Kristel (25) sparte 10.000 i måneden - kjøpte leilighet uten hjelp

Stadig flere unge boligkjøpere må ha hjelp når de skal kjøpe egen bolig. – Foreldre er med på å hause opp boligprisene, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl.

SELVDISIPLIN: Kristel Maria Mendoza oppfordrer andre unge boligkjøpere til å være nøye med sin egen sparing.

SELVDISIPLIN: Kristel Maria Mendoza oppfordrer andre unge boligkjøpere til å være nøye med sin egen sparing.

Privat
Publisert:,

I en tid der boligprisene er presset, har også det å finansiere bolig på egen hånd blitt vanskeligere. Andelen foreldre over 50 år som har hjulpet barna inn på boligmarkedet, har vært jevnt stigende de siste årene, og i Finans Norges husholdningsundersøkelse for 2014 svarer 43 prosent at de har hjulpet barna.

For Kristel Maria Mendoza var det ikke aktuelt å få hjelp da hun skulle kjøpe sin første bolig. 25-åringen satte seg konkrete mål for å skaffe seg egenkapital.

– For to år siden satte jeg meg et mål om å spare 10.000 kroner i måneden i et helt år. Jeg holdt meg unna fristelser, kjøpte nesten alt av nye klær på loppemarked, satte opp et matbudsjett og tenkte nøye gjennom prioriteringene mine, forteller hun.

Kristel jobber som sykepleier på Lambertseter. Med ekstravakter på sykehjemmet og strengt budsjett nådde hun målet om å kjøpe seg bolig helt uten hjelp fra foreldre eller andre.

For et par uker siden ble hun stolt eier av en leilighet på Lambertseter, ikke langt unna arbeidsplassen.

STOLT FØRSTEGANGSKJØPER: Kristel fortalte sine venner på Facebook at ingenting er umulig.

Skjermdump

Både beliggenhet og pris var viktige faktorer da Kristel skulle finne leilighet.

– Da jeg skulle se etter leilighet, visste jeg at jeg kunne få noe større og rimeligere på Grorud eller Romsås, men jeg tenkte på mine verdier og hvor viktig et godt nærmiljø er for meg. Jeg tror det er viktig at man tenker på å få en rimelig bolig, men samtidig tenker på at man skal trives i området der boligen ligger, sier Kristel.

Annonsørinnhold

At Kristel hadde vært flink til å spare jevnt de to årene før hun søkte om lån fra banken, hadde stor betydning for hennes boligkjøp.

Etter å ha spart opp 185 000 kroner, fikk hun et lån til 1,5 millioner kroner.

– Jeg søkte om et lån som var større enn det jeg hadde egenkapital til. Da leiligheten jeg hadde sett meg ut på Lambertseter ble lagt ut for salg til 1,7 millioner kroner, ringte jeg banken og ba om å få dekning for hele lånet. Banken hadde sett på sparingen og selvdisiplinen min og sa at jeg ble unntaket for regelen. De så på den målrettede sparingen min de siste årene, og mente jeg kom til å være i stand til å tilbakebetale lånet, forteller hun.

Les også

Tusenvis av studenter i boligkø i hovedstaden

Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

DNB

– Kan være brutalt å stå alene

Nå som Kristel har lyktes med boligkjøp er hun svært fornøyd med situasjonen, men hun forteller at det har vært vanskelig.

– Vi lever i et samfunn der det er vanskelig å stå alene som singel og skulle skaffe seg noe på egen hånd. Det har vært viktig for meg å være selvstendig og å ikke gå tomhendt inn i fremtiden uten noe eget. Jeg synes det er synd at det er vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet alene.

Den unge boligkjøperen synes det er synd at markedet har gjort mange unge avhengig av foreldre for å kjøpe bolig, men er ikke i tvil om at de som har mulighet til å få hjelp av foreldrene sine, er heldige.

Unge må vite mer om privatøkonomi

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB synes det er skremmende at skolen ikke lærer de unge mer om privatøkonomi.

– Med krav om 15 prosent egenkapital er det vanskelig for unge å komme inn på boligmarkedet alene. I tillegg tror jeg uvitenheten om dette egenkapitalkravet setter en demper for barnas egentlige sparepotensial, sier Sandmæl.

Forbrukerøkonom i Storebrand, Kristina Picard.

Bo Mathisen

Hun mener regjeringen burde vurdere flere tiltak som kan få de unge inn på boligmarkedet, blant annet gjennom å øke beløpsgrensen for boligsparing for ungdom (BSU). I tillegg mener hun både skole og foreldre må forberede de unge på hva som skal til for å kjøpe seg bolig, slik at de ikke trenger å være avhengig av foreldrene.

Sandmæl sier at foreldrene er med på å skape et mer presset boligmarked.

– Foreldrene er med på å hause opp boligprisene. Hvis barna hadde stått på egne ben, ville de fleste vært nødt til å bremse mer i budrunden, men med foreldre i ryggen er det nok noen som gasser på mer enn de ellers ville gjort.

Les også

Forbrukerrådet ber boligbyggere slutte å sutre

Foreldre må stille krav

Forbrukerøkonom i Storebrand, Kristina Picard, mener også foreldrene bør tenke gjennom konsekvensene av bolighjelp på lengre sikt.

– Undersøkelser viser at en del foreldre angrer på bolighjelp til barna. Har foreldrene flere barn, bør de for eksempel tenke gjennom om de klarer å hjelp alle barna like mye, sier hun.

Picard tror også at den høye terskelen for å komme inn på boligmarkedet, kan være med på å øke forskjellene i samfunnet.

– Det er uheldig når det er foreldrenes økonomi som avgjør hvem som kommer tidlig inn på boligmarkedet. Et slikt system kan bidra til å bevare økonomiske forskjeller, sier Picard.

Les også

Irritert over matvarer som endrer pris i kassen? Nå må kjedene rydde opp

Les også

Forbrukerrådet ber boligbyggere slutte å sutre

Les også

Sommerhett boligmarked: Meglere melder om kuppeboom

Annonsørinnhold