Mener skjema-krav fra EU må praktiseres bedre: - Bankene gir deg ikke god nok låne-oversikt

For fire år siden ble norske banker omfattet av EU-krav som skal gi bedre oversikt over låneavtalene du inngår. Nå må informasjonen bli bedre, mener Forbrukerombudet.

- I en låneprosess er det mye muntlig prat hvor viktig informasjon kan falle bort. Imens er papirene du får av banken, ofte veldig kompliserte å sette seg inn i, sier forbrukerombud Gry Nergård til Dine Penger.

- Derfor er det så viktig at forbrukerne får samlet all nøkkelinformasjon om lånet på ett sted, forståelig presentert i et standard oppsett som alle banker følger. Det gjør det også mye enklere å sammenlikne låneavtaler, fortsetter Nergård.

Skjema-krav. I 2010 innførte EU pålegg om at bankene må fylle ut såkalte SEF-skjemaer til alle kunder som søker lån og kreditt.

Det skal sikre forbrukere et godt sammendrag av hva de faktisk er i ferd med å skrive under på – og hindre at avgjørende betingelser gjemmes vekk i tungleste dokumentbunker.

SEF står for «Standardiserte europeiske opplysninger om forbrukerkreditt». I skjemaet må bankene blant annet sammenfatte informasjon om lånebeløpet, nominell og effektiv rente, størrelsen på eventuelle gebyr, løpetid, og alle kostnader ved for sen avdragsbetaling.

Les også:De økonomiske fallgruvene ungdom må passe seg for

Gjøres ulikt. Skjemakravet fra EU omfatter også norske banker og kredittytere. Nå har Forbrukerombudet undersøkt hvordan de gjennomfører pålegget i praksis.

Konklusjonen er at skjemaene brukes – men ikke helt slik de var tenkt. Nå tar ombudet til orde for et kvalitetsløft.

- Bankene har naturlig nok skjønt at de må ta disse skjemaene i bruk etter EU-pålegget. Men informasjonen de fyller inn bør bli bedre, sier Nergård.

Ombudet setter fingeren på følgende:

• Bankene fyller i dag inn skjemaene på forskjellige måter. Dermed blir det vanskelig å sammenlikne lånetilbud fra ulike banker – noe som var et viktig poeng ved EU-innføringen.
  

• Flere banker bruker skjemaene til å opplyse om sine generelle vilkår, og ikke de individuelle betingelsene og utregningene som gjelder for den konkrete lånesøknaden.

- Må ha godt forbrukervern. - Vi har sett en del skjemaer som blir for generelle i informasjonen. Poenget er at lånetakeren skal få et sammendrag av betingelsene han eller hun faktisk binder seg til med den aktuelle lånsøknaden, sier Nergård.

Ombudet er for tiden i samtaler med Finans Norge, Finansieringsselskapenes Forening og Finanstilsynet om problemstillingen.

Nergård håper det vil resultere i nye retningslinjer for hvordan norske banker skal fylle ut skjemaene, og at prosessen med å søke lån vil bli enklere og mer oversiktlig.

– Lån og kreditt har stor økonomisk betydning for forbrukerne, så det er spesielt viktig med godt forbrukervern her, påpeker Nergård.

Les også:- Nordmenn bør lære av svenskenes sparing

Positiv. - Vi har startet en dialog med Forbrukerombudet om dette. Det er klart at det er i alles interesse at informasjonen til kundene skal være så god og presis som mulig, sier kommunikasjonsjef Ann Håkonsen i Finans Norge til Dine Penger.

DNB opplyser at de etter EU-pålegget har inkludert standardskjemaet i papirene til alle som får innvilget lån.

- Jeg synes det er positivt at ombudet tar initiativ til en mer lik praktisering i hvordan det fylles ut. Om det kommer nye retningslinjer, vil vi selvsagt følge dem, sier informasjonssjef Even Westerveld til Dine Penger.