Bekymret for at utenlandske forbrukslån med høy rente skal øke blant nordmenn

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl er bekymret for at strengere regulering av norske banker kan føre til at nordmenn i større grad søker lån i utenlandske banker. Hun etterlyser opplæring i rente og privatøkonomi i skolen.

FORBRUKSGJELD VOKSER: Veksten i forbrukslån fortsetter, og utlånene økte med 11,4 prosent i fjor.

Foto: Jon Olav Nesvold NTB scanpix
Publisert:,

Forrige uke kunngjorde finansminister Siv Jensen at hun ønsker en ny forskrift for forbrukslån.

Samtidig er et gjeldsregister på trappene. Fredag fikk to selskaper konsesjon til å samle informasjon om nordmenns forbruksgjeld.

Målet er å stanse forbrukslån og kjapp kreditt til personer som allerede er svært gjeldstynget og neppe vil klare å gjøre opp for seg.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB er glad for at et offentlig gjeldsregister er under oppseiling, men frykter samtidig at strenge reguleringer her hjemme kan gjøre at flere henvender seg til utenlandske banker for å ta opp lån.

–Det er skummelt, fordi utenlandske aktører ikke har de samme rammebetingelsene, sier Sandmæl.

Etterlyser undervisning i privatøkonomi

Gjennom TV3-programmet Luksusfellen, hvor Sandmæl er programleder, har hun sett at det å låne penger i utenlandske banker kan være en svært enkel prosess.

Sandmæl nevner for eksempel sms-lån, hvor låntageren får penger direkte inn på konto bare ved å sende en sms, ofte til skyhøy rente.

BEKYMRET: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.

Foto: DNB

– Det er altfor lett, sier hun.

– Det er fint at vi får strengere regler i Norge, men det kan igjen presse forbrukere til å gå utenlands, sier hun.

I en episode av Luksusfellen fra i vinter har en av deltagerne tatt opp lån i en utenlandsk bank med en effektiv rente på over 1.600 prosent.

Sandmæl mener opplæring i privatøkonomi må inn i skolen.

– Jeg blir skremt når jeg besøker videregående skoler og hører at elever tror det er lik eller lavere rente på forbrukslån enn det er på boliglån, sier forbrukerøkonomen.

– Det er et stort samfunnsproblem at folk ikke har kunnskap om renter og hva det koster å ta opp lån. Vi ser at betalingsproblemer kan gjøre folk syke og føre til at de slutter å jobbe. Det koster samfunnet mye penger, sier Sandmæl.

Ikke for stor risiko

Regjeringen har lenge forsøkt å tøyle bankenes forbrukslånpraksis, og i fjor sommer fastsatte Finanstilsynet strenge retningslinjer for bankene.

Retningslinjene gjelder for alle banker og andre finansforetak som har konsesjon i Norge. Også filialer av utenlandske banker og andre finansforetak omfattes.

Men nordmenn kan i utgangspunktet ta opp lån hvor de vil, opplyser Finanstilsynet.

Dette forutsetter imidlertid at det er kunden selv som henvender seg til finansforetaket.

Les også

Finansministeren vil ha ny forskrift for forbrukslån

– Hvis et utenlandsk finansforetak skal henvende seg til norske kunder i Norge eller markedsføre seg mot norske kunder, kreves det enten konsesjon fra norske myndigheter eller finansforetaket må være en kredittinstitusjon (bank) fra en EØS-stat, skriver forbrukerkoordinator Anders N. Kvam i Finanstilsynet i en e-post til E24.

Kredittinstitusjoner fra EØS-stater kan opprette filial i Norge eller drive grensekryssende virksomhet inn i Norge, med tillatelse gitt fra hjemlandets tilsynsmyndigheter. Slik virksomhet skal meldes til Finanstilsynet, opplyser Kvam.

På Finanstilsynets hjemmesider finnes en oversikt over de foretakene som har meldt slik virksomhet. Datterselskaper av kredittinstitusjoner fra EØS-stater, må ha konsesjon fra norske myndigheter for å yte kreditt i Norge.

Finanstilsynet er imidlertid ikke bekymret for at strengere regulering av foretakene som opererer i Norge vil føre til at nordmenn i større grad henvender seg til utenlandske banker.

– Generelt vil det ved regulering av lånepraksis alltid være risiko for at noen oppsøker andre uregulerte kanaler, herunder søker etter kreditt i land der man ikke har slik regulering. Det antas imidlertid at risikoen ikke er større enn at det er formålstjenlig med en forskriftsregulering, skriver Kvam.

– Vi vil komme tilbake med våre vurderinger rundt dette i forbindelse med forslag til forskriftsregulering, legger han til.

Høy kost – kort lånetid-lån

Fagdirektør for finans Jorge Jensen i Forbrukerrådet er heller ikke særlig bekymret for at en forskrift vil føre til at det sklir ut med forbrukslån fra ikke-regulerte aktører blant nordmenn. Men han utelukker ikke at nordmenn fra tid til annen selv oppsøker utenlandske banker på eget initiativ.

IKKE VELDIG BEKYMRET: Fagdirektør finans Jorge Jensen i Forbrukerrådet.

Foto: Kristian Helgesen VG

– Vi ser jo at dette skjer på spillselskap selv om det er regulatorisk vilje for å verne om nasjonal monopolist, sier Jensen.

– Det er grenser for hva som kan oppnås med regulering, hvis en kunde virkelig går inn for å ta opp lån hos en leverandør som er villig til å låne ut. Men kreativ markedsføring mot norske kunder kan stoppes, og det finnes det eksempler på at allerede har blitt gjort, sier han.

Jensen har tidligere uttrykt bekymring for at såkalte sms-lån, som kjennetegnes ved at kunden låner små beløp til høye kostnader og kort tilbakebetalingstid, i økende grad skal finne veien til Norge.

– Vi har ennå ikke fått dette i så stort omfang som landene rundt oss, og det må sees lya av at nordmenn har stor tilgang til vanlig kreditt.

– Hvitvaskingsreglene har stått i veien for at slike lån kunne tas i bruk i Norge, fordi reglene krevde at man møtte opp og legitimerte seg for å få utbetalt beløp. Men så ble det åpnet for digital legitimering. Det betyr at vi nå rent teknisk kan ta i bruk sms-lån, men får vi fremvekst av denne type lån, har vi politiske virkemidler til å stoppe det, sier Jensen, og legger til:

– Den politiske viljen til å innføre rentetak er god. Det vil stoppe sms-lån i det øyeblikk noen prøver seg. Smålån kan være skikkelig ødeleggende for økonomien til dem som tar dem opp. Vi må stå sammen om å avskjære disse, sier han.

Kan bli rentetak

Les også

Åpner for rentetak på forbrukslån

Ett år etter at de strenge retningslinjene trådte i kraft, konkluderer altså Jensen med at retningslinjene ikke var nok til å få bankene til å skjerpe seg.

Tirsdag denne uken kom meldingen om at Finanstilsynet får i oppdrag å lage et utkast til ny forskrift, for å gi myndighetene videre skranker til å håndheve kritikkverdig utlånspraksis.

I april sa Jensen at flere konkrete tiltak var aktuelt for å løse utfordringene med at bankene tjener rått på forbrukslån ved aggressiv markedsføring.

– Et tak på effektiv rente kan bli aktuelt dersom det skulle bli vanligere med små og svært dyre forbrukslån, men det vil være inngripende og bør først vurderes dersom andre tiltak ikke har tilstrekkelig effekt, sa finansministeren da.

Les også

Gir gjeldsregister-konsesjon til to selskaper

Les også

Åpner for rentetak på forbrukslån

Les også

Forbrukslån-banker risikerer bøter

Her kan du lese mer om