Ny regjering kan beholde Frps kutt i eiendomsskatten

Frps gjennomslag hos Erna Solberg har ført til markante kutt i hva kommunene får kreve i eiendomsskatt. Dagens maksgrense på fire promille kan fortsatt bli regningen til boligeiere etter valget – selv hvis Jonas Gahr Støre overtar statsministerstolen.

VIL IKKE ENDRE: Jonas Gahr Støres parti går inn for å beholde de nasjonale føringene for hva kommunene kan kreve i eiendomsskatt, tross kraftige kutt i skattesatsen fra Solberg-regjeringen.
  • Karl Wig
Publisert: Publisert:

Det viser E24s partiutspørring om eiendomsskatten.

Hverken Ap eller Sp – partiene som utgjør Trygve Slagsvold Vedums drømmeregjering – foreslår nemlig å endre dagens nasjonale eiendomsskatterammer etter høstens valg.

Med Fremskrittspartiet som pådriver har Solberg-regjeringen gjort gradvise kutt i den maksimale skattesatsen kommunene får lov til å kreve på boliger – fra tidligere syv promille og helt ned til fire promille, som er maksgrensen som gjelder fra i år.

Det innebærer at den årlige regningen har blitt redusert fra 35.000 til 20.000 kroner hvis du eier en bolig som har et skatteberegningsgrunnlag på fem millioner kroner – forutsatt at kommunen bruker den gjeldende makssatsen uten bunnfradrag og ikke har endret boligens verdiberegning.

Les på E24+

Slik kan valget påvirke lommeboken din

De største partiene «freder» skatten

De tre største partiene på Stortinget planlegger alle å bevare dagens skatteopplegg:

– Arbeiderpartiet har ingen planer om å endre hverken skattesats, beregningsgrunnlag eller regler knyttet til bunnfradrag, sier Hadia Tajik, Aps nestleder og finanspolitiske talsperson.

Heller ikke Senterpartiet eller Høyre, som begge snuser på 20 prosents oppslutning i de siste målingene, går inn for endringer som vil øke eller redusere eiendomsskatten.

Pilen kan likevel vippe begge veier i regjeringsforhandlinger med mindre partier:

  • Hvis venstresiden får flertall, kan Ap og Sps planer om uendret eiendomsskatt møte motstand fra Rødt og SV, som begge vil gi kommunene adgang til å kreve inn mer.
  • Og skulle Erna Solbergs regjeringen få fornyet tillit, kan hun bli avhengig av et Frp som varsler kamp for ytterligere eiendomsskattekutt.

Vil la kommuner kreve inn mer

Slik deler stortingspartiene seg i eiendomsskatte-spørsmålet (sjekk detaljer for hvert parti nederst i saken):

MER: Rødt, SV og MDG åpner alle for å la kommunene kreve inn mer eiendomsskatt, ved at dagens maksimale skattesats på fire promille enten økes eller fjernes helt.

UENDRET: Ap, Sp, KrF, Venstre og Høyre går hverken inn for å øke eller senke eiendomsskatten fra dagens nivå.

MINDRE: Frp er alene om å foreslå konkrete innskrenkinger i kommunenes adgang til å kreve eiendomsskatt, og vil også fjerne skatten helt på sikt.

Les også

Gausdal kommune topper eiendomsskatt-liste

Frps Helge André Njåstad mener selv at eiendomsskatten er unødvendig – og viser til Kostra-overskuddstall fra SSB, som han mener viser at mange kommuner med eiendomsskatt ville klart seg godt uten.

– Dette er også en skatt som utgjør en liten samlet inntekt til kommunekassen, samtidig som omstilling eller effektivisering vil gi langt større inntekter.

Les på E24+

Slik kan valget påvirke lommeboken din

– Mye kan skje i regjeringsforhandlinger

Det er SV helt uenig i. Finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski viser til at kommunenes økonomi kan sprike mye, og mener de må få vurdere behovet for eiendomsskatte-inntekter «alt etter hva de selv ønsker og har behov for».

Forbrukersjef Carsten Pihl i Huseierne sier resultatene av E24s partiutspørring ikke overrasker ham.

– Men mye kan skje i regjeringsforhandlinger. Her kommer jo eiendomsskatten også fort inn i en større diskusjon om kommuneøkonomi, sier Pihl.

– Og erfaringsvis vil kommunene alltid ha mer penger å rutte med, poengterer han.

Selv håper Huseierne at kommunene får redusert sin mulighet for innkreving fremover, da de mener eiendomsskatten fortsatt er en for stor belastning for boligeiere.

– Vi mener dette er en veldig dårlig skatt. Den slår skjevt ut og tar ikke hensyn til ulike inntektsforhold, sier Pihl.

Dette vil hvert parti gjøre med eiendomsskatten

E24 har bedt partiene være helt konkrete om hva de planlegger å gjøre med de tre komponentene som påvirker utmålingen av eiendomsskatt i kommunene:

  • Skattesats: I dag får kommunene kreve maksimalt fire promille av beregningsgrunnlaget for boligen som skattes.
  • Beregningsgrunnlag: I dag betaler du ikke skattesatsen på boligens fulle markedsverdi, men 70 prosent av verdien som fremkommer via enten Skatteetatens tall, eller lokale boligtakseringer som gjøres i kommunene.
  • Bunnfradrag: I dag står kommunene fritt til å bestemme om de skal gi bunnfradrag og eventuelt hvor mye. Det gir skatten en mer sosial profil. I Oslo er bunnfradraget såpass høyt (fire millioner) at det fritar mindre boliger fra eiendomsskatt i sin helhet.

Rødt: Vil øke dagens maksimale skattesats på fire promille. Oppgir ikke hvor mye, men partiet har tidligere stemt for en reversering tilbake den tidligere maksgrensen på syv promille. Vil bevare kommunenes adgang til å fritt bestemme bunnfradrag.

SV: Vil fjerne maksgrensen på hvor høy skattesats kommunene kan kreve, og slik tillate høyere eiendomsskatt enn i dag. Går også inn for endringer for å skatte primær- og sekundærboliger ulikt.

Ap: Foreslår ingen endringer i maksimal skattesats, beregningsgrunnlag eller bunnfradrag.

Sp: Foreslår ingen endringer i maksimal skattesats, beregningsgrunnlag eller bunnfradrag. Lover likevel økte statlige overføringer generelt, som vil gi kommunene «mindre behov for å kreve inn eiendomsskatt».

MDG: Åpner for å fjerne maksgrensen på fire promille, slik SV også ønsker. Har tidligere stemt for en reversering tilbake til syv promille. Vil beholde beregningsgrunnlaget og kommunenes adgang til å gi bunnfradrag.

KrF: Går ikke inn for å endre hverken maksimal skattesats, beregningsgrunnlaget eller bunnfradrag.

Venstre: Går ikke inn for å endre hverken maksimal skattesats, beregningsgrunnlaget eller bunnfradrag.

Høyre: Går ikke inn for å endre dagens eiendomsskatte-betingelser nå, foruten å foreslå at kommuner ikke lenger skal få velge om de vil beregne boligverdien selv, eller via tall fra Skatteetaten (beregningsgrunnlaget er på 70 prosent med begge disse løsningene). Har også vedtatt å utrede mulige endringer i skattetaket.

Frp: Foreslår å senke den maksimale skattesatsen fra 4 til 2 promille i 2022, og deretter fjerne eiendomsskatten helt innen 2024. Vil også at alle kommuner tvinges til å bruke Skatteetatens beregningsgrunnlag for boligverdiene.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Eiendomsskatt
  2. Jonas Gahr Støre
  3. Kommuneøkonomi
  4. Hadia Tajik
  5. Kari Elisabeth Kaski
  6. Njåstad
  7. Trygve Slagsvold Vedum

Flere artikler

  1. Ap og Høyre i full klinsj om eiendomsskatten

  2. Støre-regjeringen lover skattekutt for de som tjener under 750.000 i året

  3. Regjeringen gjør nytt forsøk på «luksusbolig-skatt»

  4. Øker skattene for de rikeste

  5. Betalt innhold

    Slik kan lommeboken din bli påvirket av at Ap og Sp endrer statsbudsjettet