KAN GÅ PÅ TRYNET: Den nye pensjonsspareordningen er ikke uten risiko.

Foto: Terje Pedersen NTB scanpix
Kommentar

Kommentar: Pensjonssparing uten støttehjul

Regjeringens nye ordning for individuell pensjonssparing er som en elsykkel. Den hjelper til å sette fart på sparingen. Men det er en elsykkel uten støttehjul. Du kan tryne stygt hvis du styrer feil.

Publisert:

Den nye ordningen for skattefavorisert individuell pensjonssparing (IPS) trådte i kraft 1. november. Gjennom ordningen kan du spare inntil 40.000 kroner i året. Du får fradrag i alminnelig inntekt når du sparer – skatten betales først når du tar pengene ut igjen i pensjonsalderen, og da til samme sats som fradraget. I tillegg slipper du eventuell formuesskatt på pengene.

Det er positivt at regjeringen stimulerer til langsiktig sparing til pensjon. Ordningen er definitivt gunstig og kommer trolig til å bli en stor suksess.

Verdipapirfond er et godt plasseringsalternativ for sparing i IPS. Verdipapirfond er velregulerte, med krav til risikospredning. Dette tilrettelegger for en god langsiktig avkastning uten høy risiko. Du trenger heller ikke å følge med på utviklingen fra dag til dag. Med andre ord – perfekt for langsiktig sparing til pensjon.

Dette er verdt å merke seg nettopp fordi det er mulig å trå feil i IPS-ordningen. Det er lett å tenke seg at en ordning med et «godkjentstempel» fra myndighetene har innebygde mekanismer som sikrer at du og jeg gjør fornuftige valg. Men det har egentlig ikke IPS-ordningen.

For det første er det ingen krav til diversifisering. Du kan altså satse alt på ett kort. Det er heller ingen begrensninger på hvilke typer verdipapirer du kan investere i, for eksempel derivater som kan innebære svært konsentrert risiko.

IPS kan tilbys av både banker, livsforsikringsforetak, pensjonsforetak, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond. Disse vil ha et juridisk ansvar for å gi deg fornuftige råd og anbefalinger. Men du kan velge å ignorere rådene.

I prinsippet kan du, dagen før du blir pensjonist, velge å satse hele pensjonssparingen på et hårreisende veddemål, av typen satse alt på ett enkelt tall på rulett.

For å ta et konkret eksempel: For en del år siden gikk energigiganten Enron dundrende konkurs. Da viste det seg at mange av de ansatte ikke bare mistet jobben, de hadde også investert store deler av pensjonssparingen sin i Enron-aksjer, som ble verdiløse. De mistet både jobb og pensjon.

Også i IPS-ordningen kan du velge å satse hele pensjonssparingen din på aksjer i bedriften du jobber i.

Dette illustrerer at finansnæringen som tilbyr IPS, men også den enkelte pensjonssparer må være seg sitt ansvar bevisst.

For et par år siden gjorde Verdipapirfondenes forening en spørreundersøkelse der vi ba folk ta stilling til en del tvilsomme påstander om investeringer og sparing. Her fremkom det for eksempel at det er en utbredt oppfatning at «hvis man har en gitt sum investert i aksjemarkedet, tar man høyere risiko jo flere selskaper man kjøper aksjer i.»

Hele 58 prosent var enten enig i eller usikker på denne påstanden, som jo er i strid med enhver fornuftig rådgivning om risikospredning.

Dermed hviler det et tungt ansvar på finansbransjen, som skal sørge for at også disse 58 prosentene faktisk sprer risikoen og gjør fornuftige valg for sin pensjonssparing. Å plassere hoveddelen av IPS-sparingen i verdipapirfond vil etter min oppfatning være et eksempel på et fornuftig valg.

Slik tror jeg det vil bli. Jeg håper det også. For det skal dessverre ikke så mange enkelthistorier til om ufornuftige plasseringer før en meget god ordning kan komme i vanry.

Les også

Kun to av ti vil spare i «nye IPS»

Les også

Undersøkelse: Ni av ti vet ikke hva IPS er

Les også

Høyre-folk på fondstoppen

Her kan du lese mer om