Nytt gjeldsregister kun uker unna: Høyre-politikere vedgår «stor mangel»

Åtte uker før regjeringens nye gjeldsregister blir operativt, sier Høyre-stortingspolitikere at det bør endres.

Og det handler ikke om småplukk, men en «stor mangel», ifølge Aleksander Stokkebø (H), som representerer regjeringspartiet i finanskomiteen på Stortinget.

– Den store mangelen er at lån til blant annet bil, studier og bolig ikke vises. Dette gjeldskaoset vil vi rydde opp i, slik at registrene viser all gjeld, sier Stokkebø til E24.

De neste ukene strammer regjeringen grepet om den norske forbrukslån-galoppen.

15. mai kommer den nye forskriften for forbrukslån. Den pålegger bankene grundigere kontroll med alle som søker om kjapp kreditt.

Deretter, etter årelang politisk dragkamp med flere omkamper, skal regjeringens nye gjeldsregister omsider bli operativt 1. juli. Det skal hindre uforsvarlige lån til nordmenn som allerede er nedtynget i forbruksgjeld.

– Kan gi lån på feil grunnlag

Men det vil ikke fungere så bra som det burde, ifølge to stortingspolitikere i et av regjeringspartiene som innførte det.

«Gjeldskaoset», slik Stokkebø beskriver det, handler om hva registeret ikke forteller.

Stoltenberg-regjeringen foreslo i sin tid at registeret skulle inkludere all gjeld, men i senere års arbeid gikk man vekk fra dette. Gjeldsregisteret som Solberg-regjeringen nå innfører er begrenset til ulike typer forbruksgjeld.

Stokkebø påpeker at det kommende registeret utelater gjelden som ofte er størst, slik som lån til bolig, bil og studier.

Sammen med partifelle Tage Pettersen (H) i familie – og kulturkomiteen tar han nå til orde for at gjeldsregisteret endres til å omfatte all gjeld.

– Det er viktig for at bankene kan gjøre korrekte vurderinger av kundenes evne til å betjene lån. Da kan ikke viktig informasjon utebli, for lån gitt på feil grunnlag kan få dramatiske konsekvenser for både den enkelte og bankene, sier han.

Mener komplett register var for tidkrevende

– Dere sitter selv i regjeringen som har innført gjeldsregisteret. Nå, rett før det blir innført, sier dere at det er mangelfullt?

– Ja. Vi har gjort flere store grep mot forbrukslån i regjering, og det nye gjeldsregisteret er nok et viktig skritt. Nå bør vi ta enda et skritt. Derfor vil vi ta opp dette med statsråden, Kjell Ingolf Ropstad (KrF), for vi vil diskutere dette allerede nå.

Ropstad er barne- og familieminister, og dermed øverste sjef for departementet hvor gjeldsregisteret er underlagt.

Forslaget om endringer «betyr ikke at registeret som kommer nå ikke er bra», insisterer Høyre-politikeren.

– Men vi ser et klart forbedringspotensial.

– Gjeldsregistrene har jo vært på trappene i flere år. Hvorfor så ingen dette forbedringspotensialet tidligere?

– Fordi det hastet med å få gjeldsregisteret på plass, og da ble usikret gjeld prioritert. Nå som vi leverer på dette, er det viktig å diskutere hvordan vi kan få inn all gjeld.

– Dere kunne ikke etablert gjeldsregistre som inkluderte all gjeld fra start?

– Det ville nok tatt mye lengre tid. Det hastet å få plass et gjeldsregister for å bremse den eksplosive veksten i forbruksgjeld.

Støttes av Finans Norge

Den norske banknæringen sier seg fornøyd med at politikere i et regjeringsparti nå foreslår det samme de selv har foreslått i flere år.

– Vi er helt enig med Stokkebø, sier kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge til E24.

– Det er riktignok den usikrede gjelden som er viktigst, men all gjeld bør inn i gjeldsregisteret. Det har vi ment helt siden diskusjonene startet, og det var jo også det opprinnelige forslaget fra Stoltenberg-regjeringen, påpeker Fåne.

– Hva tenker du om at registeret først ble foreslått med all gjeld, men nå innføres uten?

– Hele runddansen rundt dette registeret har kostet oss noen år, og det kunne vi gjerne ha unngått. Men det er ingen vits i å se seg tilbake. Nå kommer registrene, det blir veldig bra. Og så støtter vi en utvidelse, sier han.

Ap: Har foreslått dette lenge

Hos opposisjonen er budskapet til Høyre-politikerne «velkommen etter».

– Arbeiderpartiet har lenge ønsket et mer fullstendig gjeldsregister. Mange former for gjeld vil ikke synes på skattemeldingen før det har gått opptil to år, sier Åsunn Lyngedal (Ap), som sitter i finanskomiteen på Stortinget, til E24.

Hun viser til at de selv foreslo å inkludere all gjeld i registeret i regjering, og mener Solberg-regjeringen nå ruller ut en mangelfull løsning som i tillegg kommer altfor sent.

– Det er beklagelig at det har tatt seks år med blåblå regjering før vi får et register, det er mange som kunne sluppet gjeld de ikke klarer å betale tilbake hvis det hadde kommet før, mener Lyngedal.

Hun mener regjeringens nye forskrift for forbrukslån, som innføres 15. mai, vil være det viktigste for å stagge forbrukslån-veksten.

– Brudd på denne må få alvorlige konsekvenser for bankene. Det å få et forbrukslån du ikke kan betjene kan ha store konsekvenser for de det gjelder og deres nærmeste.