Grensene for overformynderiet økes: Dobbelt så mye arv til barn uten at staten bryr seg

Fra 1. juli økes grensen for når overformynderiet skal bestemme over barns penger, fra dagens 75.000 til over 160.000 kroner. Samtidig vil nok flere oppleve at overformynderiet tar kontakt.

Kan bestemme over mer: Fra mandag blir det nye regler om overformynderiet. Barn og foreldre kan da bestemme over mer av barnas formue.

Foto: Colourbox.com
Publisert:

Staten skal bestemme. Når barna er under 18 år kan ikke de eller foreldrene bestemme over formuen sin helt uten videre.

Vergemålsloven bestemmer at Staten skal være med å bestemme over pengene når barna har en viss formue. I dag er grensen 75.000 kroner, fra 1. juli heves den.

Dobles. Grensen på 75.000 kroner har stått stille i mange år, og mange mener den er unødvendig lav. Fra 1. juli blir beløpsgrensen over doblet.

Da endres nemlig vergemålsloven. Fra da blir den nye grensen satt til to ganger Folketrygdens grunnbeløp, populært kalt «G».

Det er grunnbeløpet ved inngangen til året som gjelder. Ved nyttår var G på 82.122 kroner. Dermed vil fribeløpet i 2013 vare 164.244 kroner. I 2014 vil det være 170.490 kroner.

Den nye regelen står i forskrift til vergemålsloven.

Dermed får foreldre mer råderett over barnas penger. I og med at grunnbeløpet i folketrygden endres hvert år, vil også overformynderigrensen automatisk økes hvert år.

Staten skal bestemme. Litt forenklet kan vi si at vergemålsmyndigheten – det som før het overformynderiet er til for å unngå at foreldrene «tar» av pengene til barna, eller spekulerer dem bort.

I enkelte tilfeller er kanskje dette nødvendig, men for de aller fleste er ikke slike forhold et problem.

Samtidig med at beløpene endres flyttes kontrollen fra kommunene til fylkesmannen. Dermed er det staten som nå skal bestemme. Dette gjøres for å sikre bedre forvaltning av barnas penger.

I tillegg vil man også kunne lage en fremtidsfullmakt om hva som skal gjøres med midlene sine hvis man blir satt under formynderi. Dette kan være aktuelt for eldre som gjerne vil bestemme hva som skal skje med midlene hvis man blir syk og dårlig - for eksempel dement.

Får opplysninger fra skatten. Nytt er også at vergemålsmyndigheten vil få opplyst fra skattemyndighetene hva barn under 18 år har i formue.

Dermed kan de lettere vurdere om man faller inn under reglene for overformynderiet.

Bente Alvestad, avdelingsdirektør i sentral vergemålsenhet.

Foto: Privat

– Vi må nok forvente at flere vil få midler forvaltet, forteller Bente Alvestad, avdelingsdirektør i den nye Sivilrettsavdelingens sentrale vergemålsenhet som koordinerer de lokale vergemålsmyndighetene hos fylkesmennene.

Men dette vil neppe skje med en gang. Først må den nye ordningen få sette seg litt, og de nye vergemålsavdelingene hos fylkesmennene få oversikt over de rundt 50.000 barn og voksne som i dag er underlagt overformynderiene.

– Etter det blir nok overformynderiene noe mer aktive enn de har vært, forteller Alvestad til Dine Penger.

Eldbjørg Sande, leder av vergemålsavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Foto: FMOA

Eldbjørg Sande er avdelingsdirektør i vergemålsavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo – som blir landets største. Hun utdyper:

– Når vi får melding om at en mindreårig har en formue som overstiger 2G vil vi ta kontakt med vergen(e) og be om å få en nærmere redegjørelse for om fylkesmannen skal ha midlene under vår forvaltning eller ikke, forteller hun til Dine Penger.

Kontakten tas blant annet for å sjekke om midlene skal forvaltes eller ikke:

– Dette henger først og fremst sammen med at det kan være gave el arv, hvor giver/arvelater kan ha sagt noe om annen forvaltning. Dersom fylkesmannen skal forvalte midlene ber vi vergene velge hvilke forvaltningsalternativ som ønskes, kommenterer hun .

Kan unngå. Det er altså mulig å unngå at midler havner inn under overformynderiets regler. Det gjelder både med de reglene som gjelder frem til i sommer og etter lovendringen.

I et gavebrev eller testament kan en giver slå fast at for eksempel barna i samråd med foreldrene skal råde over pengene selv om de ikke er fylt 18 år og arven eller gaven er over grensen.

Dette er fastslått i Vergemålsloven paragraf 89 i dag, og kommer i den nye paragraf 95.

Som giver har du også rett til å bestemme at selv om mottageren er fylt 18 år skal han ikke få rådighet over pengene før han for eksempel har fylt 21 år.

NB: Dine Penger har hatt en mal for gavebrev tilpasset den gamle loven. Vi jobber med å lage en ny mal, men trenger svar på noen spørsmål fra myndighetene. Ny mal er derfor ikke klar men vil bli det snart.

NB: Såkalt pliktdelsarv kan ikke ved testament unntas overformynderiets forvaltning.

Les også:Hjelp studenten - uten skatt og avgift

Totalformuen gjelder. Selv om arven eller gaven ikke er på mer enn 40.000 kroner kan overformynderiet gripe inn dersom barnet har 130.000 kroner på egen bankkonto fra før.

Det er når det «tipper over» beløpsgrensen at overformynderiet kan bestemme over midlene.

Men nå knyttes grensen for overformynderiets «innblanding» til grunnbeløpet «G». Dette øker med lønnsveksten hvert år, stort sett mer enn risikofri rente.

– Vi vil måtte ta høyde for at grensene går opp. Derfor kan vi ta kontakt med de det gjelder. Vi vil nok ikke ta inn midler brått og brutalt, forteller Bente Alvestad i Sentral Vergemålsenhet.

Husk: Penger som er spart i foreldrenes navn holdes utenom, selv om kontoen har navn ala «Gullungens sparegris»

Les også:Gi arv uten arveavgift

Deler av formuen kan brukes. Selv om pengene blir forvaltet av overformynderiet, kan deler av formuen benyttes dersom pengene går til barna og formålet er fornuftig.

Fornuftige formål kan for eksempel være anskaffelse av PC til barna eller språkreiser. Dette forutsetter godkjennelse fra overformynderiet.

Mer om overformynderiet kan du lese her:Overformynderiet: Venn eller fiende?

Følg Dine Penger på Facebook!

Her kan du lese mer om