Slik sparer du best til pensjon

De fleste ønsker å spare opp ekstra til de blir gamle. Sjekk ekspertenes beste råd for hvordan du bør spare gjennom livet.

Klar for god alderdom: Med litt ekstra på bok er man klare for en fin alderdom. Her ser du hvordan du kan spare opp.

Foto: NTB/Scanpix
Publisert:

Kutt gjelden! Hvis du har et høyt boliglån er nedbetaling av gjelden din den beste og tryggeste sparingen.

For det er først når du har kvittet deg med en del gjeld, og kan leve greit med det du har igjen, at du bør begynne å tenke på aksjefond når du er klar for å ta en risiko.

– Når du er ung og i etableringsfasen er det viktig å nedbetale gjeld. Det er en veldig god og trygg form for sparing, og kombinasjonen avkastning sammen med null risiko slår annen sparing i rentemarkedet, sier spareekspert Øyvind Røst i Dine Penger.

Velg indeksfond. Du bør først vurdere sparing i aksjefond når gjelden din er på et komfortabelt nivå:

– Når man er brukbart etablert vil det være viktig å spare mer langsiktig til du blir eldre. Den beste sparingen da vil være sparing i aksjefond. Det vil da være mest fordelaktig å investere i et globalt indeksfond, råder Røst.

– Dette er fond med lavere kostnader enn andre typer fond, og som har god spredning. Det vil si at det er litt mindre risiko for at det du velger å satse på vil gå dårlig, og du er ikke avhengig av om forvalteren av fondet er dyktig eller ikke, sier spareeksperten.

Tall fra Nordea viser at 60 prosent av nordmenn sparer fast hver måned, mens 16 prosent av oss bare sparer av og til.

Røst mener nordmenn er blitt flinkere til å spare de siste årene:

– For eksempel ble flere nordmenn sittende med aksjefondene sine gjennom finanskrisen – det var veldig bra. Likevel er vi fortsatt litt for mye «enten, eller», det vil si at mange bare sparer i bank og er redd for å ta risiko, mens de som aksepterer risikoen, tar altfor høy risiko. Mange vil ha superavkastning og bli rike, og velger derfor risikable aksjer. Det gjelder å finne en god kombinasjon av langsiktig sparing og noe risiko, sier Røst.

Lag budsjett! Forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea trekker frem at den største delen av nordmenns formue er plassert i bolig, men at nedbetaling av boliglån ikke bør være den eneste formen for sparing.

Forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea peker på at når sparemålet er langt fremme, for eksempel pensjon, kan vi ta en høyere risiko på investeringene våre. Svingninger underveis betyr mindre når tidshorisonten er lang.

Foto: Nordea

– Sett opp et budsjett for økonomien din. Når alle utgifter er trukket fra vil du se hva som er ditt sparepotensial. Hvis du er litt usikker, så begynn med 500 eller 1000 kroner som automatisk trekkes fra kontoen din. Mange vil oppleve at de ikke merker det på økonomien sin. Da kan man gjerne øke beløpet når man ser at man klarer seg fint uten disse pengene, sier hun.

Dine Penger anbefaler å ha en likviditetsreserve på 1–3 månedslønner, eller 10.000 til 200.000 kroner. Dette bør stå trygt på en bankkonto med frie uttaksmuligheter, eller være disponibel kreditt på et fleksilån.

Røst i Dine Penger mener mange nordmenn er varsomme overfor å investere i aksjefond:

– Mange privatpersoner kjøper ukritisk det bankene og finansnæringen helst vil selge, men de tenker ofte først på egen profitt før kundene. Uansett hva du skal kjøpe kan du ikke bare høre på selgeren. Vær kritisk, og start sparingen via et aksjefond. Risikoen med langsiktig sparing i aksjefond til alderdommen er mye mindre enn aksjefondssparing på kort sikt, råder Røst.

Se liste over anbefalte aksjefond nederst i saken!

Christine Warloe er enig, og peker på at det er viktig å være langsiktig:

– Ikke bli fristet til å time markedet. Å selge når markedet har gått ned og kjøpe når kursene går opp er en sikker måte å tape penger på, sier hun.

Sjekk hvor mye du kan spare

Forutsetninger: I beregningene er det lagt til grunn en forventet årlig avkastning på 8 prosent, dette forutsetter sparing i aksjemarkedet. Dette vil innebære svingninger, derfor anbefales minimum fem års horisont for denne type sparing. Tallene er før skatt, og ikke inflasjonsjustert.

Før du starter

Før du begynner med langsiktig sparing, bør du:

■ Betale ned forbrukslån og kredittkortgjeld. Frys avdragene på boliglånet for å prioritere gjelden med høyest utlånsrente.

■ Spare opp to månedslønner – eller minst 20 000 kroner – som buffer mot uforutsette utgifter. Denne reserven bør stå på en bankkonto uten bindingstid, med god rente og frie uttak – eller være disponibel kreditt på et fleksilån.

Dine beste spareråd etter alder

30–50 år (par med barn)

Dere må:

Fortsett nedbetaling av lån. Å betale ned på lånet gir dere en direkteavkastning som er lik renten på lånet. Normalt er renten på lån høyere enn renten på bankinnskudd, det betyr at det er mer lønnsomt over tid å betale ned på lån enn å putte pengene i banken.

Hvis dere kutter løpetiden på et boliglån på 2 millioner kroner fra 25 til 20 år, sparer dere cirka 84.000 kroner i renter og gebyrer etter skatt og inflasjon, som du ellers måtte betalt banken, med utgangspunkt i en lånerente på 5 prosent og inflasjon på 2,5 prosent gjennom hele løpetiden.

Fleksilån. Hvis boliglånet er innenfor 75 eller 60 prosent av boligens verdi, er fleksilån et produkt du bør vurdere – om du ikke allerede har det. Spesielt dersom dere ønsker å bruke nedbetaling av lån som spareform. Med fleksilån får dere en låneramme som normalt er på 60 eller 75 prosent av boligens verdi.

Dere bør:

Start sparing i aksjefond. Nå som dere har ferdigetablert dere og eventuelt fått barn, er det viktig å komme i gang med aksjefondssparingen. Start månedlige spareavtaler som går av seg selv.

■ Et månedlig sparebeløp på 500, 1000 eller 2000 kroner er overkommelig for mange. En spareavtale i aksjefond behøver ikke nødvendigvis bare være langsiktig sparing til pensjon. Det kan også være sparing til fremtidig hyttekjøp, bilkjøp, eller sparing til barn.

50+

Øk sparingen i aksjefond. Du bør spare mer i aksjefond enn du bruker til nedbetaling av gjeld når du er ferdig etablert i boligmarkedet og gjelden er komfortabel.

Når du nærmer deg pensjonsalder:

■ Bruk lønn, alderspensjon og eventuell AFP til å spare. Pensjonsreformen gjør det mulig å starte uttak av pensjon allerede fra 62 år forutsatt at pensjonsopptjeningen er stor nok. Sammen med AFP (avtalefestet pensjon) og eventuell tjenestepensjon kan årsinntekten bli høy hvis du fortsetter å jobbe til du er nærmere 70 år.

■ Nedbetal gjeld mens du jobber – lån penger som pensjonist. Når det er kort tid til du skal bruke pengene bør risikoen reduseres. Bruk mesteparten av din sparekapasitet til å nedbetale gjeld. Arver du penger nær pensjonsalderen bør du prioritere å nedbetale gjeld. Blir du uansett gjeldfri med ordinær nedbetalingsplan før du går av med pensjon, kan du sette en del av arven i aksjefond.

■ Selg deg gradvis ut av aksjefond over flere år for å redusere risikoen for å selge på et tilfeldigvis svært dårlig tidspunkt. Bruk gjerne uttaksavtaler som flere fondsforvaltere tilbyr.

Når du er blitt pensjonist:

Fortsett å spare i aksjefond. Du bør fortsatt spare i aksjefond i begynnelsen av pensjonstilværelsen, men du bør spare mindre enn før. Du skal snart bruke pengene, og risikoen bør reduseres. Du kan stoppe spareavtalene i aksjefond helt når du er rundt 70–75 år om du ikke sparer til arvingene.

■ Selg deg gradvis ut av aksjefond over flere år for å redusere risikoen for å selge på et tilfeldigvis svært dårlig tidspunkt. Bruk gjerne uttaksavtaler som flere fondsforvaltere tilbyr.

Kilde: Dine Pengers spareskole

De beste aksjefondene

Finn ditt fond: Du kan finne gode aksjefond med Dine Pengers fondskalkulator her.

Følg Dine Penger på Facebook!

Her kan du lese mer om