Regjeringen planlegger omstridt gjeldsregister-utvidelse

Nordmenns bil- og boliggjeld kan snart havne i sentrale registre, til jubel fra Forbrukerrådet og sterke protester fra Datatilsynet.

GÅR INN FOR GJELDSUTVIDELSE: Forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Ketil Blom Haugstulen
  • Karl Wig
Publisert:

– Dette er vi glade for, sier Jorge Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet.

– Vi advarer mot utvidelsen som regjeringen skisserer, og har argumentert kraftig imot, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet.

Dagens gjeldsregistre har kun informasjon om kredittkortgjeld og forbrukslån.

Men regjeringen tar nå sikte på en utvidelse – der boliglån og lån på kjøretøy i første omgang blir inkludert.

– Mye tyder på at gjeldsinformasjonsordningen har vært en stor suksess. Vi har sett en nedgang i opptaket av usikret gjeld for første gang på svært mange år, sier forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til E24.

– Regjeringen er positiv til å bygge videre på dette og utvide ordningen dersom det kan gjøres på en personvernmessig forsvarlig måte, sier han.

Les også

Høyre og KrF ber om full oversikt over nordmenns gjeld

Varsler utvidelse etter press

Både i og utenfor regjering har det vært voksende misnøye med «informasjonshullet» i gjeldsregistrene, som Solberg-regjeringen fikk på plass i 2018 etter en årelang stampe.

Banknæringen har vært kritisk til at store gjeldsposter som boliglån og billån ikke fanges opp. De mener all gjeld bør vises for å få mest mulig korrekt informasjon om lånesøkere. Også Forbrukerrådet har lenge tatt til orde for en utvidelse.

Kjell Ingolf Ropstad har dessuten møtt press om å utvide gjeldsregisteret fra både kolleger i eget parti, og i regjeringsparter Høyre.

I fjor vår åpnet forbrukerministeren for å registrere mer av nordmenns gjeld. Og nå har regjeringen altså skissert sin plan.

«Regjeringen mener at en utvidelse av ordningen vil være i tråd med gjeldsinformasjonslovens intensjon og bidra til å øke nytten av gjeldsinformasjonsforetakene», står det i den nylige Finansmarkedsmeldingen.

«Regjeringen tar derfor sikte på å utvide ordningen med andre former for gjeld, i første omgang gjeld med pantesikkerhet i boligeiendom og kjøretøy, forutsatt at utvidelsen kan gjennomføres på en personvernmessig forsvarlig måte».

ADVARER: Direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet.

Mariam Butt / NTB
Les også

Svenskeraid på Bank Norwegian: Kan frigjøre over fire milliarder

«Vi stadig dukke opp nye aktører»

Endringene varsles tross sterke advarsler fra Datatilsynet, som sier det neppe er mulig å gjøre det forsvarlig.

I et brev til Barne- og familiedepartementet 11. mars, som E24 har sett, argumenterer tilsynet for at gjeldsregister-utvidelsen kan være i strid med personvernforordningen GDPR.

Tilsynet advarer også om at gjeldsopplysninger er både svært private og «attraktive» for kommersielle aktører.

Selv om kun banker og finansforetak har tilgang i dag, kan dette fort endre seg, advarer tilsynet, som fremholder at det allerede i dag er stort press fra ulike aktører om å få tilgang:

«Det vil stadig dukke opp nye aktører som kan vise til gode formål som tilsier at nettopp de bør få tilgang på opplysningene. Det er imidlertid ikke nok å kunne vise til et godt formål med behandlingen av borgernes personopplysninger. Borgernes grunnleggende rett til vern om privatlivet står sterkt, og kravet til proporsjonalitet tilsier en høy terskel for inngrep i retten til respekt for privatlivet.»

Les på E24+

Slik kan ubrukte kredittkort stoppe boligkjøpet ditt

Frykter politi-tilgang

– Formålet med gjeldsregisteret var å gjøre bedre kredittvurderinger og unngå at folk havner i betalingstrøbbel. Da mener vi det er viktig å ikke registrere mer data enn høyst nødvendig. Vi mener en slik utvidelse ikke er i tråd med formålet, sier Thon til E24.

– Bankene sier de trenger flere gjeldsopplysninger for å gjøre bedre lånevurderinger. Gir ikke det mening?

– Dersom dette hadde fått voldsomt stor betydning for kredittvurderingene, kunne det vært et argument. Men dette er et sterkt inngrep mot personvernet, som må veies mot nytten.

– Det vi er redde for, er dessuten at registeret etter hvert vil bli brukt av andre aktører og til helt andre formål – for eksempel at politiet får tilgang.

– Gjeldsopplysninger sier mye om hvordan vi nordmenn lever livene våre, og det er mange som har interesse av dem, sier Thon.

Les også

IMF advarer om nordmenns høye boliggjeld – igjen

Ropstad: Beslutning «i løpet av høsten»

Gry Nergård er forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge, som representerer banknæringen.

Hun håper regjeringen gjennomfører sin skisserte utvidelse, som bankene har argument varmt for i sine innspill til departementet.

Men Nergård har også fått med seg det hun omtaler som svært krasse advarsler fra Datatilsynet, og tør ikke ta noe på forskudd.

– Jeg er redd det hele nå legges i en skuff, sier hun.

Forbrukerministeren bekrefter til E24 at regjeringen fremdeles tar sikte på gjeldsregister-utvidelsen som skisseres i Finansmarkedsmeldingen, men understreker også at en endelig beslutning ikke er tatt.

– Barne- og familiedepartementet arbeider nå med evalueringen av gjeldsinformasjonsloven og vi vil i løpet av høsten ta stilling til om og hvordan ordningen eventuelt bør utvides med nye typer gjeld, sier han.

Korrigering 18.05.2021: Rettet navnet på Forbrukerrådets fagdirektør for finans. Han heter Jorge Jensen, og ikke Jo Gjedrem, som det stod i en tidligere versjon av denne artikkelen.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Kjell Ingolf Ropstad
  2. Datatilsynet
  3. Forbrukerrådet

Flere artikler

  1. Første trinn starter fredag

  2. Eiendomsmeglere felles for overtramp – nekter å punge ut

  3. Mener strømkunder er lurt for milliarder: – Lønner seg å bryte forbrukernes rettigheter

  4. Erna Solberg: Nå skal 13-åringer få pensjon

  5. Strømkunder betaler for å bli lurt