Staten tjener 80 mrd. ekstra på dyr strøm

Strømstøtten tar mye av støyten for folk ved dyr strøm. Over halvparten av statens ekstra strøminntekter blir delt ut igjen. Resten går inn i statsbudsjettet.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) kan få inn 80 milliarder ekstra fra dyr strøm både i år og neste år.
Publisert: Publisert:

Det er nesten så kraftmarkedet driver gjøn med regjeringen.

Kraftprisen i Sør-Norge stupte til bare 23 øre pr. kilowattime (kWh) budsjettdagen 6. oktober.

I de to kalenderukene før denne dagen var gjennomsnittlig strømpris i sør rundt 3,50 kr/kWh og 2,50/kWh – regnet før nettleie, moms og avgifter.

Fortsetter det slik, er nasjonen lettet for en stor byrde. Men foreløpig regner de fleste med dyr strøm gjennom vinteren. Det betyr store ekstra inntekter til staten.

Oppdaterte anslag i det ferske statsbudsjettet viser ekstra inntekter fra strøm på 79,2 milliarder kroner i år og 73 milliarder neste år. Dette er regnet i faste 2023-kroner, slik at den generelle prisveksten er tatt ut av tallene.

I anslaget for neste år er ekstra utbytte fra Statkraft ikke inkludert. Hvis det blir omtrent som i år, ligger det an til staten får i underkant av 80 milliarder kroner i ekstra inntekt både i år og neste år.

«Ekstra» er for alle størrelser regnet i forhold til gjennomsnittet 2010–2021.

Anslagene er basert på fremtidsprisene for strøm 1. august i år. I kraftmarkedet blir det avtalt priser for fremtidig levering.

Mye går ut i støtte

Regnet over 2022 og 2023 blir godt over halvparten av dette ført tilbake som ulike former for strømstøtte. I år summerer alle former for strømstøtte seg til 42 milliarder kroner. Neste år er samlet strømstøtte anslått til 50 milliarder kroner, viser tallene i statsbudsjettet.

Det aller meste av strømstøtten blir gitt gjennom stønadsordningen for husholdninger. Resten av 2022 får de dekket 90 prosent av strømkostnaden mellom 70 øre/kWh og månedsgjennomsnittet på kraftbørsen Nord Pool. Også momsen på dette blir dekket, men ikke mer.

Det er knapt 2 millioner husholdninger sør for Trøndelag og Møre og Romsdal. Støtten til disse kan i gjennomsnitt anslås til 23.000 kroner for neste år, gitt departementets anslag om at ordningen for husholdninger vil koste 45 milliarder i 2023.

Regjeringen har foreslått å videreføre denne strømstøtten neste år, men med 80 prosent støtte i andre og tredje kvartal.

Nytt «bidrag»

Ekstra inntekt fra grunnrenteskatten på vannkraft er den desidert viktigste inntektsposten i ekstraregnskapet med 57 milliarder kroner ekstra i år.

Deretter følger det nylig foreslåtte «høyprisbidraget» fra vannkraft. Det innebærer at staten inndrar 23 prosent av salgsinntektene som skyldes kraftpriser over 70 øre/kWh. I motsetning til grunnrenteskatten, er «bidraget» uavhengig av overskuddene i kraftselskapene.

Grunnrenteskatt har kraftnæringen hatt i mange år. «Høyprisbidraget» ble nylig foreslått.

Utbetalt strømstøtte til husholdningene kompensere også for innbetalt moms på strømmen. Derfor fører Finansdepartementet også opp ekstra momsinntekter fra strømregningen før støtten (inkl. momsen) blir trukket fra.

Kommunene tjener også mer

Ifølge Finansdepartementet eier kommuner og fylkeskommuner rundt 45 prosent av kapasiteten i vannkraft. I hovedsak er dette store bykommuner og fylkeskommuner. Økte utbytter til disse er ikke tatt med i tallene.

Vertskommunene for byenes kraftanlegg er ofte små og ligger i fjorder og daler. Sammen med fylkeskommunen har disse rett på svært billig «konsesjonskraft». Denne kan de velge å selge i markedet til dagens høye priser. Slik inntekter er heller ikke med i tallene.

Mange ordninger

Det er en rekke ordninger med strømstøtte. Støtte til husholdninger og borettslag er den desidert viktigste.

I tillegg er det blant annet ordninger for jordbruket, veksthus og frivillige organisasjoner. Det er også strømtiltak i bostøtteordningen for dem med høye boutgifter i forhold til inntekten. Satsene i den økonomiske sosialhjelpen er oppjustert på grunn av dyr strøm.

Regjeringen har også foreslått en støtteordning til bedrifter på 3 milliarder kroner. Men kravet er at bedriftene gjennomfører tiltak ned sikte på energisparing.

Publisert:
Gå til e24.no