Store konsekvenser av å bomme i selvangivelsen: Tall ført på feil linje
– fikk 665.000 kroner i restskatt

I selvangivelsen til selskapet til Rune Skjoldal fra Bergen ble et tall ført på feil linje, og skatten ble feil. Skatteetaten ville ikke rette feilen, men ga restskatt.

Stor restskatt: Rune Skjoldal fikk restskatt etter at revisoren førte en sum i feil linje i selvangivelsen. Han er oppgitt over Skatteetatens manglende vilje til å høre på argumenter.

Foto: Carsten Pihl
Publisert:,

Gründer. Rune Skjoldal fra Bergen har de siste årene bygget opp sitt eget firma Amundsen som driver med kosttilskudd. Nå går virksomheten greit, men det har ikke alltid vært slik.

– Det tar tid og krever tålmodighet å bygget opp et selskap, sier Rune Skjoldal til Dine Penger.

I 2009 og 2010 måtte Skjoldal gjennomføre en akkord i selskapet og nedskrive aksjekapitalen til null.

Bom i selvangivelsen. På grunn av nedskrivingen ble selvangivelsen for selskapet levert for sent. Da den ble levert, ble gjeldsettergivelsen ikke ført i riktig post i selskapets selvangivelse. Nå startet problemene.

For når den ikke ble skrevet inn, ble selvangivelsen feil. I stedet for null kroner i skattepliktig inntekt som ville vært riktig, ble inntekten nesten to millioner.

Og da skulle Skjoldal og hans firma betalt skatt. Men tallene var altså uriktige. Det var ikke skattepliktige inntekter i firmaet, og i tillegg var det fremførbart underskudd på over 20 millioner kroner.

Les også:Vil ha tryggere behandling av skatteklager

Skjoldal, revisoren og advokatfirmaet hans var i lange diskusjoner med skattemyndighetene for å forklare feilen og få rettet opp skattekravet. De riktige tallene var blant annet sendt inn i regnskapene som vedlegg til selvangivelsen.

Men siden tallene i selvangivelsen ikke var riktige, ville ikke Skatteetaten la nåde gå for rett:

«Skattekontoret er av den oppfatning at det ikke foreligger unnskyldelige forhold», skrev Skattekontoret i sitt vedtak, og mente det var utvist grov uaktsomhet når selvangivelsen ble levert inn.

Skattekontoret mente Skjoldal skulle betale tilleggsskatt på 30 prosent og en ekstra skjerpet tilleggsskatt på 15 prosent – til sammen over en million kroner.

Klaget, fikk tilleggskatten ned. Etter en klagerunde til Skatteklagenemnda frafalt Skattekontoret kravet på de ekstra 15 prosentene i tilleggsskatt, men 30 prosentkravet bestod, til Rune Skjoldals store fortvilelse:

– Her har vi forsøkt å gjøre alt riktig, og så får en slik liten skrivefeil en så stor betydning, sier han til Dine Penger.

Skjoldal fastholder at verken han eller revisoren har forsøkt å lure noen, og har bidratt til å oppklare feilen. Siden det ikke var noe skatt som skulle betales det året, synes han det er rart at Skatteetaten så hardt holder fast på at det skal idømmes tilleggsskatt:

– Her har ingen tjent på det, så jeg skjønner ikke hvorfor de da forsøker å straffe noen. Det er lett å gjøre feil i en hektisk hverdag. Vi har forsøkt å rette opp alt og forklare det vi har gjort, sier Skjoldal.

Han synes ikke restskatten står i forhold til det som faktisk har skjedd, og er overrasket over at Skatteetaten har vært mer opptatt av å gi tilleggsskatt enn å få på plass riktige tall i skatteoppgjøret:

– Det er som å ha fått en million i bot for å ha gått på rødt lys, sier han.

I dette tilfellet hadde Skjoldal hell uhellet fordi det var revisor som gjorde feilen. Dermed ble restskatten dekket av revisors ansvarsforsikring. Men Skjoldal mener hele saken viser at regelverket ikke praktiseres riktig.

– Vi har brukt veldig mye tid og krefter på å løse en sak der alle tall lå i dagen. Det kan da ikke være slik det skal være, sier han til Dine Penger.

Les også: Avslo skatteklager uten å lese klagene

Krevende balansegang. Skatteetaten vil ikke uttale seg om enkeltforhold, men fungerende kommunikasjonssjef Anette Bjerke påpeker på generelt grunnlag at kravet om at alle opplysninger skal gis er viktig:

Anette Bjerke, fungerende kommunikasjons-direktør i Skatteetaten

Foto: Baard Brinchmann

– Her har vi en krevende balansegang. Vi kan ikke ta lett på at det gis feil opplysninger, da undergraver vi prinsippet om opplysningsplikt. Samtidig må vi jobbe aktivt for å gjøre det enkelt å handle riktig, slik at de som mener å gjøre det rett, får dette til, sier hun til Dine Penger.

Bjerke forteller at det stort sett bare er skrivefeil som kan unnskyldes i slike tilfeller:

– Skattesystemet vårt bygger på at det er skattyters plikt å gi korrekte og fullstendige opplysninger i selvangivelsen slik at vi kan beregne riktig skatt.

– Når en skattyter har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger i en post i selvangivelsen, må vi først vurdere om det er en skrivefeil, så sjekke om det er gitt korrekt informasjon i skjemaet som hører til den konkrete posten, og se om det er unnskyldelige grunner til at skattyter ikke har gitt riktige opplysninger, sier fungerende kommunikasjonsdirektør i Skatteetaten Anette Bjerke.

Skatteekspert: – Oppsiktsvekkende og sterkt urimelig

Advokat og skatteekspert Per-Ole Hegdahl i Norges Autoriserte regnskapsføreres forening er ikke imponert over Skatteetatens behandling i denne saken.

Per-Ole Hegdahl, advokat i NARF mener Skatteetaten her så fort kunne funnet feilen at de kunne ryddet opp på en enkel måte.

Foto: Espen Sturlasson

– Denne saken er i det minste oppsiktsvekkende og sterkt urimelig i resultatet, sier Hegdahl til Dine Penger.

Han mener at Skattetaten i denne saken har lett mer etter grunner for å ilegge tilleggsskatt enn å oppklare saken:

– Jeg mener det i dette tilfellet ville vært rimelig og mer korrekt å se hen til skattyters vanskelige situasjon med underskudd over mange år og derpå følgende gjeldsettergivelse. Da kunne de med henvisning til disse forholdene hatt forståelse for skattyters vanskelige situasjon og derfor diskutert unnskyldelige grunner i sine vedtak, sier Hegdahl.

Hegdahl mener at Skatteetaten kunne tatt en titt i regnskapene som var sendt inn og dermed fort funnet ut av feilen som var gjort.

– På denne måten kunne Skatteetaten kommet til at tilleggsskatten fortrinnsvis burde bortfalle fremfor å sette fokus på om alle opplysninger objektivt sett var riktige eller ikke kun i selvangivelsen.

Følg Dine Penger på Facebook!

Her kan du lese mer om