Nå har vi historisk lave fødselstall: – Ingen tar tak i det før det er for sent

Fruktbarheten i Norge faller til historisk lave nivåer, samtidig som innvandringen avtar. Om flere tiår kommer regningen.

UTSETTER SITT FØRSTE BARN: Fruktbarhetsraten fortsetter å falle i Norge.

Foto: Frank May NTB scanpix
Publisert:

Fruktbarhetsraten i Norge har falt kontinuerlig siden finanskrisen. I 2009 fikk norske kvinner i snitt 1,98 barn, mens tallene for 2017 viser et bratt fall til 1,62 barn per kvinne.

Norske forskere vet lite om hvorfor fruktbarhetsraten fortsatte å falle markant fra 2016 til 2017.

– Det overrasker oss rett og slett. Nå har vi i flere år lurt på om bunnen er nådd, og det har vi trodd hvert år, men det er tydelig at det vet vi ikke, sier professor ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO, Trude Lappegård, til E24.

– Se mer på hva som skjer i arbeidslivet

Tallene viser en nedgang i førstefødsler blant kvinner – uavhengig av aldersgruppe, og årsakene er mange og sammensatte over tid.

I en studie fra 2016 fant Lappegård at økonomisk usikkerhet regionalt er én av faktorene som kan påvirke familieplanlegging.

– Vi må rette oppmerksomhet mot alle potensielle faktorer. Det er nærliggende å se mer på hva som skjer i arbeidslivet, og hvordan endringer i arbeidslivet kan ha utilsiktede effekter for unge folks valg med å etablere familie, sier hun.

Den fallende trenden skyldes i hovedsak at norske par venter lenger før de får sitt første barn. På 90-tallet fikk kvinner barn senere på grunn av utdanningseksplosjonen, før fruktbarheten økte utover 2000-tallet da kvinnene innhentet fødslene etter studiene.

Professor ved UiO, Trude Lappegård.

Foto: UiO

– Den utsettelsen og nedgangen vi ser nå har ikke sammenheng med flere kvinner som tar høyere andel utdanning. Vi kan ikke si nå hva nedgangen skyldes, sier Lappegård, og viser til studien fra i fjor.

– Skal man være bekymret eller ikke? Ut ifra et samfunnsperspektiv har man ønske om relativt høye fødselstall for å få balansert befolkningssammensetning, sier Lappegård.

Økonomiske utfordringer

Problemene oppstår i statsfinansene når tilveksten i arbeidsstokken minker samtidig som utgiftene til en aldrende befolkning øker.

Økonomisk vekst og forbruksvekst kan falle i aldrende befolkninger og skape negativ prisvekst i samfunnet, såkalt deflasjon.

Professoren peker på at en mindre befolkning nødvendigvis ikke er et problem, men overgangsfasen er såpass tung at økonomer og politikere blir opptatt av å holde fruktbarhetsraten høy.

– Fra individets perspektiv er det viktigste hvorvidt unge kvinner og menn får barna de ønsker seg, og at det ikke er strukturer i samfunnet som hindrer dem i å få realisert ønskene sine. Hvis det er hindringer i veien, tenker jeg det er noe som vi som samfunn rette oppmerksomhet mot og være bekymret over.

På kort sikt kan den økonomiske konsekvensen være positiv ved at kvinner og menn frigjøres til arbeidskraft når barnefødslene blir færre.

– Et demografisk skifte vet vi en del om. Vi vet at det er en dividende til å begynne med, og en alvorlig kostnad senere. Regionalt vil bygdene blir hardest rammet. Det ser vi både i Japan og Italia, sier sjeføkonom i Eika, Jan Ludvig Andreassen, til E24.

– Når det tar årevis før regningen kommer, får ikke politikerne hastverk med å iverksette tiltak?

– Det er kanskje derfor ingen tar tak i det før det er for sent.

Les også

Anerkjent økonom: Stockholm kan bli en av Europas største byer

Innvandringen avtar

For å opprettholde befolkningsveksten uten innvandring må nordmenn få minst 2,1 barn, hvilket ikke har vært tilfellet siden midten av 70-tallet. 2,1 barn per kvinne er fortsatt samtlige politiske partiers målsetting.

Fødselsunderskuddet siden 80-tallet er i hovedsak blitt dekket inn av innvandring. I 2017 hadde over 17 prosent av nordmenn innvandringsbakgrunn.

Men innvandringen til Norge avtar, og de neste årene står befolkningsveksten i fare for å bli negativ.

– Vi har en vegring mot innvandring samtidig som vi får færre barn. Vi får dobbel dose i redusert befolkning, sier Andreassen.

– Vi trenger å ha en befolkningspolitikk, fordi innvandringsdebatten har gått helt i grøften. For en økonom er det viktigste om man har en fornuftig befolkningsmengde fordelt i landet.

– Boligmarkedet kommer for eksempel til å tryne hvis vi ikke har nok folk. Det hjelper ikke hvor mye undulater og bikkjer man har. Det må folk til, sier Andreassen.

BEKYMRET: Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika.

Foto: Frode Hansen VG

Mer oljepenger per hode

Øyeblikksbildet viser at innvandringen og fruktbarheten i Norge er vesentlig lavere enn SSBs befolkningsfremskrivning har lagt til grunn over tid. Senest i 2016 mente SSB at daværende fruktbarhetsrate på 1,7 barn ville vedvare i fremtiden (hovedalternativet).

I perspektivmeldingen til finansdepartementet fra 2017 tar regjeringen utgangspunkt i hovedalternativet som mest sannsynlig scenario i beregningen av hvordan velferdsbyrden skal finansieres i fremtiden.

– Om fruktbarheten skulle fortsette å falle, så betyr det at det blir desto viktigere at vi lykkes med å få flere i arbeid og få mer ut av hver skattekrone, sier finansminister Siv Jensen (Frp) til E24.

– MÅ JOBBE MER: Finansminister Siv Jensen.

Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix

– Perspektivmeldingen illustrerer hvilke utfordringer vi står overfor på sikt, og hvilke muligheter vi har for å sikre et godt velferdssamfunn også i fremtiden. Regjeringens hovedsvar på disse utfordringene er å få flere i jobb, og fortsette å effektivisere offentlig sektor og bruke skattebetalernes penger smartere.

Lavere fruktbarhet og lavere innvandring vil påvirke både befolkningens størrelse og alderssammensetning de neste årene.

Et lyspunkt er at lavere befolkning innebærer at oljeinntektene skal deles på færre, og isolert sett bidrar det til å styrke finansieringen av velferdsordningene, ifølge Finansdepartementet.

I generasjoner har fruktbarhetsraten falt i rike økonomier til rekordlave nivåer. Singapore har verdens laveste fruktbarhetsrate på 0,83 barn, etterfulgt av land som Hongkong (1,19), Sør-Korea (1,26), Polen (1,32), Japan (1,41) og Hellas (1,43).