Stortingspolitikere krever lovendring etter E24-sak

Politikere fra Arbeiderpartiet og SV vil ha lovendringer som hindrer namsmannen å ta pant i felles bolig uten at ektefellen eller samboeren får vite noe.

TIL JUSTISMINISTEREN: Gunn-Saimi Laaksos bolig havnet på tvangssalg. Nå havner saken hennes også på justisministerens bord.

Geir Olsen
  • Geir Røed
Publisert:

– Dette er helt uakseptabelt, sier Karin Andersen (SV), leder i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget.

E24 fortalte forrige uke historien om Lillehammer-kvinnen Gunn Saimi Laakso.

Ektemannen tok opp flere millioner kroner i forbrukslån, som han ikke greide å betjene. Da godtok namsmannen kreditorenes begjæring om å ta pant i ektemannens bolig, som også er Gunn-Saimis bolig gjennom et langt samliv.

Men av hensyn til taushetsplikten informerer ikke namsmannen den andre eieren. Først flere måneder senere fikk Gunn-Saimi vite fra namsmannen at boligen hennes var pantsatt for totalt over fire millioner kroner.

Les også

Krever at ektefelle må få vite om pantsettelse av felles bolig

Andersen har i mange år kjempet gjeldsofres sak, men har ikke vært klar over denne praksisen til namsmennene.

I et skriftlig spørsmål til justisminister Monica Mæland (H) spør hun om statsråden vil fremme forslag til en lovendring, slik at ektefelle og samboer kan anses som part og varsles når det kommer begjæring om pant i felles bolig.

– Det er helt urimelig at man i dag hverken varsles, får informasjon, eller anses som part, sier Andersen.

SV-POLITIKER: Karin Andersen har jobbet med gjeldssaker i mange av sine snart 24 år på Stortinget.

Terje Pedersen / NTB scanpix

– Lovgiverne bestemmer

Namsfogden i Oslo, Alexander Dey, er klar på at lovverket må endres før dagens praksis hos namsmennene kan endres.

– Namsmannens oppgaver og hvordan disse gjennomføres, fremgår av prosessreglene i tvangsfullbyrdelsesloven. Det er lovgivningen som gir bestemmelser om hvem som varsles og hvem namsmannen skal underrette om utfallet av saken. Skal reglene endres, må det skje gjennom lovgivningen, sier han.

Les på E24+

Da fredagen kom med olje-oppsigelsene, holdt det akkurat for danske Jack

Han mener det «åpenbart» vil styrke stillingen til ektefeller og samboere dersom namsmannen skal informere om utleggspant hos den andre ektefellen eller samboeren.

– Men dette reiser også vanskelige avgrensningsspørsmål også i forhold til taushetsplikt. Det er derfor best å overlate slike spørsmål til en ordinær lovgivningsprosess, hvor det foretas en grundig høring, sier Dey.

Les også

Ødela familiens økonomi med forbrukslån: – Søkte flere lån samtidig, alle ble godkjent

– Alvorlig

Slike lovendringer vil også Arbeiderpartiets Eigil Knutsen i finanskomiteen ha.

– Det overrasker meg at namsmannen ikke anser medeier som part når det tas pant i felles bolig. Bolig er den største investeringen for de aller fleste av oss. Det er alvorlig at man kan havne i en situasjon der man ikke får vite noe før den går på tvangssalg.

Også Ap-politikeren sender nå spørsmål til justisminister Monica Mæland (H).

– Vi vil utfordre justisministeren til å gjøre nødvendige endringer i lover og regler for at ikke flere skal havne i en lignende situasjon. Den økende forbruksgjelden er et stort samfunnsproblem, og misligholdet økte voldsomt i 2019. Dette vil helt sikkert forsterkes nå som mange har mistet jobben eller blitt permittert, sier Eigil Knutsen.

Gunn-Saimi Laakso er glad for at namsmannens rutiner, som rammer henne og andre så hardt, nå havner på justisministerens bord.

– Fy søren, så bra, sier hun til E24.

Her kan du lese mer om

  1. Forbrukslån
  2. Karin Andersen
  3. Namsfogd
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Gunn-Saimi ble ikke informert da namsmannen tok pant i boligen hennes - nå vil justisministeren endre reglene

  2. Namsmannen pantsatte boligen til Gunn-Saimi uten å si noe til henne

  3. Krever at ektefelle må få vite om pantsettelse av felles bolig

  4. Annonsørinnhold

  5. Slutt på fakturaskrekken?

  6. Styringsrenten er null. Svenske banker i Norge betaler likevel over 2 pst. for innskudd.