Nå får kunder i DNB råd fra en robot

Teknologiutviklingen er i ferd med å endre finansbransjen. I fjor var halvparten av de nyansatte i landets største bank teknologer.

TRENGER FLERE TEKNOLOGER: Konserndirektør for DNB Wealth Management, Håkon Hansen (t.v.). Tine Elvevold Fenz (t.h.) og Stein Ek, begge forretningsutviklere, har jobbet sammen om å utvikle bankens robot-rådgiver.

Foto: Johan Nordstrøm, E24
Publisert:,

Landets største bank har nettopp lansert en såkalt robot-rådgiver som anbefaler fond.

– Dette er en digital fondsveileder basert på enkel teknologi. Dette er bare en start for hva som vil komme om noen år med robotteknologi og kunstig intelligens, sier konserndirektør for DNB Wealth Management Håkon Hansen til E24.

Et team på et titalls personer har jobbet i to måneder med å utvikle robot-rådgiveren.

Tine Elvevold Fenz er forretningsutvikler og en av medlemmene i teamet. Hun forteller at i testene ble de overrasket over at det var ikke mengden spørsmål som robot-rådgiveren stiller til kunden som var problemet, men måten de var formulert på.

– Det vi har brukt mest tid på er å finne spørsmålsstillinger som folk forstår, sier Elvevold Fenz til E24.

DNB kaller den Fondsrådgiveren og den er tilgjengelig i en app fra DNB som heter Spare.

– Fondsrådgiveren retter seg hovedsakelig mot forbrukere som ikke sparer i dag. Mer interesserte kunder kan selv velge blant flere hundre fond, handle aksjer og sette opp sparemål i appen, sier Elvevold Fenz.

Digitaliseringen gjør at alt flere arbeidsoppgaver som ansatte i bank- og finansnæringen tidligere gjorde, blir utført av kundene selv på nett.

– Bank- og finansnæringen vil ha større og større behov for teknologer fremover, sier Hansen.

Utfordringer

Hansen peker på at en av de største utfordringene er å ha riktig investeringstakt for å kunne ta i bruk de muligheter som finnes med ny teknologi.

– En annen utfordring er at nye teknologiske løsninger må være brukervennlige og tilføre verdi for folk. Samt at vi klarer å lage teknologiske løsninger som er i tråd med regelverk, sier Hansen.

Forbrukerrådet har testet robot-rådgivere fra Nordnet, Nordea, SBanken og Kron, og publiserte i våres resultatene i en rapport. Forbrukerrådet avdekket blant annet at enkelte robot-rådgivere ikke spurte om forbruksgjeld før de anbefalte aksjefond.

Hansen mener at det er klart at du skal betale ned forbruksgjeld før du setter i gang med en spareplan. Han svarer at DNBs robot-rådgiver også har dette som et utgangspunkt for rådene den gir.

– DNBs fondsrådgiver spør etter forbruksgjeld, den spør etter all gjeld. Hvis du svarer at du har forbruksgjeld, får du en anbefaling om at du bør nedbetale all forbruksgjeld, før du starter spareplanen, sier Hansen til E24.

Fagdirektør for finans Jorge Jensen i Forbrukerrådet mener at det er flere gode sider ved robot-rådgivere. Og at det er enklere å føre tilsyn med ti robot-rådgivere enn 6.600 menneskelige finansrådgivere som gir fondsanbefalinger.

– Robot-rådgiverne er på riktig vei, men de er ikke så rimelige som man kunne forvente, sier Jensen til E24.

Ifølge Forbrukerrådet gjør tre av fire fondskunder jobben selv og kjøper fond via digitale plattformer.

Les også

Forbrukerrådets aksjefond-gjennomgang: Mener flaks avgjør prestasjonen

Interessekonflikt

Når det gjelder kostnader ved fondshandel reagerer Forbrukerrådet spesielt på såkalte returprovisjoner. Forbrukerrådet vil at det skal bli forbudt med returprovisjoner, altså at en tredjepart gir ytelser til finansrådgiver for å anbefale fond.

Forbrukerrådet mener at slikt gjør at finansrådgiveren havner i en interessekonflikt der det er lønnsommere å anbefale dyre fond enn billige fond til kunden.

Fondsrådgiveren til DNB anbefaler kun DNB-fond, så der er det ikke noen returprovisjoner fra noen tredjepart.

– Når det gjelder returprovisjoner generelt er vi åpne for alle modeller. Det som er utfordringen vår når det gjelder et totalt forbud mot returprovisjoner, er at vi ønsker å tilby en åpen plattform til våre kunder, som består av mer enn DNB-fond. Vår distribusjon, og tekniske løsninger som appen Spare, har åpenbar verdi for eksterne produsenter, og dette har selvfølgelig en pris for produsenten, sier Hansen.

Han mener at det skal være en åpen lav sum med et tak, som produsenter som ønsker å distribuere fond på bankens plattform må betale.

Ifølge Forbrukerrådet utgjør returprovisjoner i snitt halvparten av den årlige forvaltningskostnaden som fondskundene blir belastet.

Det medfører at når fondsrådgiveren får kunden til å velge et fond med høyere forvaltningskostnad, mottar finansrådgiveren en større ytelse enn når finansrådgiveren anbefaler et billigere fond.

Vil rydde opp

DNB innførte 1. januar i år en ny distribusjonsmodell for fond. Storbanken innførte en plattformavgift på maksimalt 0,15 prosent, som skal betales av fondsleverandøren til DNB. DNB inviterte samtidig eksterne fondsleverandører til å selge netto-prisede fond gjennom bankens plattform.

– Når vi nå rydder opp, må vi passe på at vi har en transparent og ærlig modell, hvor vi også klarer å sammenligne de forskjellige aktørene. Den tidligere modellen hvor alle kostnadene har vært innbakt i prisen og der kunden ikke har kunnet vite hvor kostnadene har vært, har ikke medført den største troverdigheten, vedgår Hansen.

Fagdirektør for finans Jorge Jensen i Forbrukerrådet mener DNB gjør et modig grep som sannsynligvis vil tvinge øvrige bransjeaktører til å følge etter på en eller annen måte.

Samtidig mener han at det vil være mer ryddig om fondsforvalterne heller stripper fondene helt for returprovisjoner, og ikke betaler DNB for hylleplassen.

– Det vil være mer transparent om kundene betaler plattformavgiften i form av et påslag på linje med det som gjøres i Nederland og Storbritannia, sier Jensen.

Han peker samtidig på at DNBs grep eliminerer incentivene til å selge dyre eksterne fond fremfor rimelige. Banken vil riktignok fortsatt tjene mer på å selge sine egne fond, men det problemet ville heller ikke blitt løst ved forbud mot returprovisjoner.

Les også

DNB kutter i fondsgebyrene

Tilliten ble svekket

En spørreundersøkelse fra Forbrukerrådet avdekker at tilliten til finansrådgivere synker når forbrukere få vite at rådgiveren tjener mer på å anbefale dyrere fond.

– Jeg synes det er veldig naturlig, sier Hansen.

Finansbransjen opererer med mange forskjellige kostnader som belastes kunder innen sparing. Det gjør at det er vanskelig for forbrukere å finne ut hva den totale kostnaden er for å komme inn på en spareplan.

Som forbruker kan du bli belastet produktkostnad, forvaltningsavgift, depotkostnad, andel finansskatt, struktureringskostnader og implementeringskostnad.

– Finansbransjen må rydde opp i alle disse kostnadene. Jeg er veldig opptatt av at vi diskuterer totale kostnader. For kunden er spørsmålet hva det koster å komme inn på den spareplanen kunden bestemmer seg for, sier Hansen.

Han legger til:

– Det grepet vi har tatt med å endre prismodellen for fond i det norske markedet er en konsekvens av vår effektivitetsøkning når vi digitaliserer fondsrådgivningen. Den skal også komme kunden til gode.

Les også

Forbrukerrådet har studert 20 år med data: – Dyre aksjefond ikke bedre enn billige

Les også

Nordea har lansert spareroboten Nora i Norge