Slik unngår du arvestrid

Så mye som hver fjerde nordmann har opplevd varig konflikt i familien på grunn av arveoppgjøret. Her er ekspertenes beste råd.

GODE VENNER I ARVEOPPGJØR: Søsknene i familien Thomassen diskuterte arven med faren da han var i live. Det ble bestemt at Lena Kristine Thomassen (t.h.) skulle arve huset. Her er hun sammen med datteren Signe Anida og søsteren Merete Hansen. De andre søsknene, Stein Arne Thomassen og Solrun Eriksen var ikke til stede da bildet ble tatt.

Foto: FREDDY LUDVIK LARSEN.
Publisert:

Det kommer frem i en landsrepresentativ undersøkelse utført av Ipsos MMI for DNB.

Undersøkelsen viser også at kun 1 av 10 utarbeider testamente.

Ifølge forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB er det en vanlig «felle» at man ikke snakker om arven før man faller fra.

Snakk om det! – Da er det ofte slik at man utsetter diskusjonen – og problemene. Når det er snakk om fordeling av verdier vil det uansett bli noen diskusjoner. Derfor råder jeg folk til å ha avklart mest mulig på forhånd. Det vil si å snakke om det, og å få mest mulig skriftlig. Er det ikke avklart skriftlig er det lett å gå tilbake på ting i etterkant, og da kan det oppstå konflikter, sier Sandmæl.

Advokat og partner Randi Birgitte Bull i Bull & co. advokatfirma AS mener det er viktig at familier bruker tid i ferien på å snakke om, bli enige om og komme frem til løsninger alle kan være fornøyd med når det gjelder fordeling av arven.

– Erfaringsmessig vil det lettere skape konflikt i etterkant hvis foreldrene lager et testamente uten å involvere barna, sier Bull.

Les også på Dine Penger +:Unngå arvekrangel om hytta

Skilsmisse forvansker. En vanlig kilde til konflikt er ifølge Bull når foreldrene er skilt, og foreldrene senere gifter seg på nytt.

– Når foreldrene senere dør og arven da skal fordeles, opplever vi ofte at barna fra første ekteskap kanskje føler det slik at det at den nye ektefellen blir tilgodesett med arv gjør at de selv arver mindre.

Men hvis foreldrene er gift og den ene faller fra, vil gjenlevende ektefelle som oftest velge å sitte i uskiftet bo med barna. Hvis gjenlevende ektefelle ønsker å gi gaver eller forskudd på arv til en av barna, kan det oppstå konflikt mellom barna. Gjenlevende vil bare ha adgang til å gi gaver eller forskudd på arv fra uskifteboet hvis alle barna får like mye eller de barna som ikke får, samtykker i at de andre barna får gave/forskudd på arv, forklarer Bull.

– Vi opplever regelmessig at det oppstår konflikt mellom barna dersom noen mener at de har fått mindre enn sine søsken.

Ektefeller har etter loven krav på en fjerdedel av arven.

– Ektefellens arverett kan begrenses til 4G (G= folketrygdens grunnbeløp), under den betingelsen at den andre ektefellen er gjort kjent med dette før vedkommende dør. Det er da viktig å sikre bevis for at den andre ektefellen har fått kunnskap om dette. Denne muligheten benyttes ofte dersom vedkommende ønsker å prioritere egne barn med arv. Dette er ganske vanlig praksis, sier Bull.

Les også:Nå kan du si hva du mener om det nye arvelovsforslaget

Ømtålig tema. Også Bull mener mye kan løses ved å snakke sammen:

– Har man en fornuftig dialog vil det kunne redusere konfliktene som kan oppstå, sier hun.

– Er arv noe mange synes er ubehagelig å snakke om?

– Ja, det er mange som synes det er det. Det er ubehagelig å snakke om at man skal dø. De som ender opp med mindre enn forventet kan føle seg krenket, og det setter i gang mange vonde og vanskelige følelser hos folk, sier Bull.

– Hvem er det vanligvis som kommer i konflikt?

– Det vanligste er nok at det oppstår konflikt mellom avdødes særkullsbarn og avdødes nye ektefelle. Dette gjelder også særlig der hvor avdøde og den nye ektefellen har felles barn. Vi ser da at det ofte kan bli konflikt mellom særkullsbarna og halvsøsknene og den nye ektefellen. Felles barn har ofte felles interesser i disse situasjonene. Vi ser også ofte at søsken kommer i konflikt i forbindelse med forskudd på arv, for eksempel ved at en har fått overta hytta og fordeling av hytte, sier hun.

Les også på Dine Penger+:Arveavgiften er borte – men ikke helt fritt frem

Urettferdig. Advokat Karianne Listerud i Huseiernes Landsforbund mener det beste er å snakke med barna om arv, og de verdiene man sitter på.

– Ved fordeling av store verdier, ofte eiendom, kan det bli en skjev fordeling dersom foreldrene ønsker å beholde eiendommen i familien. Foreldre og barn bør derfor snakke om arvefordelingen før foreldrene dør, i tillegg til at foreldre kanskje også bør sette opp et testament hvor de forklarer hvordan de ønsker at arvefordelingen skal skje. I enkelte situasjoner kan det ikke bli 100 prosent rettferdig, og hvis man er klar over dette kan situasjonen bli lettere å håndtere, sier Listerud.

Slik slapp søsknene arvekrangling

Faren til søskenflokken Thomassen fra Alta tok opp det vanskelige temaet arv mens han ennå var i live. Det er de voksne barna glade for i dag.

– En stund etter at pappa ble syk begynte han å snakke om at han ønsket å gjøre opp huset. Han ville at arveoppgjøret skulle skje i fredelige former og var opptatt av det ikke skulle bli noe krangling, forteller datteren Lena Kristine Thomassen til VG.

Det var moren til Lena som hadde eid huset, det hadde vært i hennes familie og sto i hennes navn, men da hun døde ble faren sittende i uskiftet bo.

– Huset var det i boet som hadde størst verdi, og han ville ha det oppgjort mens han levde, sier Thomassen.

Sammen med søsteren Merete Hansen og broren Stein-Arne Thomassen, satte faren seg ned «i alminnelighet» for å diskutere hvordan de best kunne gjøre opp – når han etter hvert gikk bort.

– Det var en felles enighet om at jeg skulle overta barndomshjemmet og holde det i familien. Så ble det bestemt at jeg skulle få huset til en rimelig pris, under markedspris, og at jeg kjøpte ut mine søsken, sier Lena Kristine.

Hun forteller at halvsøster Solrun Eriksen ikke var en del av denne prosessen, men at hun og faren snakket om det, og hun visste hvorfor det ble sånn.

– Jeg respekterte de valgene som ble tatt. Pappa og mine søsken la det opp på en redelig måte og jeg var med i fellesskapet da vår fars andre midler og eiendommer skulle gjøres opp, sier Solrun Eriksen til VG.

Familien kontaktet advokat og fikk avtalen de var blitt enige om formalisert.

Lena Thomassen vil gi følgende råd til andre for å få en god arvedeling:

– Lag en ekteskapsavtale dersom det er mine og dine barn i familien, tinglys viktige avtaler og tør å ta praten med dine arvinger før det er for sent. Det kan trolig spare familien for vanskelige konflikter i etterkant av en trist død, råder Lene Thomassen.

Nye arveregler

Fra og med 1. januar 2014 kan man gi bort så mye man vil – og til hvem man vil, uten at mottagerne må betale arveavgift.

Dersom formuen din er høyere enn 357782 kroner, reduseres stipendandelen din fra Lånekassen.

Dersom du som arvemottaker i fremtiden selger boligen/eiendommen du har arvet, vil du måtte skatte av differansen mellom eiendommens inngangsverdi og salgsverdi. Dette gjelder ikke dersom du selv har bodd i boligen ett av de to siste årene, eller dersom eieren har brukt fritidseiendommen fem av de siste åtte årene. Dersom du overfører beløp større enn to ganger grunnbeløpet til personer under 18 år, vil Fylkesmannen forvalte pengene, dersom ikke andre er spesifisert som forvaltere. Dette må gjøres når gaven gis og kan ikke endres i etterkant.

Grunnbeløpet er for tiden 85 245 kroner og endres 1. mai hvert år.

Kilder: Nordea, Lånekassen, Nav og Skattebetalerforeningen

Skatt på arv

Gevinstskatt: Arver du en bolig og selger den senere, må du betale 27 prosent skatt av gevinsten, noe som fort kan bety en million kroner i skatt. Men flytter du inn i den arvede boligen, kan det bli null skatt når du selger.

Formuesskatt: Du må betale 1 prosent i skatt av all formue du har over 1 million. Har du 2 millioner i formue, må du altså betale 10 000 kroner i skatt. Det blir 100 000 kroner i skatt på ti år. Gir du bort en halv million kroner til barna dine, reduserer du samtidig skatten din med 50 000 kroner over ti år.

Dine pengers arveråd

■ Lag egne spilleregler for hvordan arven skal fordeles før du tenker på hva den enkelte skal arve. Spillereglene må være så rettferdige at alle parter skal kunne akseptere det.

■ Få en verdivurdering av verdifulle ting som for eksempel hus, hytte, båt etc.

■ Vurder om arvingene dine ønsker å kjøpe for eksempel hytta, og lag en intern budrunde med utgangspunkt i en snittsum fra verdivurderingen. Hvis en av arvingene ønsker å kjøpe til snittprisen kan de andre by over slik at høyeste bud vinner.

■ Hvis ingen av arvingene vil betale snittprisen, bør eiendommen selges i markedet, slik at salgssummen til slutt fordeles på arvingene.

■ Å skrive testamente kan i noen tilfeller være klargjørende, mens det også kan skape en konflikt.

Her kan du lese mer om