Her er strømmen billigst - og dyrest

I kommunen til familien Kjerland Kongestøl betaler man over 17.000 kroner mer i året for strømmen enn i kommunen hvor familien Eikefet bor.

Familien Kjerland Kongestøl bor i Fitjar, hvor strømmen er dyrest i landet.

Her får du oversikt over hvor dyr strømmen i din kommune er sammenlignet med andre kommuner.

Med to voksne og seks store barn i husholdningen er strømforbruket formidabelt for Fitjar-familien.

5000 på én måned

I går fikk Linda Kjerland strømregningen for desember. I løpet av én måned betaler familien 5000 kroner for strømmen.
Halvparten er nettleie, som utgjør 59,39 øre per kilowatt time.
- Det hjelper lite å bytte strømleverandør, det er nettleien som gjør vår strøm så mye dyrere, sier Linda Kjerland.
I et treetasjes hus fra 1995 bor til tider to voksne og seks barn mellom 12 og 20 år.
- Det er vanskelig å spare veldig mye. Vi skal ikke fryse her, og med så mange mennesker blir det mye oppvask og klesvask. Du kan ikke nekte noen å dusje, sier hun.

LES OGSÅ:

Fikk 30 prosent dyrere strømregning

Billigst i landet

Familien Eikefet har Norges billigste strøm i Modalen.
Strømregningen skaper liten hodebry for småbarnsfamilien.
- Alle i Modalen har en fast strømpris fra det lokale kraftlaget, og den er ikke så høy, sier Kjetil Eikefet.
Tobarnsfamilien bor i en godt isolert bolig fra 2007, og har et årlig forbruk på rundt 25.000 kilowatt timer.

Har du fått, eller venter du en stor strømregning? Ta kontakt med Dine Pengers journalist

.

- Trenger ikke sløse

- I tillegg til strøm, fyrer vi med ved. Vi trenger jo ikke sløse med strømmen, regningene skal likevel betales.
Kraftselskapet i Modalen leverer ikke på kraftbørsen, og innbyggerne i kommunen nyter samme strømpris uansett vær.
- Det er en premie vi får for å bo her i bushen, sier Eikefet spøkefullt.

LES OGSÅ:

Enova og Statnett: Spar på strømmen nå

Økte i 2003

I 1998 var strømprisen i Norge på gjennomsnittlig 16,2 øre per kilowattime - pluss moms, elavgift og nettleie. En leilighet med årsforbruk på 20.000 kilowattimer slapp unna med litt over en tusenlapp i måneden til strøm.
Denne saligheten varte til strømkrisevinteren 2002-2003, hvor prisene i 2003 skvatt opp til over 40 øre på årsbasis.
Den gamle, lave strømprisen kom aldri tilbake.

33 prosent økning

På 2000-tallet har faktisk strømprisen steget 17 ganger mer enn alt annet vi bruker penger på. Strømmen denne vinteren er 33 prosent dyrere enn i fjor.
Samtidig er kraftselskapenes overskudd enorme. For hver krone produsentene brukte på å produsere strøm for vanlige folk i 2010 har de tjent 4,38 kroner, melder NRK Trøndelag.

LES OGSÅ:

Kvitt deg med «strømtyvene»

Topper

Ny topp på over 40 øre kom i 2006, som toppet seg på nytt i fjor, med nokså rådyre 46,8 øre per kilowattime - på årsbasis. Strømprisen var på ti år blitt treganger så høy.
Dette er engrospriser - i tillegg kommer nettleie, avgift, og moms.
Det er ikke mye på kostnadssiden til strømselskapene som forklarer prisøkningen.

Tredobbel pris

Kraftselskapene vil ikke opplyse hvor mye det koster å produsere kraften.
Men en sentral kostnad er prisen på konsesjonskraft. NRK Trøndelag har sett på utviklingen. Prisen var 10,8 øre i 2000. I fjor var den 10,3 øre.
Justert for den generelle prisstigningen skulle konsesjonskraftprisen vært 13,2 øre. Reelt sett har kostprisen på elkraft sunket med 21,9 prosent. Mens prisen du må betale, er tredoblet.

LES OGSÅ:

Frykter «monstervinter»

Høyere overskudd

Et av de forholdene som har endret seg, er at kraftselskapene stadig får høyere overskudd, som tappes av staten og kommuner i form av utbytte.
NRK Trøndelag har beregnet at kraftprodusentene har en avanse på gjennomsnittlig 400-435 prosent.
Det baserer seg på en kostpris på 10,68 øre og en årsmiddelpris på såkalt Elspot på 43,3 øre for Oslo og 46,3 øre for Trondheim.

Gullreserve

Et forhold som blir fremholdt som årsak til prisstigningen i fjor, er at det var knapphet på strøm, og kraftselskapene holdt igjen vann i fjellet.
Nå mener den norske energilovens far at noe kan gjøres for å forhindre krisepriser. NHH-professor Einar Hope (73) er av verdens fremste eksperter på kraftøkonomi. Han mener norske kraftmagasiner burde ha en gullreserve som ble betalt av Staten.
- Vi kan tenke oss at kraftselskapene selger seg for mye ned, og feilberegner beholdningen sin slik at vi ikke har nok vannkraft når vi får en tørr og kald vinter. Da vi hadde en slik situasjon i 2002-2003, var det forslag framme om å nekte kraftselskapene å selge seg ned under visse nivåer. Dette forslaget ble lagt til side, sier Hope.

LES OGSÅ:

Slik fyrer du billigst

Vannreserve

Nå har han vært med på å utrede et nytt forslag:
- Jeg tror vi heller bør gjøre det slik at kraftselskapene vil kunne se seg tjent med å holde igjen en reserve av vann i fjellet. Denne reservevannkraften må da betales til kraftselskapet når vi ser oss nødt til å tappe av denne reserven. For eksempel kunne Statnett ivareta en slik ordning. Ordningen vil kunne virke slik at det ikke ville lønne seg for kraftselskapene å selge unna kraften for kortsiktig gevinst, sier Hope.