Bilutleiefirma frikjent for erstatningsansvar: Bilkunde svindlet for 130.000 kr av ansatt

Kunden trodde han kjøpte bil av en bilutleieansatt. Han saksøkte firmaet, som denne uken ble frikjent. – Kunder må være på vakt når selgere ber om store beløp kontant, fastslår Høyesterett. Mannen tapte totalt 380.000 kroner.

Stridens kjerne: Det var en Nissan Qashqai av denne typen som ble solgt - uten at han som solgte eide bilen. Dermed tapte kjøperen 130.000 kroner, og måtte ut med 250.000 kroner i saksomkostninger.

Foto: KhE (CC BY-2.0)
Publisert:

Slapp ansvar for ansattes svindel. En kunde som ble fralurt 130.000 kroner av en ansatt i et bilutleiefirma på Sola, får ikke kreve erstatning fra hans arbeidsgiver.

Dermed får han ikke erstattet pengene han betalte cash for en Nissan Qashqai. I tillegg må han betale 250.000 kroner av motpartens saksomkostninger, avgjorde Høyesterett.

Kunden gikk til sak på grunnlag av arbeidsgiveransvaret i skadeserstatningsloven. Men så langt går ikke dette ansvaret. Kunden var for uaktsom, fastslo dommere.

Les også:Utsatt for fire svindelforsøk

Bedragerisk personlighet. Da kunden skulle leie en bil til en familieferie i 2009, nevnte han at han vurderte å kjøpe bil. Stasjonslederen i bilutleiefirmaet lurte da kunden til å kjøpe utleiebilen for 130.000 kroner.

Men bilen, en Nissan Qashqai, ble aldri kundens. Salget var fiktivt og pengene gikk tapt. Kunden gikk til sak mot bilutleiefirmaet hvor stasjonslederen var ansatt, og krevde erstatning på grunnlag av arbeidsgiveransvaret. Arbeidsgivere har objektivt ansvar for tap som ansatte påfører kunder på visse vilkår.

Høyesterett frifant firmaet, fordi bedrageriet var lite påregnelig for arbeidsgiver. Det lå utenfor stasjonssjefens arbeidsoppgaver og fullmakter å selge utleiebiler.

Her kan du lese dommen.

Bedrageriet måtte ses i sammenheng med selgerens bedragerske personlighet, hans gjeldssituasjon og hans hang til å spille hesteveddeløp, mente dommerne. Uten at arbeidsgiver visste det, var mannen tidligere dømt til tre års fengsel for omfattende økonomisk kriminalitet.

Lurendreieren sa opp sin stilling i 2010, etter å ha blitt avslørt for ulike økonomiske misligheter. Han ble straffedømt for disse under et annet navn, (!) i en tilståelsessak i Halden tingrett mars i år. Mannen fikk 11 måneders fengsel, blant annet for bilbedrageriet.

Mannen opplyste at han hadde lidd av spillegalskap, og at han trengte penger for å få gjort opp gammel gjeld og skaffe seg ny gevinst.

Les også:Knus butikkens unnskyldninger når du klager

SKUFFET: – Min klient er skuffet, men tar dommen til etterretning, sier advokat Kurt O. Bjørnnes.

Foto:

Tar det tungt. – Min klient er veldig skuffet over resultatet, særlig siden han vant frem i tingretten og delvis i lagmannsretten, sier bilkundens advokat Kurt O. Bjørnnes. I tingretten fikk han medhold i at arbeidsgiver hadde ansvar, uten reduksjon i erstatningen. I lagmannsretten vant han også frem på ansvarsgrunnslaget, men der ble erstatningen redusert med en fjerdedel på grunn av hans manglende undersøkelser, sier Bjørnnes.

Høyesterett kom altså til et annet resultat og avviste helt at arbeidsgiver hadde ansvar.

– Min klient mente det var for strengt, men tar dommen til etterretning, sier advokaten.

Uaktsomt å betale cash. Kunden var uaktsom, fastslo Høyesterett: Han burde ha ant ugler i mosen siden bilen, en 2009-modell, praktisk talt var ny og prisen var mye lavere enn reell verdi.

Det forelå heller ikke salgsfullmakt, til tross for at selgeren og bilens eier på vognkortet var forskjellige. Sist, men ikke minst: Kunden gikk med på å betale bilen, en Nissan Qashqai, cash. Grunnen til at han betalte i kontanter, var at betalingsterminalen til bilutleiefirmaet ifølge lurendreieren var ute av drift.

– Utviklingen når det gjelder betalingsformidling tilsier at det er grunn til å være på vakt dersom en næringsdrivende ber om at større beløp betales i kontante penger, ikke via bank, påpekte dommerne.

Bilutleiefirmaet lettet. Det er urovekkende at noen lar seg lure så lett, mener bilutleiefirmaets advokat. Thomas Smedsvig i Arntzen de Besche.

– Vi er godt fornøyd med resultatet og mener det er et riktig resultat. Høyesteretts dom viser at det stilles krav til at kunden; kunden må opptre aktsomt og forsvarlig. Den ansatte forsøkte å selge en bil som ikke engang var bilutleiefirmaets eiendom, den var leaset. I dette tilfellet fylte ikke partene ut nødvendig salgsmelding og kunden var kjent med at bilen var eid av tredjepart.

KUNDEN MÅ VÆRE AKTSOM: – Det er urovekkende at noen lare seg lure så lett, mener bilutleiefirmaets advokat Thomas Smedsvig.

Foto: Arntzen de Besche

Den største feilen var at kunden betalte hele kjøpesummen kontant, dermed var den helt utenfor arbeidsgivers innsyn og kontroll.

Betalingen ble gjort i flere omganger, angivelig var betalingsterminalen ute av drift over lang tid. Hvis det hadde vært sant ville bedriften vært nødt til å stenge.

Dessuten kunne kunden ha betalt via bankoverføring, da hadde firmaet oppdaget forholdet og pengene hadde vært i behold, tilføyer advokaten.

Svindleren var dømt til tre års fengsel for bedrageri fire måneder før han ble ansatt, men hadde ikke begynt å sone.

Hvorfor oppdaget ikke arbeidsgiver dette?

– Arbeidsgivere har ikke anledning til å be om vandelsattest. Mannen gjorde et godt inntrykk, og hadde gode referanser, sier firmaets advokat.

Var ikke i god tro. Kunden hadde åpenbart ikke grunn til å regne med at dette var et kurant bilsalg som stasjonslederen rettmessig kunne foreta. Vilkårene for erverv i god tro, var ikke til stede. Han tok en risiko, og kunne ikke forvente at arbeidsgiveren skulle overta denne risikoen, fastslo dommerne.

Kunden må betale saksomkostninger på 250.000 kroner til bilutleiefirmaet. Han fikk riktignok redusert saksomkostningene med 190.000 kroner på grunn av tvistegjenstandens verdi. Opprinnelige saksomkostninger var 440.000 kroner.

LES OGSÅ: Må betale 530.000 kroner for bil han ikke fikk

Andre arbeidsgivere dømt. Andre dommer der arbeidsgiver har blitt dømt til å betale erstatning for tap ansatte har påført kunder, har gått mer på virksomheter som har tilsyns- og omsorgsansvar.

I et tilfelle ble en kommune dømt til å dekke tyveri som en hjemmehjelp hadde begått mot en trygdet og ufør klient. Hvor derimot skaden har vært utslag av særegne forhold ved den ansatte mer enn en følge av virksomhetens art, som vi vår sak, har det ført til frifinnelse for arbeidsgiver, forteller Smedsvig.

Ønsker du flere tips om privatøkonomi? Følg oss på Facebook!

Her kan du lese mer om