tipping og Rikstoto, utenlandske spillselskap kommer i tillegg.

– Man må huske på at om man har spilt lotto i 10 år med 2.000 kroner hvert år uten gevinst og så plutselig vinner 2.000 kr, så har man på ingen måte vunnet, man har bare tapt litt mindre, illustrer spareøkonom Sissel Olsvik Vammervold i Nordnet.

I årsrapporten fra Lotteritilsynet fremkommer det at norske tippere brukte rundt 950 millioner mer på tipping i 2012 enn i 2011.

Det tilsvarer en økning på 30 prosent. 

Les også:Så mye trenger du for å ta fri resten av livet

Unge menn på topp. Det er menn som spiller mest, og de mellom 30 og 39 år er de ivrigste brukerne av pengespill på nett. De står for 18 prosent av brukerne.

I aldersgruppen 40 til 49 år og 50 år eller eldre er prosentandelene henholdsvis 10 og 5 prosent. Blant de mellom 18 og 29 år er det 15 prosent som har satt penger på nettspill i 2012. 

62 prosent har i 2012 svart at de har kun spilt hos Norsk Tipping eller Norsk Rikstoto, 18 prosent sier  at de kun spilte på utenlandske nettsteder. 19 prosent svarte ja takk begge deler, og spiller på både norske og utenlandske nettsted, viser tallene fra Lotteritilsynet.

<p><b>Aksjefond gir litt spenning og trolig mer i pengekassa.</b> – Investerer du i litt «spenstige fond» risikerer du ikke å kaste alle pengene ut av vinduet samtidig som du får litt spenning på toppen, sier Sissel Olsvik Vammervold. </p>

Aksjefond gir litt spenning og trolig mer i pengekassa. – Investerer du i litt «spenstige fond» risikerer du ikke å kaste alle pengene ut av vinduet samtidig som du får litt spenning på toppen, sier Sissel Olsvik Vammervold. 

Mer på tipping enn i fond. Nettotegningen i fond i 2012 for norske personkunder var 6,28 milliarder kroner og det var fordelt på 1.914.392 kundeforhold.

Verdipapirfondens Forening anslår at det er 1,4 millioner nordmenn som ligger til grunn for de 1,9 millioner kundeforholdene.

Det betyr at hver nordmann som sparer i fond bruker gjennomsnittlig 4.500 kroner i året på fond.

Nordmenn spiller dermed for i snitt to og en halv ganger så mye som de sparer i fond.

– En fornuftig fondssparing gir over tid 7-8 prosent årlig avkastning. Om man vil ha spenning kan man heller velge litt spenstige fond som krydder i porteføljen enn å spille på lotto, sier Vammervold.

<p>Ikke bare småpenger: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB mener at det er smartere å sette av penger til pensjonssparing enn til tipping. – Så blir du i allefall millionær den dagen du blir pensjonist, sier hun.</p>

Ikke bare småpenger: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB mener at det er smartere å sette av penger til pensjonssparing enn til tipping. – Så blir du i allefall millionær den dagen du blir pensjonist, sier hun.

Silje Sandmæl er forbrukerøkonom og programleder i Luksusfellen på TV3. Hun har selv opplevd på nært hold at nordmenn tror de bruker bare «små penger» på pensjon, men det viser seg at beløpene.

– Sett heller pengene til pensjonssparing enn til tipping, så blir du i allefall millinonær den dagen du blir pensjonist, råder hun. 

Inntrykket hun sitter igjen med er at mange tror at når de først vinner den store pengepremien, så vil alle økonomiske vanskeligheter løses.

Så enkelt er det ikke, og Sandmæl råder til at tippere må gi seg mens leken er god.

Les mer om hvordan du bør spare til pensjon her: Den nye pensjonen: Slik får du mest ut av den

Sparing til pensjon nedprioriteres. Hele 61 prosent av befolkningen oppgir at de verken sparer eller planlegger å spare til alderdommen.

Det viser tall fra Finansbarometeret som Finans Norge lager hvert år.

Samtidig sier mange at de ikke vil akseptere noe særlig nedgang i inntekten ved overgang fra yrkeslivet til pensjonisttilværelsen.

<p><b>Et paradoks.</b> – Det er et paradoks at mange ikke vil akseptere noe særlig nedgang i inntekten ved overgang fra yrkesliv til pensjonisttilværelse, samtidig som få sparer til alderdommen, sier direktør Stefi Kierulf Prytz i Finans Norge.</p>

Et paradoks. – Det er et paradoks at mange ikke vil akseptere noe særlig nedgang i inntekten ved overgang fra yrkesliv til pensjonisttilværelse, samtidig som få sparer til alderdommen, sier direktør Stefi Kierulf Prytz i Finans Norge.

– Mange vil kunne få seg en pensjonssmell dersom de ikke setter seg inn i hva de kan forvente å få i pensjon og tar grep om egen sparing, sier direktør Stefi Kierulf Prytz i Finans Norge.

Prytz sier videre:

– Her er det opplagt mange som ikke har satt seg inn i hva de kan forvente å få i pensjon. Dermed kan mange oppleve en falsk trygghet. 

21 prosent oppgir at de maksimalt vil akseptere 10 prosent inntektsnedgang ved overgang fra yrkesaktivitet til pensjonisttilværelse.

18 prosent oppgir at de kan akseptere 10-20 prosent nedgang. 25 prosent oppgir at de kan akseptere 20-30 prosent nedgang.

Les også:4 av 10 kjenner ikke sin egen pensjon

Du må spare selv. En tommelfingerregel tilsier at pensjonsdekningen for alderspensjon i folketrygden for en med gjennomsnittsinntekt er om lag 50 prosent av tidligere inntekt ved 40 års opptjening.

– Tjenestepensjonsordninger gir et nyttig supplement, men de aller fleste må uten individuell sparing godta minst 30-35 prosent nedgang i inntekten ved overgang til pensjonisttilværelsen, sier Kierulf Prytz.

Resultatene framgår av undersøkelsen Norsk finansbarometer som TNS Gallup har gjennomført for Finans Norge. (Undersøkelsen ble gjennomført januar 2013 med 3000 intervjuer i representativt utvalg av Norges befolkning.)


 

Tippe-penger skal ikke gå til pensjon

Hos Norsk Tipping er de ikke så bekymret over at nordmenn tipper mer enn de sparer i fond.

– Vi er en del av underholdningsbransjen så jeg tror folk ser på pengespill som underholdningskjøp. Dette er midler som ikke er satt av til pensjon, men til underholdning, avkobling og drømmen om en hyggelig premie sier kommunikasjonssjef Arve Sjølstad hos Norsk Tipping.

Han bemerker at dette gjelder for relativt små beløp, og at motivasjonen for å spille de ulike spillene til Norsk Tipping er veldig forskjellig:

– Spilleren på Multix-automaten søker spenning der og da, mens Lotto spilleren kjøper en Lottokupong for å gi drømmen en sjanse. Norsk Tipping ser også at det blir flere som kjøper spill når det store jackpotter, sier Sjølstad til Dine Penger.


Følg oss på Facebook! 



Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå