Sjeføkonom: – Renteøkning kan utløse boligkrakk

Risikoen for boligkrakk øker når renten ikke kan gå lenger ned, mener sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk analyse, Roger Bjørnstad. NHH-professor Ola Grytten mener at hvis vi ønsker en myk landing, bør vi få en korreksjon i boligprisene nå.

Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen pekte tirsdag formiddag på at risikoen for et boligpriskrakk øker.

– Gjeldsbelastningen for husholdningene fortsetter å øke. Gjelden øker mer enn inntektsveksten, selv om arbeidsledigheten øker. Dette er ikke bærekraftig, sa Baltzersen.

Samtidig uttalte han at lav rente kan stimulere låneopptak og eiendomspriser til tross for omslag i økonomien, og at det gir økt risiko for senere krakk.

Korreksjon

NHH-professor Ola H. Grytten mener Baltzersen har helt rett i at dette ikke er bærekraftig.

– På sikt kan dette ikke vedvare. Hvis vi ønsker en myk landing, bør vi få en korreksjon i boligprisene nå, sier Grytten til E24.

– Signaler tyder på at boligprisene skal flate ut, og kanskje gå ned. Men jeg tror ikke på et boligkrakk, sier Grytten.

Samtidig sier han at det er mange usikkerhetsmomenter som gjør det vanskelig å se hvordan boligprisene vil utvikle seg fremover.

– Det er usikkerhet rundt effekten av boligbyggingen og flyktningstrømmen som blant annet gjør det vanskelig, sier Grytten.

HØR FERSK PODCAST: – Lav rente i hele vår levetid

– Begrenset tap

Tirsdag formiddag meldte Finanstilsynet at til tross for lavere økonomisk vekst, økt arbeidsledighet, lavere reallønnsvekst og generelt økt økonomisk usikkerhet som følge av oljeprisfallet, har gjelden til husholdningene fortsatt å vokse sterkere enn inntektene.

Analysesjef for kreditt i Swedbank, Pål Ringholm, mener at dette skjer blant annet fordi det tar tid for bankene å endre atferd. Han viser til at en banksjefs atferd er blant annet styrt av hvor mye man tror man vil tape på utlån.

– Det er høyst begrenset hva bankene taper på boliglån. Det er mindre risiko ved å gi boliglån til privatkunder, enn å låne ut penger til næringslivet, sier Ringholm.

Samtidig forventer han at bankenes utlånstap vil øke fra neste år.

Problematisk

Han mener også at tilgangen på billige lån er problematisk.

– Det faktum at vi har de laveste rentene på 5.000 år, har en lei annenhåndseffekt, og det er at vi risikerer å betale for mye for andre eiendeler som bolig, sier Ringholm til E24.

Sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk analyse, Roger Bjørnstad, mener det er de stadig lavere rentene som holder boligprisveksten oppe.

– Risikoen for et boligpriskrakk øker når renten ikke kan gå lenger ned, sier Bjørnstad til E24.

– Til nå har det vært mulig for husholdningene å bære gjelden takket vare et stadig lavere rentenivå, legger han til.

Samtidig sier han at det er veldig vanskelig å spå sjokk som kan utløse et boligpriskrakk, og da er det det lave rentenivået som overskygger alt.

– Det er først og fremst en renteøkning som kan utløse et boligkrakk, sier Bjørnstad til E24.

Han understreker at det er grunn til å være bekymret.

– Høy gjeldsgrad i husholdningene gjør at et boligkrakk vil bli alvorlig, sier han.

Han legger til at da vil nemlig et antall husholdninger bli «innelåst» i boligen, og ikke kunne selge den uten tap, og det samtidig som de må stramme inn.

– Da vil bedriftene merke en nedgang i salget grunnet lavere forbruk i husholdningene, og slik kan en dyp nedgangskonjunktur starte, sier Bjørnstad.

Samtidig understreker han at en renteøkning ikke vil komme med det første. Det går motsatt vei.

Hovedstyret i Norges Bank vedtok 23. september å redusere styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 0,75 prosent. Hovedstyret uttrykte samtidig at styringsrenten kan bli satt ytterligere ned i løpet av det nærmeste året.

Ved møtet 5. november besluttet hovedstyret å holde styringsrenten uendret. Sentralbanksjef Øystein Olsen opplyste at han ikke ønsket å gå nærmere inn på om sannsynligheten for rentekutt i desember har økt.

Fremstår som sikkert

Bjørnstad forklarer hvorfor gjelden til husholdningene fortsetter å vokse sterkere enn inntektene til tross for lavere økonomisk vekst, økt arbeidsledighet, lavere reallønnsvekst og generelt økt økonomisk usikkerhet som følge av oljeprisfallet.

– Dette med at i usikre tider er det en ting som fremstår som sikkert, og det er bolig. Og for å investere i bolig må man ta opp gjeld. Dette vil være litt i strid med at husholdningene vil være forsiktige i usikre tider. Politikerne har bidratt til denne trygghetsfølelsen, som på mange måter vil være en illusjon, sier Bjørnstad.

Han viser til at boligmarkedet er til stor del overlatt til det frie markedet.

– De verktøyene som finnes er boligskatt og økt boligbygging, sier han.

Men samtidig peker han på at de politiske partiene har sagt at det ikke er aktuelt med boligskatt, og boligbygging stanses av kapasitetsbegrensninger i boligbyggenæringen og tomtemangel.

– Vi står da uten virkemidler til å gjøre noe med boligkarusellen, sier Bjørnstad.